- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
522

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 22 oktober 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

522

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 43 1915

2. Tabel 2:

Ad rubrik 1, 7: 1 sluttet paa grund av langvarig
sygdom (tuberkulose), 1 paa grund av
økonomiske vanskeligheter (i alle dele fremragende
student).

Ad I, 8: Forsinkelsens aarsak; militærtjeneste.

Ad II, 8: » » praksis 4- mang-

lende praktisk-tekniske anlæg.

Ad III, 8: Forsinkelsens aarsak: 2 (tyskere) aktiv
tysk krigstjeneste, 3 (officerer) langvarig
militærtjeneste, 3 langvarig sygdom (tyfus,
lungebetændelse, bronchit), 2 frivillig forlængelse av
studiet, 2 strøk til eksamen 1915, 2 mindre
flittig, i ukjendt grund. (For samtlige de 7
sidstes vedkommende kan flid ikke garanteres.)
Ad IV, 7 : i paa grund av økonomiske
vanskeligheter, 2 paa grund av manglende flid, 1 paa
grund av manglende praktisk-tekniske anlæg,
i strøk til eksamens iste del (muligvis mindre
flittig).

Ad IV, 8: Forsinkelsens aarsak: 2 langvarig
sygdom, r erhvervsarbeide (telegrafist i tjeneste),
i kom et semester efter de øvrige 4- praksis,
6 verkstedspraksis, 2 militærtjeneste, 1 trak sig
tilbake fra eksamen i 1915, 5 dels mindre
flittig, dels mindre anlæg for studiet.

Ad V, 7: Gaat over til universitetet for at studere
realfag.

Ad V, 8: Forsinkelsens aarsak: 2 frivillig
forlængelse av studiet (den ene grundet delvis
specialstudium, delvis ønsket om at ta det i
mak, — den anden grundet aktivt arbeide for
studenternes idrætsliv), 1 langvarig sygdom
(bronchit).

Ad Via, 7: i møtte aldrig paa Høiskolen grundet
militær tjenestebeordring til Harstad (officer),
i kom bort fra studierne paa grund av for
ivrig deltagelse i idrætskonkurranser (ski).

Ad VI a, 8: Forsinkelsens aarsak: 6 verkstedspraksis,
i befalskursus for vernepligtige officerer, 1
erhvervsarbeide (assistent i beskrivende geometri).
Ad VI b, 7: Gik over til Kr.a tekniske skole ior
at bli fortere færdig.

Finder De fremdeles at De har ret til
at rope et »vestigia terrent« over
Høi-skolens arbeide paa grundlag av disse
dens to første kuld?

At enkelte studenter ikke har været
saa flittige som ønskelig kunde være, er
sikkert nok; men kan det ved en saadan
institution nogensinde og paa nogen
maate undgaaes? Selv ved en høiskole
»hvor orden og disciplin sitter i
høi-sætet« kan man komme til at maatte
opleve at »svake sjæle« ikke kan bringes
til at holde takt med de sterkere. Jeg
skal være den sidste til at ville dække
over vor Høiskoles ufuldkommenheter;
men jeg tror allikevel jeg tør paastaa at
de kuld det dreier sig om, kan taale at
sammenlignes med studenter fra en
hvilkensomhelst høiskole hvad deres
gjennemsnitlige flid og arbeidslyst angaar.
Virkningen i denne henseende av en
strengt gjennemført obligatorisk
undervisning tror jeg forøvrig ogsaa kan være
noksaa vanskelig at vurdere; men hvis
man vil sammenligne Højskolens
resultater med hensyn til studietidens længde
med resultaterne fra de ældre tekniske
skoler, saa er der enkelte momenter i
Høiskolens disfavør, som man ihvertfald
ikke maa glemme at ta hensyn til og
som ligger klart i dagen.

Disse er:

l) De fleste av Høiskolens studenter
kommer under sin studietid i
konflikt med sine militære pligter. Disse
har i de sidste aar virket ganske
overordentlig forstyrrende.

Flere av Høiskolens faste studenter
er officerer med store tjenestepligter.
2) Mange av Høiskolens studenter har
ikke raad til at gjennemføre sine
studier uten at ta erhvervsarbeide
ved siden av i større eller mindre
utstrækning. En strengt
gjennemført obligatorisk undervisning vilde
praktisk talt stænge veien for
saadanne.

3) For de første kulds vedkommende
kommer for avd. IV og VI til
kravene om praktisk arbeide. Disse
krav er først for de sidste kulds
vedkommende gjort obligatorisk for
optagelsen, mens de tidligere har
været stillet til eksamen som ved de
tyske høiskoler.

