Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 7. januar 1927 - Fhv. overbestyrer Johan Fasting - Oprindelse og fordeling av den norske fiskerflåtes maskiner, av R. Lutz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 7. JANUAR 1927
OLEHEREREEER 3EHT ERAIG TERK STREETADTEETERST ATEUTEEADTENEEREDERTRATDSGOPEODEDTERSTRETELAAGFNANA INN H OLD : llIIlIlllIIIllIllIllllllllnlllIllllllIIlllllllllllllIllllllI;IIIlllllllllllljlllIIIllllllllIllllllllll||lllllllllllllllllllllll
Fhv. overbestyrer Johan Fasting, — Oprindelse og fordeling av den norske fiskerflåtes maskiner. — Teknisk ukeblads format standardiseres. —
Populærteknisk litteratur, — Statens bilsakkyndige. — Stipendium til U. S. A. — Uhellet paa Rjukanbanen. — Lufttrafikkens nuværende stilling i
Amerika. Kanal ~Grane colector’". Carte du monde au millioniéene, Dødsfald. Litteratur. Mindre meddelelser Foreningsefterret
ninger. Notiser. Teknisk ukeblads redaksjon.
tuutu(tuuttutmmunnmutummuÄunuÄuiummumuumueuumuuuunÄ
uumumuunuuuuuuuuunuu uuumuuuu uÄÄAuÄuudNduun
ved «Norsk hovedjernbane» er dgd i
sitt hjem på Hamar den 23. desember
f. å. i en alder av 79 år. Med ham
er en av vår ingenigrstands mest an-
sete menn vandret bort.
Fasting var født i Jølster i Sønd-
fjord i 1848, og som så mange andre
fremragende norske ingenigrer fikk
han sin utdannelse ved Chalmerska
institut i Göteborg, hvorfra han ut-
eksaminertes i 1869.
Efter å ha arbeidet ved en rekke
jernbaneanlegg og driftsbaner i Norge
og Sverige i forskjellige stillinger i
årene 1871—1899, var han i 1899—
1903 baneingenigr ved Vossebanen og
samtidig overdratt ledelsen av denne
banes ombygging til bredt spor, et
arbeide hvis fullførelse vakte. opsikt
som et av de smukkeste vidnesbyrd
om norsk ingeniørkunst. I 1903 blev
Fasting driftsbestyrer i Bergen og fikk i denne stilling
ledelsen av Bergensbanens drift i de første og vanske
ligste år; og da stillingen som banedirektør ved stats-
FHV. OVERBESTYRER JOHAN FASTING
for å nylte et vel fortjent otium.
banenes hovedstyre i 1910 blev ledig
efter generaldirektør Fleischer, blev
Fasting utnevnt som sådan. Efter vel
et par års tjeneste som banedirektgr
ansattes han fra september 1912 som
ojverbestyrer ved Hovedbanen. .
Ingenigr Fastings fremragende
tekniske evner og hans overlegne dyk-
tighet som administrator var vel kjent.
Også som menneske nød hr. Fasting
den største anseelse og respekt. Un-
der sin lange virketid ved våre bane-
anlegg viste han sig:som en samtidig
myndig og human chef, som alltid
forstod å vinne tillit og respekt hos
de mange ’som stod under ham. Disse
egenskaper gjorde ham særlig skikket
til å virke sommeglingsmann ved store
og vanskelige konflikter. — Han blev
i 1909 utnevnt til kommandør av St.
Olafsordenen for fortjeneste av jernbanevesenet.
I 1918 frakk Fasting sig tilbake fra jernbanetjenesten
É : MPED
ER nnn en : - å a . v
37 2 MØSJTS - 4 Rna
É | AU p
2E A L E A :
. : ’fl.,,f;f,(i;,,/;,/,; ÅR ina t ; :
DT TAE LA Pap b
L/ ÅUU TS EV. R RER e SA
M!
? r »f - ”R r A :
Ø VNARAUTALØERS SS 405 U SRr ;
SMØS KE Øan
EØU 5)A 3
p 23///2 RRR a TE nta
PED ee E F
Ø ,,7/2//% >RR . TR Na epar
4r HIU %/M een a BR Å mn
E
/;7/,/ LA ta i ti .g;»%%- AS
///;4( ////é’ EET | na. ,.’o.»;,*,e’l gda l
2TRLE KAP SRp end
;;%% M Z ,/i,;*’%;l RT
TÅ AREM E — > -RT ES
S t A E o L A
K/ EMSI r eSS E T RMD n
ER - RR A ,RR eA
100 LE A a ln A
RR GE -n N eRRN Lnn M
125100 LRS LBA T T
tLl te a 3—%*, a
=0 o S ET MM F
AE
n
ER RR H,*;.*é ; ’732;34’
: — rtå t SAn An een
* a R b V ED E t
|
t &r Å AN _1.’!;;.’::, KI AE *
Ler RE EE mef )l M AM
åLE ån M el M E EE A RR
AAA A < PEara gr
£ ARVE BEr V REMÅ
Å,% A T -.%5 Ka æMM A
| AEEå T2
; ER
UE T
1I L
VR AA od
I-» eed geetiba a A T IRd R t
Av professor dr. R. Lutz.
Den av Fiskeridirektøren utgitte
», Fortegnelse over merkepliktige norske fiskefarkoster”
gir en del verdifullt materiale angående fiskerflåtens
maskiner. Dette materiale er i det følgende blitt nærmere
undersøkt’! for å få rede på oprindelsen av flåtens motorer
og på fordelingen av disse hvad de enkelte fylker angår. —
De her benyttede tall gjelder pr. 1. januar 1926. Tall
materialet er blitt bearbeidet av diplomingeniør L. Breder.
I det følgende er brukt som betegnelse:
ior (jt vilsstl samlet antall maskiner. .............. ÅA,
O t
for den totale ydelse av disse maskiner ......... HK,
d. v. s. for maskinenes gjennemsnittlige ydelse.. HK/A.
Forholdet mellem -damp- og oljemaskiner
for hele Norge fremgaar da av tabell nr. 1:
HK : A
absolutt i ofo absolutt ilo HK/A
Dampmaskiner —58 229 " 23,85 366 2,28 159,10
Oljemaskiner .. 185935 76,15 15679 97,72 11,86
Sum .......... 244164 100,00 16045 100,00
OPRINDELSE OG FORDELING AV DEN NORSKE
FISKERFLATES MASKINER
innstallerte anleggssum
Det sees av tabellen at den overveiende del av fiske
fartøiene, nemlig 97,72 %, er utrustet med oljemaskiner,
mens bare 2,28 %. har dampmaskiner. Forholdet stiller
sig dog ganske anderledes, hvad antallet av de innstallerte
hestekrefter angår (76,15
% likeoverfor 23,85 %). Med
andre ord: Gjennemsnitsydelsen for dampbåter er som
rimelig kan være betraktelig større enn for motorfarkoster
(159,1 HK mot 11,86 HK).
Det samlede antall motorfarkoster er, som angitt 15 679
med en gjennemsnitsydelse av ........ 11,86 HK
Regner man, at en slik gjennemsnitsma
skin med alt tilbehør i færdig montert |
tilstand koster da, .................. Kr. 5000,00
så beløper altså den i de norske fiskerfarkoster
sig i det hele tatt til ca. ................ 78,4millkr.
Går man videre ut fra en gjennemsnitlig
levetid for maskinanlegget av ca. ...... 10 år, .
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
