Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Arbeiderboliger ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8
(1891): Jordbruk og fedrift 86617 (161049), skogbruk
14 634 (9 921), fiskeri 10 491 (15 203), håndverk og indu
stri 162 138 (107 109). Arbeiderbeskyttelse omhandles i lov
av n/7 1919. En arbeiders kapitalverdi har været regnet tit
ca. 50 000 kr., når ,det spørres om det utlegg man kan gå til
for å spare en mann. 9 timer ansees som iden mest økono
miske arbeidstid pr. dag.
Arbeiderboliger spiller en viktig rolle ved plawleggelse
av nye bedrifter. Best en, høist to-familiehus, idet man ikke
sparer så meget ved større hus, som må være relativt tyngre
bygget, at det opveier ulempene.
Arbeidere og arbeidslønn. Fra 1897—1918 steg arbeider
antallet i industrien fra 70 000 til 139 000 og arbeidslønning
gene fra 46 til 338 mill. kr. Samtidig steg landets samlede
inntekt fra 386 til 2 827 miH. Riksforsikringsstatistikken om
fattet i 1910 6 605 bedrifter med 100 942 årsverk og
97 788 000 kr. i arbeidslønn. For 1921 var tallene resp. 8 520,
91 102 og 412 284 000. I 1920 var antall arbeidere fordelt på:
Bergverk og hyttedrift 5 308; stenbrudd, torv, is 9 729; me
tall og maskinindustri 53 372; kjemisk industri 11 080; pro
duksjon av lys, kraft, varme 5 925; tekstil 15 510; papirindu
stri 18 281; lær, gummi 3 085; trevareindustri 39 171; næring
og nydelsesm. 27 286; bekledning og toalett 50 110; grafisk
6 830; kommunikasjons og byggeindustri 60 480; uopgitt 146.
— Av salgsverdien regnet man i Sverige i 1913 som gående til
arbeidslønn (ex. adm.): i stenbrudd 80,8 %, torvstrøfabr.
57 %, kullgruber 55,6 %, brenntorvfabr. 54,3, kniv og låse
fabr. 39,9, jernmalmgruber m. anrik. 37,4, glassindustri 30
—40, møbelfabr. 35,7, jernstøperi 34, boktrykkerier og bin
derier 32,4 % for hver, jernverk 19,4, sagbruk 16,7, store
bryggerier 16,4, cellulosefabr. 14, margarinfabr. 3,6, møller
2,2, destillasjon 0,7. — Forskjellen på daglønnen i 1914 og
24 i Norge:
Dagsfortjeneste i kr.
Stigning i %
1914 Februar 1Q24
4,66 12,90 176,8
Vor eksportindustri
Industri forøvrigt
Håndverk . . .
4.57 13,26 190,2
14,54 152,0
5 77
9,4 Siden 1919 8 timer
Arbeidstid, daglig timer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
