Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Kull ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
103
Ved et prøveanlegg ved Greåker efter Pintsch’s system er
utvunnet 8,3 % olje av kullvekten, ved en prøve over 10 %.
Av plasshensyn har kullsjakten måttet gjøres for lav, så
bedre resultater kan ventes opnådd. Oljen har været solgt
som tre-impregneringsolje. Det er ikke å vente at all kull
skal være så oljeholdige, så man bør ved overslag gå ut
fra at kullene vil falle i blandet kvalitet. Ved Pintsc’h’s
metode må kullene ha en viss størrelse (nøttekull) og grube
kullene må derfor knuses og sorteres; man regner at ca.
halvparten kunde brukes i Pintsoh-anlegget, men der er
andre metoder som kan utnytte alt. — Spitsbergens kull
forekomster er av überegnelig verdi for Norge, ikke minst
ved de muligheter som åpner sig for foredling. Om olje
utvinningen se «T. U.» nr. 18, 19 og 20 for 1926. Der
medgikk knapt 18 % mere kull for dampkjelefyringen, når
oljen blev tatt ut, enn når grubekullene blev brukt direkte.
I overslagene sees oljens verdi antatt til 200 kr. pr. tonn,
men dette er vistnok altfor ihøit, den ligger vel nærmere det
halve. Også kullskiferen på Spitsbergen og Andøen kan
ventes å få betydning. Kull fra «De norske Kullfelter» inne
holder i de bedre partier koks 54,15%, flykt. best. 37,74,
aske 5,36, fukt. 9,77 med effektiv varmeverdi sjelden stort
over 5 000 Kal. Bjørnøkullene holder mindre flyktige be
standdeler, er mere variable og har tildels meget høit aske
innhold. Ved elektrisk forkoksing av Bjørnøkull (prof.
Farup) er regnet ca. 350 kWt pr. tonn kull og 0,8 kg elek
troder. Tjæreutbyttet var 30—40 kg/tonn og gass 238 nr
(15°). — Det er av stor Betydning enten svovlet er til
stede som sulfat eller sulfid, det første går over i asken
og er ikke så skadelig. Kvelstoffinnholdet ligger oftest
mellem 1 og 2%, dette er av betydning ved sulfatutvin
ning. Hvitaskede kull har ofte lite svovel. — Det engelske
ord «rank» ’har hensyn til om kullene er fra en yngre eller
eldre periode, «gråde» til aske og svovelinnhold. «Bitumi
nous» er langflammekull med 22—45 % gassinnhold,
«subbituminous» er langflammede ikke koksende kull.
«High volatile» brukes om langflammekull med over 20 %
gass. «Hard» coal = antrasitt. Betegnelsene varierer for
de forskjellige steder, her er nogen eksempler:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
