Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Stål ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169
i Tyskland den dominerende. Det tyske «Hochbaustah!»
har en bruddfasthet av 58 kg/mm2, en strekkgrense 30 kg
med minste forlengelse 18 %. Ved varmebehandling lar stå!
sig bringe i 3 tilstande; den austenittiske er ikke magneti
serbar og har liten ledningsevne for elektr. og varme; den
perlittiske er magnetiserbar, og den martensittiske udmer
ker sig ved stor hardhet, likesom den har ennu mindre sp.
v. enn perlitten. — De legerte stål spiller en større og større
rolle, særlig «hurtig»-stålet og det «rustfrie» stål. Hurtig
dreiestål inneholder 16—19% Wolfram, 3,5—5,5 Krom.
0,7 Vanadin og 0,7 Kullstoff. Man regner at 1 % Wo ekvi
valeres av l/2 %Mo eller 1/3 %Va i spesialstål. Rustfritt stå!
har gjerne 0,4—0,8 %C, 12—18 % Cr, 0,4 Mn, P maks. 0,03
S maks. 0,025. Kull og Krominnholdet må stå i et visst for
hold til hverandre; ved 1 % C må der være over 20 % Cr.
Krupps merke V 2 A er meget motstandsdyktig; det kostet
i 1923 kr. 20/kg bearbeidet. For dreiestål bruker man jdisse
dyrere stålsorter som innsats i stålholdere, da massive stål
fordrer ca. 8 ganger mere materiale. Innsats lar sig utnytte
til 14 av oprindelige vekt. — Hadfields manganstål med
10—12 % Mn tåler stor slitasje, er seigt og sterkt. Krom
nikkelstål brukes luftherdet i fine tannhjul; det har en
brxiddstyrke på 170 kg/mm2, elast. grense 150, 7—9 % for
leng, og en kontraksjon av 15—22 %. — Nikkelstål med
2—5 % Ni er sterkt og blir ikke så skjørt i kulde. Brudd
styrjce 68 kg/mm2, forlengelse 40 %, kontraksjon 65 %. De
fineste stålsorter fremstilles nu meget i elektriske ovner,
som frembyr mange fordeler. En «Fiat» ovn hadde et må
nedlig gjennemsnittsforbruk av 0,68 kWt pr. kg støpt stål.
— Støpestål er stål fremstillet ved sammensmelting i dig
ler, stålstøp er gjenstande fremstillet av et stållignende ma
teriale. Fosforinnholdet hos middels og hårdt stålstøp må
høist være 0,06 % ; strekkfasthet (brudd) må minst være
40 kg pr. mm2 med 20 % strekkbarhet for bløtt stålstøp.
for middelshårdt resp. 50 og 16 %, og for hårdt gods må
bruddgrensen minst ligge ved 65 kg/mm2, og strekkoarhe
ten 10 %. Stålets kvalitet har man i Sverige tildels beteg
net ved «kvalitetstall» sammensatt av summen av tallene
for bruddgrensen ved strekk og det dobbelte av strekk
barheten i %. Mykt smiståls bruddgrense må minst være
44 kg/num2 og strekkbafheten 22 %, kvalitetstallet minst
95. — Forslag har været oppe om å betegne nikkelstål
med «2» med et tall efter som angir Ni-innholdet. På lig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
