Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 24. juni 1927 - Nordisk byggnadsdag 1927, av J. E. Orvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
74 ARGANG 24. JUNI 1927
INNHOLD:
Nordisk byggnadsdag 1927, Koöngsberg sølvverks historie i hovedtrekk. Litteratur. – Personalia. Notiser.
HuÄn mmumuunuumummumuuunmmummuummuuruun EET AN3LRRDLI ELLE ER ANAERAEELANAEET DADRE mmmnÄ OERLNENARERETOTRR EA UURSERTBA LTEENNSUNSLILTEL DUM
Som tidligere meddelt er den første «Nordiske Bygg
nadsdag» holdt i Stockholm fra 9. til 11. juni d. å. med
ca. 1200 deltagere fra Sverige, Danmark, Finnland og
Norge med ordførere henholdsvis professor Ragnar
Østberg, arkitekt E. Monberg, arkitekt, dr. S. Frosterius
og byarkitekt Harald Aars.
Ideen til dette store og formålstjenlige foretagende
ér utgått fra Svenska teknologföreningens avdeling för
husbyggnadskonst, Stockholms byggnadsförening, Stock
holms byggmåstarförening og Stockholms byggnadsinge
niörsförening, som har knyttet til sig tilsvarende forenin
ger i nabolandene og under ledelse av den fremragende
arkitekt, professor Ragnar Østberg satt sig i spissen for
denne veldige sammenskomst av nordiske bygningsfagfolk.
— Hensikten var gjennem utveksling av foredrag samt
utstilling av tegninger og bygningsteknisk forsknings-
materiell å høste gjensidig lærdom av betydning for
boligsakens sociale, økonomiske og tekniske problemer.
Henvendelse til Norge om deltagelse skjedde først
til Den norske ingeniørforenings bygningsavdeling, Nor
ske arkitekters landsforbund, Murmestrenes landsfor
hund, Norges haandverkerforbund samt Entreprenører
nes landssammenslutning. Men tanken fikk straks en
meget sterk tilslutning også fra en rekke andre nær
stående foreninger og sammenslutninger, og der blev
dannet en stor norsk organisasjonskomite med repre
sentanter foruten fra de ovenfor nevnte foreninger også
fra Oslo kommune, Norges tekniske høiskole, Social
departementet, Boligreformforeningen, ’ Elektroteknisk
forening, Fagskolekomiteen og Bygningsgrossistenes
iorening med senere tilslutning av Norsk brandvern for
ening. Denne organisasjonskomite opnevnte blandt sine
medlemmer et arbeidsutvalg, bestående av: Byarkitekt
Harald Aars (formann), murmester Arthur Nordlie, di
rektør Per Kure, boligdirektør Johs. Westbye, arkitekt
Georg Eliassen og ingenigr J. E. Orvin samt sekretær
fullmektig Joh. Gaarder.
Stillingen som boligdagens generalsekretær og alle
deltageres allvitende, allestedsnærværende og utrettelige
veileder blev på en prisverdig måte skjøttet av den
kjente arkitekt og tekniske forsker Axel Eriksson.
Boligdagens høitidelige åpning fant/sted under nær
vær av H. M. kong Gustav og prins Eugen den 9. juni
kl. 11 i Koncerthusets store sal med taler av de for
skjellige ordførere.
. Professor Ragnar Østberg ønsket velkommen og
håpet at den første boligdag måtte gi et rikt resultat.
Sveriges hygningsfolk ser med stolthet, hvordan deres
appel til de nordiske bygningsbrødre er mødt med sym
pati. Må vår enighet om å samles herav fri lyst til
oplysning og rådslagning stå som borgen for vår gode
NORDISK BYGGNADSDAG 1927
vilje til å bli fullkomne i vårt fag, de nordiske folk til
nytte og heder. | ’
Borgerrådet Harry Sandberg gav en oversikt over
boligforholdenes utvikling i Stockholm og fremholdt de
kooperative foreningers innsats. «Trädgårdsstäderna»
hadde nådd en utvikling, som kanskje savnet sidestykke
i noget av de andre nordiske land. | —
Arkitekt E. Monberg takket på Danmarks vegne og
uttalte sin glede over, at denne kongress var kommet
istand. Sverige inntar en ledende stilling på bygnings
området, og svensk arkitektur nyter verdensanseelse. *
Arkitekt S. Frosterus tolket Finnlands takk og håpet,
at «Nordisk byggnadsdag» skulde bli en fast institusjon.
Finnland vilde da med glede i sin tur ta imot den.
Byarkitekt Harald Aars holdt på nordmennenes vegne
en meget god tale. Aldri før hadde så mange bygnings
folk fra hele norden vært samlet til rådslagninger, og
det svenske initiativ var blitt hilset med stor tilfredshet
i Norge. Byarkitekten betonet sterkt teknikkens samt
de nye materialers og arbeidsmetoders betydning for
boligsaken. — Efter hver av disse hilsningstaler fulgte
vedkommende lands nasjonalsang.
Foredragenes lange rekke åpnedes av stadsarkitekt
Sigurd Westholm, Sverige, som talte om <<Bostadsplanens
utveckling under senare år». Nye materialer har gjort
det mulig å tilfredsstille meget vidtstrakte krav, og dette
fikk ofte inngripende innflytelse på systemene. De
moderne «<anitæranlegg bragte store forbedringer, og
bad er nu det almindelige selv i de minste leiligheter.
Elektrisk lys og god ventilasjon skaffer erstatning for
dagslyset, slik at rum som hall, bad, we. m. v. kan
anordnes uten direkte dagslys. Dette har bl. a. bevirket
en betydelig økning av bygningenes bredde. Intet har
gjennemgått så stor forandring som kjøkkenet. Heis er
nødvendig i 5—6 etagers leiegårder. Derved spares én
trapp og meget plass. Utviklingen står ide små leilig
heters tegn. Grensen nedad er 1 rum med kokekrok. -
Reguleringschef Hals fortsatte behandlingen av sam
me tema. 80—90% av de moderne storbyers bebyg
gelse består av småleiligheter. Disse gjøres ofte for
små, idet 3 værelser burde være minimum. Problemet
er så enkelt som mulig. Der trenges sol, lys og.luft,
rikelig fritt tomteareal, tilstrekkelig mange og store rum.
Reguleringschefens foredrag var ledsaget av en mengde
nydelige billeder fra Oslo kommunale byggevirksomhet,
og disse var gjenstand for beundring. Men mange
grublet nok sikkert over, hvordan de minste inntekter
vilde passe for de store minimumsleiligheter.
Videre talte den danske arkitekt Kay Fisker, .som
bl. a. kom inn på husleiereguleringens innflytelse på bolig
bygningen og de offentliges millionuttellinger til denne.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
