Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 11. mars 1927 - Autorisasjon av ingeniører - Observatoriet i Meudon, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E D a DEN POL
YTEKNISKE FORENING S
74. ARGANG o REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M.N. I. F. 11. MARS 1927
Illlllllll;IllllI/lIllllllllllllllllllIIlIIIll|llIlIIlllllllllllllllllllllll INNHOLD : ’||1IHl|llilllll"lll’lIllIyllll|IlIIIIll|ll|lllIlllllIlllllIIIIIHllllllllllllllllll
Autorisasjon av ingeniører. — Observatoriet i Meudon. — Fate for knallgasseksplosjoner ved darnpzlrllcgg med clektrodekj"eler. — Litt om kullstøv
eksplosjoner i kullgrubedriften. — Litteratur. — Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger, — Utstillinger, kongresser. — Konkurranser.
HUULNA R KEN AENA R ERDTERKAATAER LLARET EAER EEENAHOREERLEDERHAO A HREEDRDER HED DEHR EREELAR AETD R NEDA EL ARE ERIA TD EDTEREEDEA AELERKDEARNDRLOLDA RDE NRSAEDDE EDANAS EOAELERDEERDAS AAHOD ERDNS ARE ERNBETAKANDT HRDDIEBETAEEED ERTTAUEEDNDEL DR ER HODE TET EAAADAREDDR H REIA EHHRH AID
AUTORISASJON AV INGENIØRER
Regjeringen hår nu fremsatt proposisjon om «Lov
om autorisasjon av ingeniører». )
Det er et gledelig tidens tegn at denne sak nu har
vundet forståelse og ftilslutning hos Regjeringen, og alt
så i nær fremtid vil bli fremlagt for Stortinget.
I virkeligheten er dette en sak av langt større betyd
ning, for samfundet enn almenheten ennu synes å ha
forståelsen av. En lov på dette område har til hensikt
å beskytte - samfundet mot de’ ulemper som opstår
derved, at personer som ikke har de fornødne kvalifi
kasjoner, betegner sig som «ingenigr> og derved ’skaffer
sig adgang til å utfgre anlegg eller arbeider som krever
ingeniørutdannelse. * )
> På en rekke andre områder har autorisasion i for
skjellige former lenge vært praktisert, f. eks. for en
rekke håndverkslaug, for jurister, leger, tannleger 0.5.v.
Neppe noget civilisert menneske er vel nu lenger i tvil
om hivad ham utsetter sig for, om han opsgker en kvak
salver istedenfor
en autorisert lege. Skal man fremme
sin rett på et eller annet område går man til en autori
sert jurist. Til rgrleggerarbeide må man bruke autoriserte
rørleggere. s Æ
Ikke alltid så klar over konsekvensene er almenheten
derimot mår det gjelder utførelsen av de arbeider som
går inn under ingeniørens felt, selv hvor disse kan ha
stor gkonomisk, social eller annen samfundsmessig rekke
vidde. Ärsaken hertil er vel for en stor del mangelfull
forståelse av de vanskeligheter som :er forbundet med
utfgrelsen av ingenigrarbeider og de krav som må stilles
til planleggelse og utfgrelse av dem. — Der kan imid
lettid nevnes’ mange eksempler på at kvaksalvere på de
tekniske områder ved sin virksomhet har forvoldt skader
eller gkonomiske ulemper av forskjellig rekkevidde hvil
ket selvsagt kan gi legfolk en utrygghetsfølelse likeover
for , tekniske arbeiders pålidelighet på forskjellige om
råder. : ;
- Den nonrske ingenigrforening har da også helt fra sin
förste tid hatt sin opmerksomhet henvendt på denne sak
og efter at landsorgamnisasjonen. av 1912 var kommet
istand blev der til behandling av denne sak nedsatt en
/ komite bestående av ingenigrene F. Heyerdahl, Max
f Graff, K. Baalsrud, professor Heggstad, gassverksdirek
*—; » ’ tør B. Schieldrop, overingeniør J. Moe og driftsingeniør
H. Mørk. Resultatet av denne komites arbeide blev fremlagt
i 1915 og samme år blev forslag til lov om autorisasjon
i% — av ingeniører oversendt Arbeidsdepantementet. Departe
f mentets daværende chef, statsråd Urbye, stillet sig vel
* villig fil forslaget, men dette møtte motstand i Regje-
ringen og foreningen fant det ikke dengang fonmåls
tjenlig å søke saken fremmet til Stortinget. ;
Imidlertid tiltok :misbrukene av betegnelsen «ingeniør»
o - stadig, og saken blev påny tatt op i 1922, denne gang
ia - ved samarbeide med .Norges Itekniske høiskole. Der blev
*å;f nedsatt en felleskomite bestående av daværende over
e (P A R br F A FM
os Ér orr
AJEl ÆTS
— ingeniør, nu statsråd W. Darre-Jenssen, stadsingeniør
Pb
e [>
Thesen og professorene Sundby oc Heggstad. Komiteens
innstilling forelå i 1924 og blev forelagt Regjeringen,
som imidleriid før den tok endelig standpunkt ønsket
å innhente uttalelser fra forskjellige institusjoner. De
innkomne uttalelser har gitt anledning til videre for
handlinger, og resultatet foreligger altså nu i Regjerin
cens forslag til autorisasjonslov som i de nærmeste
dager vil foreligge som trykt proposisjon.
