Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Jernstøperi ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87
Platelæren er delvis forskjellig fra trådlæren. Se trådlære.
Jernstøperi trenger 60—120 <m 2 grunnflate til form- og
støpehall pr. 100 t årlig fremstillet støpegods. For en pro
duksjon av 1 000 t støpt gods årlig trenges til formeri 600
m 2, sandopredning og tørring hver 100, kupolovn 80, ma
skin- og kjelhus 200, pusseriet 120, snekkeriet 120 samt
lagerplass for jern, sand og koks 1 000 m 2.
Jernverk. Rene masovnsanlegg legges best ved jern
grube, da der av fattig malm medgår 3 tonn malm mot 1,2
— 1,5 t koks pr. t råjern. Hvis stål og valseverk tilknyttes,
bør verket helst ligge i kulldistrikt. I Tyskland tilstrebes å
holde koksforbruket under 1,2 tonn pr. t råjern (koks å 6 200
Kal.). 64 % av totalvarmen skal gjenfinnes i giktgassen.
Av denne medgår 35—40 for ovnens ’’egen drift, herav
20—25 % for vindopvarmning. Tap bør ikke overstige
2%, hvorved ca. 60% skulde være disponibel for andre
formål. I praksis ofte 50 %. Pr. tonn jern erholdes ca.
4 500 nr masovnsgass å 800 Kal./m3, 638/kg. En koks
masovn kostet i Tyskland i 1914 ca. 10 000 pr. tonn
døgnkapasitet. For en svensk trekullsmasovn med en års
prod. på 5 000 t var anleggsomkostningene før krigen ca.
200 000 kr. For 1925 regnes en engelsk masovn å produ
sere 40 000 t råjern, en fransk 60 000, en tysk 100,000 (i
1913 54 000) og i U. S. 170,000 i gjennemsnitt. I 1870
produserte Tyskland ca. 1 \’2 million t råjern årlig, pr. ar
beider ved masovnsdrift 80 t. Før den siste tysk-franske
krig (i 1913) ydet en arbeider årlig over 400 t råjern, og
Tyskland produserte ialt 20 mill. t. — Elektrisk jern- og
stålfremstilling kan ventes å få stor betydning for Norge.
Metoden er konkurransedyktig, når 1 HKår koster det
samme som ca. 2 tonn koks. Gassvolumet i den elektriske
masovn er blott V 7og brennverdien av gassen 2—2 l/2
gange større enn i koksmasovn. Der opnåes høiere tem
peratur, så man kan gå med mere basisk slagg og få bedre
jern. Man bør regne med ca. 350 kg trekull pr. t råjern
og et energiforbruk av ca. 2 500 kWt pr. t råjern. Ved
Luleå opgis at 1 t råjern kommer på 80 kr., når kW-året
koster 35, 1 t Gellivaaramalm 10 og 1 t trekull 45 kr. —
Ford har en elektrisk ovn på 10 000 kW. Grafittelektroder
er Ibest. Det er ikke så lett å arbeide med koks, dog skal
Bie-Lorentzens ovn ved Tinnfoss ha gått bra hermed. — Et
elektrisk jernverk ved Luleå med 4 ovner og en produksjon
av 60 000 t pr. år var kalkulert til 5,763 mill. kr. efter 1913
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
