- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
102

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 12 februar 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102

TEKNISK ÜKEBLAD

Nr. 7 1915

ende ordningen av pénsionsvæsénét for sfatettS
tjenestemænd.

Stadskonduktør Hofstad holdt et indledende
foredrag bygget paa direktør Schjølls forslag av mai
1914. Han fremsatte forslag om at avdelingen
skulde uttale sig i tilslutning til veiingeniørernes
standpunkt.

Efter en længere diskussion blev dette vedtat
mot én stemme.

Av de møtende medlemmer har ingen fast
ansættelse i statens tjeneste.

Ærbødigst

Haavard Berge,
p. t. formand.

V.

N. I. F. — Jernbaneingeniørernes avdeling
uttaler i skrivelse av 20de novbr. 1914:

Den norske ingeniørforening.

Angaaende henvendelse av 14de juli 1914 fra
N. I. F. — Veiingeniørernes avdeling, ad.
hovedstyrets skrivelse av 28de juli 1914.

Saken har været behandlet i denne avdelings
møte den 29de oktober og 19de november
1914. Avdelingen finder ät de i utredningen
omhandlede forslag til ordning av pensionsvæsenet for
statens tjenestemænd byder mindre gode betingelser
end de som nu er gjældende for de norske
statsbaners pensionskasse, og da en nyordning av
pensionsvæsenet neppe bør lede til uheldigere
pensionsforhold end de ved statsbanerne nu gjældende, kan
man ikke anbefale de foreslaatte betingelser gjort
gjældende for jernbanens funktionærer.

Hvad spørsmaalet om en aldersgrænse for de i
offentlig tjeneste ansatte ingeniører og andre angaar,
er man enig i at dette bør optages til behandling
samtidig med pensionsspørsmaalet, uten at man for
tiden finder at kunne ta standpunkt til de i
veiingeniørernes skrivelse nævnte alternativer.

Ærbødigst
Binar Rasmussen,
p. t. formand.

VI.

N. I. F. Kristiania avdeling
uttaler i skrivelse av 11. december 1914 til Den
norske ingeniørforenings hovedstyre følgende:

I forbindelse med vor skrivelse av 1. september
d. a. tillater vi os hoslagt at oversende en fra den
deri nævnte komite mottaj. uttalelse angaaende
ordningen av pensionsvæsenet for statens
tjenestemænd (jfr. det ærede hovedstyres skrivelse av
28. juli d. a.)

Ærbødigst
Peter Meinich,
Formand.

Vincents Buli.

Ved skrivelse av 1. september d. a. har den
ærede forening i henhold til beslutning i
avdelingens bestyrelsesmøte den 28. august anmodet
ingeniør T. Collett Vogt, ingeniør Ottar Vogt og
ingeniør Kr. Løken om at avgi forslag til uttalelse
i anledning av den forestaaende ordning av
pensionsvæsenet for statens tjenestemænd.

Ingeniør Ottar Vogt har paa grund av tjeneste
ved neutralitetsvernet ikke hat anledning til at delta
i sakens behandling.

Efter at ha gjennemgaat det av direktør Schjøll
utarbeidede forslag, datert mai 1914, skal
undertegnede i sakens anledning tillate sig at fremkomme
med følgende bemerkninger, som man vil anbefale
oversendt N. I. F/s hovedstyre:

Gjennetnførelsen av et ordnet pensionsvæsen for
statens tjenestemænd i sin almindelighet og for de
tekniske tjenestemænd i særdeleshet vil være av saa
stor interesse for de funktionærer ordningen omfatter,
og av saa stor samfundsmæssig betydning i det hele, at
man paa det varmeste maa anbefale saken fremmet
saa hurtig som dertil maatte være anledning.

Hvad specielt de tekniske tjenestemænd angaar,
har disse — under den raske utvikling som den
private industri og det tekniske forretningsliv har
gjennemløpet i de senere aar — i stor utstrækning
været fristet til at søke ut av statens tjeneste over
i den bedre lønnede og i flere andre henseender
fordelagtigere private virksomhet. Samtidig har det
ved en flerhet av statens tekniske administrationer
tildels vist sig vanskelig at faa dygtige ansøkere til
administrative stillinger hvor teknisk utdannelse og
erfaring har været nødvendig.

Naar disse ulemper ikke har gjort sig gjældende
i endnu større utstrækning end hittil, har grunden
— ved siden av den interesse som tildels næres
for offentlig tjeneste — uten tvil været den
om-stændighet, at det offentlige kan by sine
tjenestemænd forholdsvis faste og sikre stillinger som til
en viss grad er uberørt av alle
konjunkturbevægelser og uregelmæssigheter. Ved at etablere saa
stabile forhold som mulig for sine tjenestemænd har
staten skaffet sig et middel til at fastholde sine
dygtige tekniske funktionærer selv under nutidens
skarpe konkurrance om fagkundskapen og de
tek-nisk-administrative kræfter.

