Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 1. juli 1927 - Litteratur - Anmeldelse: Gierløff, Christian: Om kunsten å reise, av Thv. H. - Notiser - Statens teknologiske institutt. Kurser i budgettåret 1927–28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701. |
BOKANMELDELSER
Gierløff, Christian: Om Kunsten å reise.
Gyldendal Norske forlag, 1927. 214 sider, pris heftet
kr. 6,50.
Når leseren tar Gierløffs siste bok i hånden,
får han på omslaget kanskje det inntrykk at det er
den reisevantes, den erfarne turists gode råd til nybe
gynneren han nu skal lære. Undertitelen på det indre
titelblad bringer én dog straks på andre tanker: «Spredte
epistler om landeveien, vannveien og luftveien, jern
banen, bilen m. m., og reiselivet som nasjonal nærings
vei». Og efterhvert som man leser, blir man klar
over at forfatteren hadde stillet sig en langt mere kre
vende opgave enn å tilfredsstille leserens personlige
vitebegjærliglighet om nutidens reiseliv. Hvad boken gir
er en historisk-kritisk skildring av vårt kommunikasjons
vesens utvikling og fremtidsmuligheter, set på bakgrunn
av kommunikasjonsteknikkens internasjonale utvikling.
For enhver som har forståelsen av at et efter våre
forhold teknisk og økonomisk avpasset og tilstrekkelig
vidt forgrenet kommunikasjonsvesen er en livsbetingelse
for vårt folks økonomiske og kulturelle liv, dets hell i
eksistenskampen idetheletatt, gir Gierløffs utredning av
disse spørsmål en koncentrert oversikt isprengt med
mange interessante interiører og en vektig kritikk.
Fra endel mere spredte og tilfeldige reiseinntrykk
fører forfatteren oss inn i et historisk tilbakeblikk’ over
kommunikasjonsvesenets utvikling. Han påviser hvor
ledes landeveien — dette urgamle grunnlag for all
transport, alt reiseliv tillands — hadde utviklet sig op
gjennem århundredene, fra romernes vidtomspennende
veibygning til det utbredte dilligensevesen med: hester
som trekkraft, omkring 1800-tallet. Da den förste damp
vogn, automobilens forløper, blev prøvet på Englands
landeveier, fryktet eierne av dilligenserutene dens kon
kurranse, og det lykkedes dem, støttet til tidens for
dommer, ved energisk bekjempelse og latterliggjørelse
å kvele denne spire til et moderne kommunikasjons
middel. |
Ikke mange år efter lykkedes det Stephenson ved sitt
lokomotiv på skinner å overvinne motstanden, idet han
støttet sig til kullgrubeeiernes behov for et mere effek
tivt middel til transport av kullene. Herved innlededes
utviklingen av jernbanene dette revolusjonerende,
verdensomspennende trafikkmiddel hvori så enorme kapi
taler er nedlagt og som har hatt en så veldig betydning
som spreder av virksomhet og bebyggelse, kultur og
velstand. Og allikevel, hadde Gurneys dampvogn
fritt fått utvikle sig til våre dagers automobil, så hadde
kanskje den store omvei transportvesenet måtte gjøre
om det kostbarere, stivere, mere arbeids- og material
slukende jernbanevesen delvis eller helt kunnet vært
spart. ’ . N |
Det er meget interessant å følge Gierløffs utvikling
av disse tanker. De er ikke mindre aktuelle idag, hvor
automobilen trenger sig frem som en på sine felter jevn
byrdig konkurrent med jernbanen tiltross for det
veldige forsprang som denne fikk, ved sin monopolartede
utvikling gjennem trekvart sekel. Det vilde være ønske
lig at mange av dem som ennu roper på jernbaner her
i landet vilde lese Gierlgffs bok. Den vil nok vekke
motsigelse, men også sikkert eftertanke og tvil hos
mange. o
Bokens annet hovedavsnitt er viet jernbanebygningen,
den hittidige og den fremtidige, økonomi og utsikter.
