Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Jernlegeringer ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
elektrostålovn. — Smijern fremstillet i flytende tilstand kal
les i engelsktalende lande «mild-steel», i Tyskland nu
«Fluss-staihl». Svenskerne kaller det gjøtjern, og her i lan
det brukes tildels disse betegnelser om hverandre; det rime
ligste er vel at vi også antar «flussstål» som benevnelse.
Med «stål» forstår vi jo nu så høit kullet jern, at det tar
merkbar herdsel. S.-M.-prosessen kalles også «flamrneovns
fersking». — Smijern og stål fremstilles også av råjern uten
en flytende mellemtilstand av sluttproduktet i puddelovnene.
Oksydasjonen av kullstoffet foregår i disse ved surstoffet i
fyrgassene, som ledes over det smeltede råjern, hvori der
røres og tilsettes surstoffholdige stoffer (hammerslag o. I.).
Når smijern eller stål er dannet baller jernet sig sammen til
de såkalte «kipper», som senere smies eller valses ut og gir
det senede, seige, sveisjem, engelsk «wrought-iron». Dette
jern er meget godt for enkelte øiemed (nagler, hestesko,
båndjern m. m.) og betales bedre enn flussjern. I den sene
ste tid har interessen for dette jern steget i U. S., og med
de moderne mekaniske puddelovne kan metoden muligens
atter få noget mere betydning for spesialøiemed. Den bru
kes lite i Tyskland, da den faller kostbar, i England trives
den bedre. — Noget av det berømte svenske stål og jern
fremstilles i Lancashire og Wallonherder med trekull; hertil
fordres ekstra ren malm, og fremstillingen stiller store krav
til arbeiderens dyktighet. — Overgangen mellem jern og
siål er svevende, se stål. — Som alt annet «eldes» også jern
med tiden, det blir sprøtt; å gløde det ut av og til ihjelper.
Også «tretthets» fenomener optrer. Jernets styrke beror
mere på elastisitets enn bruddgrensen. — Se også me
tallografi og elektr. jernfremst.
Jernlegeringer fremstilles mest i elektriske ovner. Av
Ferrosilisium fikk man i en 1 000 kVA-ovn i 24 timer 2 700
kg. 50 % eller 1 t9O % Si-holdig legering. Av Ferro
mangan blev fremstillet ien 1200 kVA trefaseovn 1 — 1 1/
2 kg
pr. kWt, 80 % Mn. Ferrokrom har stor anvendelse for frem
stilling av «hurtigstål». Av en 40 % malm fremstilledes 3 t
pr. døgn i en 750 kVA ovn. 60—66 % Cr. og 4—6 % C.
— Feiromolybden har gjerne 60 % Mo. 150 kW ovne gir
1 kg med 14 kWt. — Ferrowolfram holder mest 70—75
Wo. I en enfaset 150 kW ovn medgår 2,1 kWt for smel
ting og 1,7 for raffinering. Til hurtigstål bruges gjerne
legering med 10 % Wo, sp. v. 8,3; legering med 20,8 Wo
har sp. v. 8,8. Wolframinnholdet kan beregnes av sp. v.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
