Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Kobberlegeringer ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98
kobber. Kobberprisene forandrer sig hurtigere enn jernets;
fra mars til september 1907 sank således kobbernoteringen
i U. S. fra 26|/2 cent til 18 cent pr. lbs. Elektrolytkobber
noteres medio 1926 ca. £ 66 pr. t i London. — Kobber
produksjonen i verden var i 1900 ca, 494 000 t, i 1913
982 200 og i 1923 1 221 100 t, derav Amerika 989 600. På
26 år er den øket 335 %. Reserver i eksisterende gruber er
anslått til B’/2 —1 1 mill. t. Verdensproduksjonen er nu vel
1 mill. t årlig. Norge innfører årlig kobber og kobbervarer
for B—lo8—10 mill. kr. (ca. 4 000 t). — Prisnoteringer i New
York og London. Store gruber, Rio-Tinto i Spanien, Mans
feld i Tyskland, Chuquicamata, Chili; gedigen forekommer
det ved de store sjøer i Nordamerika. Relativ utbredelse i
den faste jordskorpe 0,002 %. Se gruber.
Kobberlegeringer. De viktigste er bronse (se b.) og
messing. Dizigull har minst 90 % Cu -j- Al; alcobronse er
mindre edel og billigere. Alkumit har en tilsettning av Al,
Fe, Mn og Ni; smeltep. 840°; kan smies og sveises; støpt
har det en strekkfasthet av 54 kg/mm2, varmvalset 78. En
legering med \,\ % kadmium har betydelig større forudd
fasthet enn kobber og 89 % av dets elektr. ledningsevne.
Kobbermalm. Fra analyseinnholdet fratrekkes gjerne
1,3 %, og resten av kobberinnholdet betales efter London
notering med fradrag for smeltetap f. eks. \]/2—2% s. Ved
7 % Cu kanskje et fradrag på 1 s, ved 23 % Cu blott 1 d.
Sølv- og gullinnhold betales, når det er over en viss %. Til
raffinering av 1 tonn Cu medgår 400 kg kul! eller 500 kWt
Se svovelkis.
Kobolt. Co. Atomvekt 58,97. Sp. v. 8,8, som pulver 9,5.
Smeltep. 1478°. Pris i begynnelsen av 1926 10 sh pr. lbs.
Koboltbronse. Hermed menes dels en legering, dels et glin
sende fiolett pulver av koboltoxydulammoniumfosfat.
Kokiller. Støpeformer av jern for «hårdtgods», «kokill
støp»; også betegnelse for de former hvori det smeltede stål
tømmes. Efter stivningen løftes kokillene av og råblokkene
valses ut i blokkvalseverk.
Kokolitplater støpes av gips og kokustrevler.
Koks veier 30—46 kg/hl. Man har gass, støperi, mas
ovus, tre (trekull) og torvkoks. — Metallurgisk koks frem
stilles av askefattig vasket kokskull. Varmeverdi 6 500—
7 500 Kal; den må være sterk (120 kg/cm2). Gasskoks har
6 000—7 000 Kal. Vestfalsk koks holder 86—88 % C,
I_2 % flyktige bestanddele, 7—9% aske, 0,8—1,2% S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