Og i et tredje avsnitt ruller Gierløff op for leseren vår
veibygnings historie, fra Magnus Lagabøters dager og
fremover til vår tid. For den leser som følger med i
tidens diskusjoner om disse ting, er jo meget av dette
kjente ting, men forf. evner å stille de tgrre fakta op i
interessante perspektiver mot en bakgrunn av nasjonens
materielle og kulturelle behov og økonomiske evne som
gjør lesningen fengslende.
Bokens siste avsnitt omhandler turisttrafikkens
nasjonalgkonomi. Her får man oplysninger om hvad
turistvesenet tilfgrer vårt land av åndelige og materielle
goder og onder. |
Gierlgffs bgker fra «Skogen og folket»> og op til
denne siste inntar en særstilling i vår litteratur. Forf.
har den lykkelige evne å kunne iklæ det omfattende
statistiske og socialøkonomiske materiale hvorpå hans
bøker er bygget, en form som gjør dem-til interessant
og verdifull lesning. Alle disse bgker har et målbevisst
program, de er forskjellige utslag av en klartskuende
og varmhjertet manns kamp for én sak: Å åpne sine
landsmenns gine for hvad vårt land eier av skjønhet og
verdier, hvad der gjennem tidene har vert syndet mot
lovene for disse verdiers bevarelse og videre utvikling,
og hvilket ansvar der påhviler nulevende og kommende
slekter om sårene skal bli helet. M A .
Les boken — den gir stoff til eftertanke — ikke
minst for dem som har det direkte ansvar for utviklin-
cgens retning. : | Thv. H.
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT. KURSER
I BUDGETTARET 1927—28. Vi angir nedenfor de av
instituttets kurser som vi antar er av interesse for våre
lesere. Foruten de anførte holdes der også andre kurser.
1. Dagkurser:
For lærere i tegning ved tekniske aftenskolen m. v.
I sveisning for arbeidsledere k: S EE
I herdning og sveisning for industriens arbeidere
%
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
Nermere oplysninger fåes ved instituttets kontor.
Efter 1. november har instituttet nye mere formåls
tjenlilge lokaler i Middelthunsgate 17, Oslo.
Kursets varighet Avholdes i tiden
(effektive dager) Fra og med Til og med
7 5. juli 12. juli
10 19. sept. 29. sept.
12 3 okt. 15. okt.
Spesialkursus i fremstilling av modelplater for støperimestre ......... 8 6. januar 14. januar
For bygningssnekkere a rln A E e a 24 9. januar 4. febr.
> blikkenslageret 1 Ar eA Le v V er 24 9. januar 4; febr.
% smedenm AA v eee n e å P a 24 6. febr. 3. mars
| > - MOTOTTeParatgdref osssoossseseserrerrrerrrerrerererrrrrr
rrrrrrrrsessssrstessssa 12 12. mars 24. mars
I stålbehandling för ingenigrfer sssmsesesserssressrsrrrrrrrerrrrr
rrrrrrssrrrrrrrnt 6 16. april - 21. april
For fyrbgtere ved hgitrykksanlegg (i Bergen) smosssmssesssrererereeresersr 6 19. sept. 24. sept.
2. Aftenkurser: A ; i .
I herdning og sveisning fOor SMedef smossmssssessesserresrsrrer
isrsrrsrtrnrrerra 30 15. aug. 23. sept.
For: tyrbøtere ved"eentralvarmeanlegg (1 OsIo)) KI 12 - 29. aug. 9. sept.
> fOPMMEIL ooeeooeeereereerereresrsrerrerrnerer
serereosrrresskrrrrrsesrrrrrerrtrese ora 12 5.sept. — — 12 okt.
> materialforvaltere —oosssossssseessesereserererarererrrrerrerr
ssrrrrrrrrrrrrrrrarna 15 5. mars 23. mars
246 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
