- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
339

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 25 juni 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25 juni 1915

TEKNISK UKEBLAD

339

gods. Det angives at 1 ni2 kan behandle
V2 1. pr. sek., 2 mand bruker 10 min.
til rensning av filteret som maa foretages
ca. hvert andet døgu.

Før anvendelsen indeholdt 9 1.
avløps-vand 35,7 gr. faste bestanddele med
1,67 °/0 Cu; efter anvendelsen av
Knud-sens spidskasse indeholdt samme
kvantum bare 4,7 gr. med 0,77 °/0 Cu, altsaa
en betragtelig forbedring.

I Broken Hill har man sløifet
spidskasserne og leder det fine gods direkte
til herderne. Tiltrods for at dette synes
at være teoretisk urigtig, skal det gi
gode resultater. Biir nemlig det gods
som gaar igjennem et sigt paa 40 masker
ledet direkte til herder uten klassering,
viser det sig at de grovere malmkorn
har tendens til at ta med sig de finere
partikler som ellers gaar tapt. Foruten
at faa en bedre ekstraktion undgaar man alt
kluss med klasseringsapparater og
vand-forbruket biir mindre.

I motsætning hertil ansees i Missouri
en nøiagtig klassering av godset under
1% mm. (det som gaar til herderne) i
specielle, ofte hydrauliske klassifikatorer
for at være en av grundene til den gode
ekstraktion.

Slammets beskaffenhet — særlig dets
tendens til at danne kolloidale
opløsninger — er her antagelig det avgjørende
moment i favør av den ene eller den
anden fremgangsmaate.

De hydrauliske klassifikatorer har i
Amerika utviklet sig til enkelte standard
typer — som spidskasser og spidslutter
i Tyskland — hvorimot de ikke har
fundet indpas i Europa.

Klassering i centrifuger vites ikke
indført i praksis.

For separationens vedkommende kan der
rent generelt for de fleste malmers
vedkommende uttales at det gamle princip
endnu med rette beholder sin førerplads.
Her er vaatveisbehandling paa
setsmaski-ner og herder det væsentlige, magnetisk
og elektrostatisk separation og flotation
er værdifulde hjelpeprocesser, som dog
kun undtagelsesvis biir eneraadende.

For setsmaskiners vedkommende er det
Harzer og Hancock-typeme som har trængt
igjennem. I Australien paastaaes det at

de sidste som har bevægelig sold — se
fig. 5 — gir bedre resultater f. eks. for
molybdeuglans end Harzertypen, hvor
som bekjendt vandet pulserer og soldet
er faststaaende.

1 Missouri har Hancocktypen likedan
fortrængt Harzertypen paa grund av sin større
kapacitet og angivelig mindre drifts- og
vedlikeholdsomkostninger.

I Tyskland hvor der naturlig nok
holdes paa den hjemlige frembringelse,
findes der neppe en eneste Hancockmaskin,
og man søker ved nykonstruktioner at
opnaa de fordele som Hancocktypen
skal ha.

I Ober-Schlesien er Schuchardts
bølgeformede soldoverflate indført — se fig. 6.
Fordelene fremfor de almindelig anvendte
plane jernblikplater eller
messingtraad-duker er flere.

Paa grund av sin større stivhet behøver
de bare at understøttes paa kanterne og

Fig. 7.

faar^ derved indtil 25—30 °/0 større
arbeidsflate.

1 et anlæg er produktionen øket med
40 °/o, i et andet med 32 °/0.

Godsets uttak er ogsaa noget
anderledes ved disse konstruktioner.

En anden forbedring som ogsaa har
vundet indpas i Ober-Schlesien, er
Schu-berts saakaldte »Rostsieb«, fig. 7. Dette
er en kraftig konstruktion, og i et anlæg
er produktionen ved dens anvendelse
øket med 37 °/0. Den tilsteder videre
anvendelsen av jerngranalier som seng,
da man ikke her som ved de mindre
holdbare duker av messingtraad eller
jernblik behøver at være særlig ræd for
slitagen. Videre slipper man de brysomme
og især for mindre anlæg meget
generende stadige utvekslinger av duken. —
Endelig gives de enkelte staver i
»Rost-sieben« en krum eller knækket
tversnits-form for at gi større stivhet — fig. 8.
Herved hemmes dog vandets bevægelse
endel.

Fremtiden faar avgjøre hvilket av de
to systemer vil trænge igjennem.

Der er endnu de opberedningsteknikere
som ikke erkjender fordelen ved for- og
eftervaskning paa setsmaskiner: først at
utskille mest mulig graaberg, og saa
arbeide paa et rent koncentrat.

Richards meddeler fra et anlæg for
galmei at 6 almindelige Harzer
sets-maskiner ved en saadan forandret
arbeidsmetode blev erstattet av en for- og en
eftersetsmaskin.

Der er selvsagt en række andre
nykonstruktioner; men de biir almindelig
komplicerte uten at by væsentlige fordele.

(Fortsættes.)

Mindre Meddelelser.

Danmarks nye
Jernb^neadmini-stration. I Danmark har man — som nylig
hos os — i længere tid arbeidet med en ny ad’
ministrationsordning ved Statsbanerne. Nu har den
danske riksdag vedtat lov om en ny
administrationsordning som skal gjennemføres snarest, meddeler
„Aftp.". Senest næste aar skal den nye ordning
være helt gjennemført.

Forvaltningen av banedistrikterne har i Danmark
hittil — som ogsaa tidligere hos os — været
tredelt. Det vil si: tre sideordnede chefer i ett
trafikdistrikt.

Den nye ordning er som den norske: med én
distriktschef i hvert distrikt. Men mens Danmark
har inddelt sine baner i kun 3 distrikter, har Norge
9 distrikter med en chef for hvert distrikt.

Den øverste ledelse av jernbanerne i Danmark
skal bestaa av en generaldirektør, som til sin bistand
skal ha 4 faglige avdelingschefer og en generap
sekretær.

Generaldirektøren skal ansættes kun for et
tidsrum av 6 aar. Naar denne tid er utløpen kan
ansættelsen fornyes atter i nye 6 aar. Lønnen er
18 000 kr. aarlig. Avdelingscheferne og
generalsekretæren avlønnes med 8000 kr. stigende til
9800 kr. aarlig. Distriktscheferne avlønnes med
7000 kr. stigende til 8800 kr. aarlig. Tantiemen
har ogsaa Danmark ophævet.

Forsteninger i Grundfjeldet.

(Meddelelse fra Norges geologiske undersøkelse )

Der knytter sig en ganske særegen interesse til
utforskningen av hvad det er for organismer der
først bebodde vor jord. Skandinaviens fjelde hører

Fig. 6.

Fig. 8.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0355.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free