Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Jernbaner ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
baner. Pr. medio 1925 var der i vore jernbaner med tilbe
hør nedlagt over 660 mill. kr. Av inntektene falt i terminen
VT 1924—»% 1926 på persontrafikken 44%, på godstra
fikken 53%. De totale utgifter utgjorde noget over 107
mill. kr. og driftsoverskuddet for Statsbanene og Hoved
banen 1,45 %. Inntektene av persontrafikken har variert
fra over 98 000 kr. pr. km driftslengde til 638 kr. ved Lille
sand—Flaksvannbanen eller for samtlige baner henimot 45
mill. kr. Godstrafikken har variert fra nær 4 mill tkm.
(Ofotb.) til 4 416 tkm ved Nestun—Osb. pr. km drifts
lengde. Godstrafikken innbragte ved samtlige baner i bud
gettåret 24/5 over 61,5 mill. kr. Ofotbanen transpor
terte over 41/3 mill. t malm; av landbruksprodukter utgjorde
ved Statsbanene og Hovedbanen høi og andre forstoffer den
største kontingent, over 40 %, dernæst kom melk med vel
26%. Se transport. Europa har ca. 380 000 km baner,
Asien 130 000, Afrika 50 000, Amerika nær 600,000 og
Australien nær 40 000 ult. 1923. Elektriske jernbaner vin
ner stadig terreng. Høispent likestrøm med 1 500—3 000
(op ti’i 4 000 V. ved Turin), har mange talsmenn, men hittil
er enfaset 15 000 V. med ca. 16% per. mest brukt (billigst).
Der er en transformatorstasjon på hver 50 km. På ameri
kanske baner regner man at 1 kWt i kraftstasjonen erstatter
nær 3tø kg kull på lokomotivet. Det er mulig å tilgode
gjøre bremsekraften, i fall 1 : 50 40 % av den nødvendige
energi for å gå op samme stigning. — Energiforbruk ved
vore baner er anslått til 2 kW år høispent pr. km bane. —
Stolpeavstanden er ca. 60 m. Elektriske baner kan traceres
med 50 % sterkere stigning enn jevngode dampbaner. For
1913— 14 blev regnet at omkostningene pr. nettotonnkm
enfaset elektr. drift vilde være 5,71 øre mot 5,77 ved damp
drift, når kullene kostet 20 kr./t. Ved en kullpris 40 kr./t
vil baner med en trafikkmengde på 70 000 nettotonnkm pr.
km driftslengde eller derover med fordel kunne elektriseres.
For elektrisering av vore jernbaner er regnet med en omkost
ning av 36 000 kr. pr. km bane for det elektriske utstyr,
inkl. understasjoner. Hver seksjon var tenkt på 1 10 km, som
med middels trafikk vilde trenge høist 3 300 kW for togenes
fremdrift, eller 4 300, hvis effekttap ved omformningen og
opvarmning medtas. Prisen for primærkraften blev satt til
70 kr./kWår (= 10%. av anlegg.). Anlegg for de nød
vendige 92 000 kW vilde da koste 65 mill. kr., og de sam
lede anleggsomk. ialt være 155 mill kr. deri innbefattet 5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
