Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 18. mars 1927 - Et avdemnings- og reparasjonsarbeide ved Rånåsfoss dam, av A. Paus - Teknisk sakkyndighet i Vinmonopolets styre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ee
inf ”
ei
] 3’3;;;&—,
E
Fig, 4.
lite arbeide og vilde også koste forholdsvis lang tid å
få utført. Efter lengere tids overveielse fant man å ville
forsøke "å få avdemmet overløpet ved trerør anbragt
foran valsen på sådan måte, at rgrene efterhvert som
valsen blev Igftet blev presset inn mot overfallsdammen
på undersiden og reguleringsvalsens skjold på oversiden.
Trergrene blev som fig. 3 viser gitt en ytre diam. av
55 om og en lengde av ca. 5 m. De blev lavet av 2”-
5” planker, som staver og innvendig forstivet med åpne.
kryss av 2” .planker i 0,50 m avstand. Rørstavené var
festet til kryssene med alm.:6” klippspilker og rørenes
endeflater var gjort helt tette.
Rørene blev bragt frem foran valsen på en flåte og
der fyllt med så meget sand at de såvidt kunde synke,
så at dykkenen som skulde legge dem på plass, lett
kunde manøvrere dem. Rørene blev lagt inn til hinannen
med ca. 5 mm avstand, fordi man var redd for at de
ellers, når valsen blev lgftet, lett vilde kunne sette sig
i beknip, så tetningen ikke blev god nok. — For å hindre
at rørene skulde rulle ned langs overfallsdammens for
side før valsen blev løftet blev der, som det av fig. 4
vil sees anbragt løstsittende jernbolter i damkronen.
: Reguleringsvalsen er på begge sider (se fig. 1) for
synt med 2 Itetningsflater som ikke kunde tettes på
denne måte. Det,blev derfor lavet en kile av tre som
for at den skulde kunne senkes og manøvreres av dyk
keren
imidten var forsynt med et blystykke. Kilen var
således delt i 3 serskilte deler sammenskrudd med en
jernbolt (se fig. 4). Man kunde derved, når kilen var
kommet inn på plass, få tatt vekk de to innerste deler
ved å skrue ut bolten fra luftsiden, hvorved anslagsbjel
ken -blev helt fri. = ’
Kilene blev, inntil valsen var lø’ft—ef;. holdt på plass
av en tømmenstokk som var forsynt med en knekt der
dannet anleggsflaten for kilen inntil denne, når valsen
var blitt åpnet i den nødvendige høide kunde gli inn
på plass. Stokken var ved løstsittende bolter festet itil
overfallsdammens krone. Da rørene og kilene var
bragt på plass av dykkeren, blev valsen løftet ca. 40 cm,
og såvel rgr som kiler gled under opheisningen langsomt
og pent inn på plass som forutsatt (se fig. 5).
Selvfølgelig var der til å begynne med endel lekkasje,
men den var dog ikke verre enn at man i Igpet av 1
dags tid fikk tettet den så .godt uten dykker, at man
kunde utføre reparasjonsarbeidet. ;
Efter at skaden var utbednet og støpningen hadde
stått en 8 dagers tid i ro, blev valsen Igftet og såvel
rør som kiler blev av vannet presset ut gjennem åpnin
gen under valsen. Derefter blev denne igjen senket og
dykkeren sendt ned for å ta ut de løstsilttende jernbolter
på dammens forside som var anbragt for å holde tre
rgrene og kilene på plass. Av de rester man fant av
rørene og kilene så man at de hadde vært utsatt for et
ganske sterkt trykk, idet rørstavene viste tydelige og
dype merker efter naglehodene i valseskjoldet.
- Det hele avdemningsarbeide innbefattet forarbeidelsen
av trerørene og kilene tok ialt 3 dager og omkostningene
var ca. kr.. 1 200. :
TEKNISK SAKKYNDIGHET
I VINMONOPOLETS LEDELSE
Efter at A/S Vinmonopolet nu har oventatt samtlige
destillasjonsanlegg vil selskapet få hånd over all alko
holproduksjon og omsetning i landet, ikke alene hvor
det gjelder alkohol som nydelsesmiddel i alle variasjoner,
men også dens anvendelse til motordrift og andre tek
niske formål. o o
Spørsmål som f. eks. anvendelse av norske bær og
frukter i vinfabrikasjonen som i den senere ttid har vart
fremme i diskusjonen — og kanske enn mere den veldige
utvikling som vi står overfor med hensyn til spritens
anvendelse som termisk kraftkilde vil stille store krav til
vinmonopolets tekniske sakkyndighet hvis disse anven
delser av alkoholen med hell skal kunne gjennemføres.
Det er derfor nødvendig ’at selskapet skaffer sig funk
sjonærer med gjæringsfysiologisk og gjæringsteknologisk
utdannelse og erfaring til å lede denne utvikling..
For nogen tid siden averterte selskapet efter en
ingeniør til ledelse av destillasjonsanleggene. Stillingen
er visstnok ennu ikke besatt, men man tgr vel gå ut
fra at selskapet er opmerksom på disse spgrmåls rekke
vidde og snarest mulig vil sikre sig den tekniske sak
kyndighet som opgavene krever.
w %ä -
_
Fig. 5.
18. mars 1927 TEKNISK UKEBLAD 105
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
