Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Stone ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
175
Ved Grångesberg var i 1917 boringskostende kr. 1,50
pr. borrneter. Ekstradynamitt kostet kr. 2,00 pr. kg. Der
falt 2,42 bonn pr. kg dyn., 15,8 bonn pr. stollm, 6,46 kg
dyn. pr. stollm; videre fikk man 2,32 tonn berglosning pr.
kg dyn., pr. bonn 0,95; pr. mann og skift 0,437 stollm. —
Med «Nitrolit» fikk man sammesteds 2,4 bonn. pr. kg. Ni
trolit, 24,19 bonn pr. stollm. 1 stollm =18 tonn. 1,5 tonn
berg pr. kg Nitrolit, 0,72 pr. bonn. —; I en stoll med 12,6
m 2 tverrsnitt var dynamittforbruket 13,8 kg pr. stollm. Av
flytende luft meidgikk under samme forhold 24 kg effektivt
og 56 kg totalt. — I en stoll med 7 m 2 tverrsnitt medgikk av
dynamitt 9 kg pr. stollm, av flytende luft 33,6. — I en
grube blev i okt. 1919 drevet 484’ stoll 8’ X 8’ J dioritt på
432 timer med 2 ottetimers skift på 10 mann, hvorav 4
minerere, 6 lastere og fordrere. Der anvendtes Leyner-
Ingersoll maskiner, 5/4" hult sekskantet borstål; 2 maski
ner på stang, 3 montasjer pr. 9’ fremdrift. Pr. sats boredes
17—19 hull med over 100’ borhullslengde. — Grefsen vann
stoll ved Oslo er 3 005 m lang, tverrsnitt 2,5 X I>B og
fører 1,9 m 3 vann pr. sek. Arbeidet blev begynt 14/9 1915
og var ferdig i slutten av 1918. lalt arbeidet 40 mann i
4 innslag. Overslaget lød i 1914 på kr. 490 700, i 1918
kr. 828 000.
Stone = 6,3503 kg.
Stonobel, sprengstoff, består av 25 % nitroglyserin, 41
ammoniumnitrat, 28 kaliumklorid, 5 tremel og 1 % nitro
bomull.
Stormfaktor ved elektr. ledninger er iden % av tid som
ledningen er utsatt for øket koronatap p. g. av ugunstigt
vær, storm, sludd og tåke, gjerne 10— 15 %.
Stripper kalles tangen hvormed man løfter kokillene av
støpeblokkene i jernverk.
Styrkeberegninger. Ved forsøk har man funnet ut hvor
stor påkjenning pr. flateenhet de forskjellige materialer tå
ler. Oplysninger herom finnes i tabellheftet (side 30 og
tabell VI). I praksis tillater man materialet kun belastet
med en viss brøkdel av bruiddbelastningen, da materialene
varierer betydelig i kvalitet. — Eksempelvis kan der henges
op en vekt av 9 tonn med sikkerhet i en smijernsstang med
10 cm2 tverrsnitt, da smijern efter tabellen kan tillates be
lastet med 900 kg/cm2. Var den av støpejern måtte den
kun belastes med 3 tonn, da støpejern dårlig tåler strekk.
Man undgår derfor å benytte støpejern for strekkpåkjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