4) Deltagelsen i studentersamfundet og
de øvrige studenterorganisationer
(sangforeningen, idrætsforeningen,
orkestret o.s.v.) distraherer selvsagt
enkelte studenter i større eller mindre
grad. Av de i det foregaaende
omhandlede studenter er der efter mit
kjendskap til dem 6 à 7 for hvem
dette moment har været en
medvirkende aarsak til forsinkelse i
studierne. Skal vi regne dette for
at være bare av det onde? Baade
De og jeg, hr. redaktør er blit
forsinket i vor studietid av samme
aarsak (ialfald jeg); men endda er
vi da blit nogenlunde brukbare
samfundsborgere.

5) Flere studenter bl ir først efter at ha
arbeidet en tid ved Høiskolen klar
over sin begavelse eller mangel paa
begavelse og bytter fagstudium.

*



Tilslut maa det ogsaa ved diskussionen
av studietiden pointeres at Høiskolens
studieplan aldeles ikke forutsætter at
alle studenter skal kunne eller bør fuldføre
studierne paa 4 aar. Tvertimot er
fordringerne saavidt store at de vel kan
klares ved jevn flid av de studenter som
har lettest for at lære og som har gode
naturlige anlæg for sit studium. Men
de som har mindre evner maa selv ved
en fuldt ut tilfredsstillende flid gjøre
regning paa at bruke mer end 4 aar.
Til sammenligning tør jeg minde om at
ved polyteknisk læreanstalt i
Kjøben-havn er studietiden minimum 9 semestre,
likesaa ved de tekniske høiskoler i
Østerrike, likesom ogsaa den overveiende del
av studenterne ved de tyske tekniske
høiskoler benytter adskillig længer tid
end 4 aar for at faa sine eksamener.

Trondhjem 12/10 1915.

J /1U Ærbødigst

Sem Sæland,
professor.

Vi offentliggjør meget gjerne
oven-staaende indlæg fra Høiskolens tidligere
og høit fortjente rektor, professor Sæ 1 an d.

De nu foreliggende tabeller bekræfter
tydelig nok at Høiskolen i sine første
aar har hat store vanskeligheter at
kjæmpe med; men vi maa fremdeles
fastholde at »avdriften« i de to
omhandlede aar har været uforholdsmæssig stor.1

Vi skal dog ikke gaa nærmere ind paa
dette; men kun uttale vor forbauselse
over den oplysning fra professor Sæland
»at Høiskolens studieplan aldeles ikke
forutsætter at alle studenter skal kunne
eller bør fuldføre studierne paa 4 aar.«

Det er ialfald en kjendsgjerning at
den av Storting og Regjering vedtagne
plan for Høiskolen forutsætter normalt
en fireaarig studietid, og da bør man vel
ogsaa under denne saks diskussion gaa
ut fra at kurserne skal være fireaarige.

Indtil de bevilgende myndigheter har
forandret disse grundlæggende planer,
maa det selvfølgelig være Høiskolens
pligt at ordne undervisningens omfang
og art saaledes at en almindelig begavet
student som utviser normal flid i løpet
av fire aar, skal kunne ta sin
avgangseksamen uten derved ved
overanstrengelse at risikere skade paa helbred eller
fremtidig arbeidsevne. Høiskolen skylder
ikke alene studenterne, men ogsaa deres
paarørende at opfylde dette krav.

At kurserne i Kjøbenhavn skal være
9 semestre og i Østerrike endnu længer,
kan ikke være bestemmende for os
saa-længe vore kurser er bestemt at være
fireaarige. Ved enkelte andre høiskoler, f. eks.
Zürichs, er — eller var indtil fornylig
ialfald — nogen kurser kortere end 4 aar.

Der kan ikke være tvil om at der ved
vor egen Høiskole utføres et betydelig
videnskabelig og praktisk
undervisnings-arbeide. Lærernes anstrengelse i saa
henseende fortjener sikkerlig den høieste
ros. Det som vi har villet henlede
op-merksomheten paa, er hvorvidt der fra
Høiskolens side øves den fornødne kontrol
med at studenterne regelmæssig deltar i
undervisningen, og om det stof som
bringes frem i foredrag og det antal
tegninger m. v. som kræves utført, er saa
begrænset at Høiskolens kurser praktisk
talt biir fireaarige, saaledes som i sin tid
er vedtat av de bevilgende myndigheter.

»Kontrol og fornuftig begrænsning«, bør
være Høiskolens løsen, og om disse
grundprincipper er det at vi senere skal
anstille endel yderligere betragtninger.

1 Professor Sælands statistik stemmer ikke med
de tal som blev nævnt av den nuværende
rektor i hans immatrikuleringstale iaar. Hr.
Sælands opgaver forandrer dog ikke forholdet med
„avdriften" i nogen væsentlig grad.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0540.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free