Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 30 april 1915 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30 april 1915
TEKNISK UKEBLAD
245
Fig. 2. Nisserdam, dypløp n/4 1913.
Fig. 3. Nisserdam 9/g 1913.
utjevningsbassæng kan holde den
paaregnede regulerte mindstevandføring av
50 m3 pr. sek. i Storelven nedenfor dette
vand.
Foreløbig findes nemlig store
industrielle bedrifter kun nedenfor Nelaug,
saaledes Bøilefoss kraftanlæg, Evenstad
kraftanlæg og Rygene fabrikker og kraftanlæg.
Man behøver derfor nu ingen regulert
vandføring i Nisserelv og Fyriselv, og
indtil fossene i disse to elver blir utbygget,
kan dette reglement staa ved magt.
Naar saa fossene i Nisserelv og
Fyriselv • blir utbygget og de for fløtningen
nødvendige arbeider er utført, saaledes
at den regulerte vandføring ogsaa i disse
to elver stadig kan holdes, skulde
Arendals hovedvasdrag, altsaa bivasdragene
ikke medregnet, kunne gi:
Nisserelv ca. 20 000 HK
Fyriselv » 13 500 »
Storelven » 63 000 »
Tilsammen ca. 96 500 HK
Byggearbeidet.
Nisservand.
Fællesfløtningsforeningen hadde i
Nisservand tidligere erhvervet ret til 0.80 m.s
tappehøide; og med den av
brukseier-foreningen nu erhvervede ret til 0.40 m.s
hævning av vandstanden over denne høide
og 1.80 m.s sænkning under den gamle
laveste vandstand, gir dette en samlet
reguleringshøide av 3.00 m.
Fløtningen hadde før bygget dammer
i begge Nisservandets utløp. Bunden i
østre løp (Lisleaaen) laa saa høit at kun
en mindre utbedring av den gamle dam
var nødvendig. I det vestre løp (Storaaen)
blev dypløpet for den effektive uttapning
av vandet til laveste vandstand lagt.
Elveutløpet er temmelig langgrundt, saa
dypløpet maatte graves og mudres i ca.
1200 m.s længde. Løpet har en
gjennemsnitlig dybde av vel 2.00 m., og et fald
av 1 : 2300.
Løpet er beregnet paa at skulle føre
den halve vandføring, 13 m3 pr. sek.
paa laveste vandstand, idet det av de
opsatte avløps- og tilløpskurver fremgaar
at Nisservand meget sjelden vil bli tappet
ned til laveste vandstand. For en eventuel
senere utvidelse av løpet er imidlertid
gjennemløpet gjennem dammen og
spræng-ningsarbeidet i kanalen utført
tilstrækkelig til at kunne føre hele den regulerte
vandføring av 26 m3 pr. sek. ned til
laveste reguleringshøide.
Ved hjælp av en fangdam litt nedenfor
der hvor elven deler sig blev elveleiet i
Storaaen tørlagt, saa utgravning av
masserne nedenfor denne likesom ogsaa
ombygningen av den gamle dam kunde
foregaa paa det tørre. Bunden hvor
fang-dammen stod, bestod av en ganske tynd
skorpe øverst og derunder en bløt masse
av sand og lere. Fangdammen maatte
derfor avstives med stenfyldte laftekar,
likesom bunden baade foran og bak
samme maatte forsterkes/ med
paafyl-ding av sten og sand paa halmknipper
o. 1. Bredden av dammen blev tilslut
ca. 20 m.
Det tørlagte elveleie blev saa inddelt
i flere arbeidssektioner med sine
respektive optræk og masserne blev lagt op
paa land paa begge sider. Massen
bestod av sand, aur og lere, kun nederst
litt fjeld. Paa grund av kanalens svake
fald blev man meget genert av
vand-tilsiget, hvorfor der maatte anordnes et
helt grøftesystem og benyttes pumper for at
bli kvit vandet igjen.
Den gamle dam var bygget som en
naaledam med 3 løp og mellemliggende
stenpilarer paa fjeld. Ved den nye er
det midtre løp bibeholdt som før, idet
fløtningen her har den greieste og
letteste gjennemgang. Dypløp er saa lagt
gjennem begge sideløpene i dammen.
Efter fløtningens forslag blev den øverste
del av dammen bygget som en naaledam
indtil den gamle naaletærskeL som altsaa
er bibeholdt i midtløpet. Dypløpene
under naalene stænges ved luker som
giir i føringer paa jernbukker. Et
bevægelig spil løper paa skinner i hele
dammens længde og med det kan hver
især av lukerne manøvreres. For at
tømmerslipningen ogsaa skal kunne fore-
Fig. 4. Fyresvand. Giomsdammen ^/g 1914.
Fig. 5. Storstrømmene sluse ’23/g 1914.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
