Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 17. juni 1927 - Påkjenninger på samleskinne-støtteisolatorer, av Ragnar Tanberg (forts.) - Litteratur - Tidsskrifter - Anmeldelse: Aasgaard, Gunnar: Gruber og skjerp i kisdraget Øvre Guldal-Tydal - Anmeldelse: Ornig, J.: Oesterreichs Energiewirtschaft, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvorfra vibrasjonsfaktoren enten fortsetter å stige eller
avtar svakt. ;
. Hvis man derfor finner at et påtenkt samleskinne
system vil gi en meget høi vibrasjonsfaktor, skyldes
dette at systemets egensvingninger er for høie og kon
struksjonen skulde derfor forandres med det for øie å
forminske disse. Dette kan gjøres ved å forandre hvil
kensomhelst eller en kombinasjon av følgende konstruk
sjons detaljer: -
1. Forminskelse av samleskinnenes stivhet i retning
av den laterale kraft.
.
2. Forøkelse av lengden av spennene.
3. Bruk av stivere isolatorer.
De to første metoder må brukes med den aller største
forsiktighet da man vil erindre at en anvendelse av dem
vil føre til betydelig forøkede longitudinale krefter og
i mange tilfelle også forøket dreiningsmoment på syste
mets ytterisolatorer. ;
Et eksempel på forminskelse av vibrasjonsfaktoren
ved forandring av samleskinne-spennenes lengde er vist
i forsgk nr. 13 og 12 i tabell III, hvor den redusertes
fra 3,8 til 1,3 ved forandring av spennenes lengde fra
ES til T-—4”.
Vibrasjonsfaktor for likestrøms-kortslutninger.
En likestrøms-kortslutning vil . virke på et samle
skinne-system som en plutselig optredende støtbelastning
hvorunder reaksjonene på isolatorene vil bli teoretisk to
ganger den absolutte verdi av den på samleskinnen vir
kende kraft. I praksis vil denne faktor, som i virkelig
heten motsvarer vibrasjonsfaktoren for vekselstrgms
kortslutninger, være forskjellig fra denne verdi.
I den hensikt å skaffe et grunnlag for bedømmelsen
av denne faktors verdi blev der foretatt belastningsprøve
på et for øiemedet montert samleskinne-system. Dette
bestod av 14” kobberrør montert på 7500 Volt uten
dørs isolatorer (nr. VI i fig. 15 — se T. U. nr. 22) med
12—0"” spenn. — Resultatet av denne prøve er vist i
fig. 23.
Følgende ligning gjelder for: et sådant tilfelle:
C: A: Fs = A Fp =q.
Hvor: c = en konstant. A = avbøining av samle
skinnen ved midten av spennet. F; — statisk belastning
på spennets midte (belastning foretatt under prøven).
Fp = støtbelastning på spennets midte. q — flatinn
holdet av det areal i fig. 23 som begrenses av kurven,
ordinaten gjennem dennes endepunkt og abscisseaksen-.
Ved planimeter fantes:
q = 4,99 kvadrattommer.
Ved innsettelse av denne verdi for q sammen med
de tilsvarende verdier på Fgs og A (målt direkte på
fig. 23) i ovenstående lignings förste og siste ledd fåes:
c = 0,452.
Denne verdi innsatt i den oprinnelige lignings 1ste
og 2net ledd gir:
Fs = 2,21 -Fp.
Det vil herav sees at avbøiningen av samleskinnen
under en støtbelastning vil bli omkring 2,21 ganger
større enn den vilde bli for den samme statiske belast
ning. Da reaksjonene på isolatoren, i en praktisk be
regning som denne kan antaes å være proporsjonal med
samleskinnens bøining, betyr dette at støtbelastningen i
dette tilfelle vil frembringe 2,21 ganger større reaksjons
påkjenninger på isolatorene enn den tilsvarende statiske
belastning. Denne faktors verdi vil selvfølgelig variere
noget for de forskjellige samleskinne-systemer, men den
ovenfor fundne verdi vil dog gi en god idé om faktorens
omtrentlige størrelse. (Fortsettes.)
LITTERATUR
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Veidirektøren, nr. 5
er utkommet med følgende innhold: Axel Keim: Grus, sand
og leir for veier, forekomster, egenskaper og prøvning m. v.
A. Korsbrekke: Snerydning for biltrafikk og kravene til
denne. — Særbestemmelser om motorvognkjøring. — m. m.
BOKANMELDELSER
Aasgaard, Gunnar: Gruber og skjerp i kisdraget
Øvre Guldal-Tydal. _
Utgitt av Norges Geologiske Undersøkelse.
196 sider med 62 tekstfigurer, 6 plancher og English
summary. Pris 4 kroner.
Der blev i 1922 igangsatt en rekke arbeider for å beskrive
landets gruber og skjerp i teknisk henseende. Beskrivelsen
skulde legge an på å få samlet hvad man for tiden vet om
forekomstene: beliggenhet, historikk, kort geologisk beskri
velse, grubenes utseende, bebyggelse, produksjon, malmens
art o. s. v. ledsaget av karter og profiler i den utstrekning
som det blev ansett ønskelig.
Handelsdepartementets - Industrikontor har bekostet
trykningen av den bok som nu fremlegges som den ferste
av disse beskrivelser av gruber og skjerp.
Ornig, J.: Oesterreichs Energiewirtschaft.
Utgitt på foranledning av det østerrikske «Wasser
wirtschaftsverbandes», Wien 1927. Julius Springer, pris
innb. Mk. 36.
Denne bok omtales ikke her fordi vi her i Norge har
nogen særlig interesse av selve innholdet, men boken.
har sin store interesse som et eksempel på, hvad der
gjøres i andre land for å spre kunnskap om landets
kraftkilder, og kraftkildene både er og vil i uoverskuelig
fremtid bli et av landets beste aktiver. |
Overingeniør T. Aspestrand holdt nylig et foredrag i
P
. F. om hvad elektrisitetsforsyningen i andre land bør
lære oss og han omtalte Dr. Ornigs bok et par ganger.
Man er altså opmerksom på i vår vassdragsadministra
sjon, at noget slikt burde vi også ha. Det er sikkert av
den stgrste betydning å få klargjort også for det store
publikum, hvilken rolle elektrisiteten spiller i landets
husholdning, ikke ensidig til det borgerlige behov men
heller ikke ensidig i industriens tjeneste. Det er på
grunnblag av et inngående kjennskap til naturherlighetene
at en planmessig utnyttelse må bygges, men skal vi her
i Norge komme ut av det ufgre vi nu er stedt i, må
det bli på grunnlag av den almindelige opinion, det er
de almene interesser som står på spill og da er kunnskap
om hvad det gjelder det beste hjelpemiddel.
Det burde ikke være uoverkommelig, hverken for de
offentlige’ eller de private organisasjoner å få utgitt et
fyldig verk om vår vannkrnaft, våre fosser, kraftanlegg,
overførimngs- og samkjøringsmuligheter til nytte såvel for
den enkelte som for det hele tand.
Jeg tør trygt anbefale de interesserte å gjennemise
boken om Østerrikes Energi-Wirtschaft, den er et godt
eksempel både i form, opbygning og utstyr, den er kort,
grei og oversiktlig. : Chr. Restad.
STATISTIKK
er inntatt på annonseside nr. VIII.
17. juni 1927 TEKNISK UKEBLAD 227
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
