Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Stenknusere ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
173
Der er betydelig meningsforskjell angående hvor langt man
skal gå ned med knusingen, før godset sendes til kulemøl
len. Kulekvernen har sjelden mindre slitasje enn 0,6 kg pr.
tonn råmalm, mens en valses ved jernmalm normalt kan an
slåes til 0,05 kg. Regnes at der trenges 2 valseknusere for
å erstatte en kulekvern, blir slitasjen 0,1 kg/tonn. Men man
må ta i betraktning at slitegodset i valsene koster det dob
belte av kulene. — Kulemøllene er koniske (Hardings) eller
cylindriske. Til de siste hører Grøndals som er meget be
nyttet i Sverige og Norge. Som malelegemer brukes pres
sede stålkuler, gjerne med nogen mangantilsetning, og der
males oftest under tilførsel av vann. Stålkuler i møller kan
regnes å veie 363 lbs pr. cbft rum. Det er mulig at en pyra
midal eller kubisk form av malelegemene er bedre. Foring
en består av manganstålplater eller jernbaneskinner, like
som man eksperimenterer med gummiforing. Malingen
foregår hovedsakelig mellem kulene innbyrdes, mindre mel
iem kuler og vegger. Maling fra pukkstensstørrelse til 0,2
mm tar s—lo5—10 kWt pr. tonn. Store Grøndal kulemøller
bruker ca. 80 HK, største amerikanske 400. — I en feltspat
mølle maltes 1 500 kg i timen av maks. 3 mm gods, når
idet inngående gods var 7 mm. — Der brukes også kombi
nerte møller med to eller tre avdelinger. «Kombinator»
møller, Krupps «Kompound», «Tripple» møller, F. L.
Smidths «kominorer» m. fl. Stålkuler kan i praksis regnes
å ha ca. 44 % mellemrum, rent teoretisk skulde i en sam
ling stålkuler mellemrummet opta 26 % av det hele volum.
Ved gullverkene er stampeverk meget anvendt, og mange
anser «stamps» og rørmøller fordelaktig i store anlegg med
hårdt materiale, når grovknuserproduktet blev anvendt. Det
er dog sikkert best å ha en mellemknuser, særlig har skive
knuseren, «disc-crusher», funnet stor anvendelse; den har
en fordel for valser m. h. t. vekt pr. tonn knust gods, men
den tåler ikke så godt overbelastning og er ømtålig for
innkomne jerndeler. — Når det tilførte gods er fint, og der
ønskes et kornet produkt, foretrekkes ofte stangmøller for
kulemøller. Mest almindelig er å la godset passere en rør
mølle efter kulemøllen.*) Mens kulemøllen har op til 9’ diam.
og 6’ lengde, er rørmøllene meget lengere, og som male
legemer benyttes mest store flinteboller, men hvor disse
ikke er lette å få, brukes også legerte stålkuler. — Hvad det
rent teoretiske ved knusearbeitdet angår, regner man at
produktet av knusearbeidet og største korns sidelengde er
•) Tendensen i U. S. A. helder dog mot sløifning av rørmøllen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
