Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Elektrisitet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
elektrisitet i beholderens vegger, idet luften i og utenfor
danner «veggene» for den. Likesom man kan sammenpresse
luften, så den sprenger veggene, kan man øke den elektriske
spenning, så den gjennembryter en luft eller annen vegg.
Strømmen flyter fra det høiere, potensial (positive pol) til
det lavere, den utbrer sig også fritt i rummet som bølger.
Elektrisk strøm fremkommer når den elektriske likevekt for
styrres enten ved kjemiske krefter (galvaniske batterier)
eller magnet-elektriske krefter (dynamomaskiner). Når
den kjemiske energi i galvaniske eller thermiske elementer
utløser den elektriske, erholdes en jevnt flytende strøm, som
kan sammenlignes med en strøm av trykkluft i en rørled
ning. De største elektrisitetsmengder frembringes ved at
elektriske ledere — kobberspiraler — utsettes for skiftende
magnetiske krefter, som «induserer» strøm. Dette skjer ved
at spolen beveges (roterer) forbi magnetpoler (magnetisk
felt). Herved opstår en strøm som svinger mellem positive
og negative verdier, den såkalte vekselstrøm; pulserende
strøm er en mindre heldig betegnelse. En hel omdreining
av maskinen gir en ’«periodje». Antall perioder pr. sekund
kalles «frekvens». Perioden fremstilles grafisk som en sinus
kurve eller ved et vektordiagram. Strømmen skifter retning
2 gange i en periode (lyset blinker 2 gange ved lave periode
iall, gjerne under 25, så øiet kan opfatte det). Samler man
strømstøtene med ens retning ved «kommutatorer» på dyna
moen, kan man få en forholdsvis jevn ensrettet «likestrøm»
(dansk jevnstrøm, e. direct current — DC). Vekselstrøm
kan nærmest sammenlignes med lydens longitudinelle sving
ninger. — Trykkluft som strømmer gjennem en rørledning
måles i m3/sek, den elektriske strøm i «ampere» pr. sek.
(Xoulomb), men mens luft kan måles i en beholder, kan
elektrisiteten kun måles ved sin virkning. Se ampere
coulomb. At elektrisiteten ikke er immateriell kan man for
stå derav, at enhver leder bevirker nogen motstand, likesom
friksjonen i en rørledning med strømmende luft. Enheten
er «Ohm» — (se denne) spesifikk motstand (dansk mot
standsfylde) er motstanden i 1 m av en ledning med 1 mm2
tverrsnitt. Motstanden vokser med temperaturen. Pr. 1° C
temperaturforhøielse vokser motstanden ca. 4 % for kobber,
5 for jern. Spesifikk ledningsevne er resiproken eller led
ningslengde i m, som har en motstand av 1 ohm. — Den
drivende kraft, elektrisk spenningsforskjell, som kan sam
menlignes med trykket i komprimert luft, måles i «volt», se v.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