Gjennem det foreliggende forslag til
pensionsordning for statens tjenestemænd synes det at
frem-gaa, at staten vil faa adgang til yderligere at
styrke de baand som fastholder dygtige tekniske
funktionærer i den offentlige tjeneste. En paa
sunde og retfærdige principper bygget
pensionsordning — gjennemført paa rette maate — antages
derfor at være like meget i de tekniske
funktionærers som i det offentliges interesse.

Uten for tiden at gaa i detalj tillater man sig i
henhold til foranstaaende at anbefale, at alt. II i
direktør Schjølls forslag av mai 1914 — hvortil
man i alt væsentlig slutter sig — maa bli lagt til
grund for en videre behandling og en hurtig
løsning av denne vigtige sak.

Kristiania den 10. december 1914.

Kr. Løken. T. Collett Vogt.



VIL

Fra N. I. F. Veiingeniørernes avdeling’.

Nordre Aurdal 14. juli 1914.

Idet man hoslagt oversender en historik over
spørsmaalet om en ordning av pensionsvæsenet for
statens tjenestemænd, hvilken historik ønskes
til-bakesendt efter avbenyttelsen, tillater man sig at
henstille til det ærede hovedstyre at opta denne
sak til behandling saa betimelig, at en uttalelse fra
foreningen kan foreligge inden departementet avgir
kgl. proposition i saken, hvilket muligens vil ske i
løpet av dette aar.

Spørsmaalets heldige løsning er av saa stor
betydning for de tekniske etater, at der bør gjøres
mest mulig fra disses side for at fremskynde og
klargjøre saken.

Vor forening slutter sig i det væsentlige til
direktør Schjølls forslag av mai 1914, alt. II,
hvorefter ethvert medlem av den eventuelle
pensionskasse betaler en aarlig præmie av 6 % av sin
indtægt, medens staten tilskyter 4 O/o-

Man forutsætter at vedkommende lønning biir at
forhøie med et beløp der svarer til præmiens
størrelse.

Angaaende aldersgrænse for de i offentlig
tjeneste ansatte ingeniører o. a. — hvilket spørsmaal
bør optages til avgjørelse samtidig med pensionssaken
— har der inden vor etat været noget delte
meninger, idet enkelte holder paa en fælles
aldersgrænse for samtlige ingeniører, medens andre
finder at grænsen for amtsingeniører bør være høiere
end for avdelingsingeniører o. s. v.

Inden det ærede hovedstyre eventuelt indsender
uttalelse til departementet, vilde vor forenings styre
gjerne faa lov til at se utkastet, hvis dertil maatte
være anledning.

Ærbødigst
Half. Pedersen,
p. t. formand.

Til

Hovedstyret for Den norske ingeniørforening.

Konkurransen om
Regulerings-og Utparcelleringsplan for
Aarstad, Bergen.

I anledning av arkitekt Arne Eides
artikel i Tekn. Ukebl. nr. 5 om
ovennævnte konkurranse har vi mottat
følgende indlæg fra hr. stadsarkitekt Sverre
Pedersen, Trondhjem:

Hr. redaktør.

Ja, hvor ønskelig vilde det ikke være
at ingeniører og arkitekter altid kunde
faa rikelig betaling for sit arbeide. Og
hvor gjerne saa jeg ikke gjennemført
arkitekt Arne Eides forslag i Ukebladets
nr. 5 d. a. om at forhøie præmiesummen
ved Aarstadkonkurransen til det dobbelte
av det den nu er foreslaat til.

Imidlertid befinder vi os i en verden
som ikke altid retter sig efter vore ønsker,
men oftest nøie vaaker over at den faar
sit arbeide utført til konkurrerende priser.
Og ut fra en sammenstilling med en
række skandinaviske
reguleringskonkur-ranser kom jeg til det resultat, at det
beløp der er opsat som præmiesum ved
Aarstadkonkurransen ikke er lavere end
vanlig, men vistnok litt høiere end
tilfældet almindelig er. Jeg vil nævne at
i reguleringskonkurransen i Trondhjem
var arealet 10 000 maal, præmiesummen
9000 kroner. Det samme forhold findes
ogsaa i konkurranserne Kjøbenhavn,
Helsingborg og Trollhättan, mens i den nu
avsluttede Haugesunds
reguleringskonkur-ranse forholdet er ca. 5000 maal areal,
6000 kr. i præmiesum. Naar Bergen
nu for reguleringen av ca. 620 maal gir
4000 kr. saa maa dette sies at være
ganske bra. Maalestokken var ved
Trondhjem og Haugesund 1 : 2500, den er nu
ved Aarstad 1:1000; men differansen i
rent manuelt tegnearbeide opveier dog
ikke paa langt nær arbeidet med
planlæggelsen av større arealer? Av
konkurranser av nøiagtig samme art som den
av Bergens kommune utskrevne har vi
UZZevaaZ-konkurransen ifjor. Maalestokken
den samme, præmiesummen likesaa; men
arealet noget mindre (426 maal), dog med
den store forskjel atden sidste konkurranse
var skandinavisk-finsk, mens Aarstad er
udelukkende norsk. Jeg mener at denne
forskjel i areal helt opveies av de større

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free