Vi vil i et senere-nummer komme nærmere tilbake
til denne, — kun vil wi her uttäle vor glede over at
Ingenigrforeningens mangeårige arbeide med denne be
tidlningsful.le sak nui må ventes å bli fört frem til et
positivt. resultat. ;
OBSER VATORIET I MEUDON
Mens de store amerikanske observatorier — som
f. eks. det ved Mount Wilson — er blitt ganske godt
kjent også her i landet, tror jeg ikke’det er så mange,
utenfor astronomenes fagkrets, som kjenner til at Europa
har anlegg som er like bemerkelsesverdige, :selv om de
ikke har kostet så mange penger å bygge, og selv om
de slett ikke driver propagandavirksomhet for sig sélv.
Efter hvad man sa mig ved Meudon-obsenvatoriet, var
jeg den første ikke-franske journalist som har fätt til
latelse til å bese det, og jeg håper da at de ting jeg
noterte mie ved dette i sandhet imponerende anlegg
kan ha interésse for norske ingenigrer. Det kan nemlig
vere sundt å tenke på at det gamle «utlevde> Europa
ennu har förerskapet på visse tekniske områder, og da
fortrinnsvis slike hvor der kreves meget av teoretisk viden
hos konstruktørene og høi teknisk kultur både hos dem
og arbeiderne som iskal forme deres tanker i stoffer.
Det er i denne forbindelse verdt å legge merke til at
mange av de berømte instrumenter ved de amerikanske
storobservatorier er bygget av franske optikere.
Det er også såre karakteristisk, at mens amerika
nerne, takket vere veldige pengemidler, har fått rå til
å legge observatorier på øde, ubebodde fjelltopper, lig:
oer Meudon-observatoriet like ved Paris, og på historisk
erunn. Observatoriet har sine kontorer i det som engang
var stallbygninger for det store Chateau de Meudon,
Dauphinens residens under Ludvig XIV, og senere for
mange andre av Frankrikes herskere. Den store kikkert
er bygget inn i det som er igjen av «det lille palæ»,
f A ’,’”(’ a e o les i
M N — Nr | s
s ER SO rn : :
. : . oR SR . prr SR to
. . > arAR SF VR
. :
: 0 ZKE
A ERR
o 2 - ; ,.—,! x *%i’% ; ; w’n-—rf- >oM
2 Ö Rdr må ar ” a RE LEE Å
£
* ÅD åk m P fo % Hr 185 AEE ;
% T SR. % 3L;- R R RSN MS , t SRI
PRJE E RI L
VOARRE
A
%;_é’_,å Å f;,n (.r’;r ; f!:?,,,’*, : ;,,-;4%J7 l’ä;!j’vör*. H
PR IR aå8 JRD SR AIG HEL RSnd
R
E 2E p r fé%fä*%”fm Sa
Fig. 1. Den store kuppel. Bygningen er fra 1600-årene, og var
oprindelig like hoi som midtfleien er nu.
PEr o
a
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
