Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 19. august 1927 - Direktør Harald Bonnevie død - Anton Rosing, av K. V. H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F.
74. ARGANG
INNHOLD:
19. AUGUST 1927
Direktør Haråld Bonnevie ded, — Anton Rosing. — N. I F.s hovedstyre. — Litt om trafikkflyet av idag. - De tekniske mellemskoler. — Brevkasse, —
Å Litteratur, — Foreningseiterretninger, — Utstillinger, kongresser. — Notiser.
HunÄ umnÅtuuuteeuuiuÄÄAAmuuuumunummuuuuuuuummuuumuuuumuumuu
nuu uummuuu un uAÄÄAuuuuAuuumuNe
DIREKTØR HARALD BONNEVIE
DØD
Det var et uventet sorgens budskap avisene bragte
forleden, at direktgr Harald Bonnevie, chefen for Norsk
hydros fabrikker ved Rjukan, plutselig var død på sitt
kontor om formiddagen den 8. august, kun vel 47 år
gammel. )
Som leder av et av vårt lands allerstørste indu
strielle anlegg inntok direktør Bonnevie en meget frem
tredende stilling innen vårt industrielle liv, og han skjøt
tet sine opgaver på en måte som innbragte ham den
stgrste anerkjennelse fra alle hold.
- Harald Bonnevie var født den 10. mai 1880 i Arendal
og tok artium i 1899, hvorefter han studerte elektro
teknikk ved den tekniske høiskole i Darmstadt. Da han
i 1904 hadde tatt sin diplomeksamen, blev han straks
knyttet til Birkelands og Eydes forsgksdrift som fra
1902 utover blev drevet først ved Frognerkilens fabrikk,
senere ved Ankerlgkken, ved Vassmoen ved Arendal og
tilslutt i industriell målestokk på Notodden. ’Herunder
nedla Bonnevie et betydningsfullt arbeide i utformnin
gen av kvelstoffovnens elektrotekniske del, og han blev
som fglge herav i 1907 chef for den elektrotekniske
avdeling ved Notodden da fabrikkene der blev satt i
drift. — Da Rjukanfabrikkene blev satt igang i 1911,
blev Bonnevie driftsbestyrer
for disse. Fra 1916 var
han direktør i Norsk hydroelektrisk kvælstofaktieselskab.
Harald Bonnevies ingeniørvirke har. således i sin
helhet vært knyttet til «Norsk hydro», han var blandt
de unge som hadde det hell å være med i utviklingen
av denne for vårt lands industrielle liv så betydningsfulle
bedrift fra den grunnleggende forsøksdrift, gjennem en
blomstrende utvikling frem til den storindustrielle be
drift av idag — og hans personlige egenskaper og evner
skapte ham den fremskutte stilling han inntok innen
denne industri.
Til utfylling av billedet tillater vi oss å gjengi føl
gende linjer av «Rjukan dagblad»s nekrolog:
«Ved direktør Bonnevies død lider stedet og selskapet
et stort, et uerstattelig tap. Han var i besiddelse av en
fremragende dyktighet som administrator og organisa
tor og eide en enestående evne til å få folk og forhold
til å arbeide sig sammen. Der var sågodtsom aldri
misnøie tilstede under direktør Bonnevies milde, men
faste hånd, og hans store korrekthet og nøiaktighet
skyldes det i første rekke, at ordningen ved Rjukan
salpeterfabrikker må betraktes somhelt ut mønstergyl
dig. Hele stedet har jo tatt sitt preg av dette, for i
mange retninger er Rjukan en mønsterby som fabrikkby
set. Direktør Bonnevies store formidlende egenskaper,
ikke minst rent personlig set, bevirket at han i de senere
år har deltat i de fleste meglinger mellem arbeider
organisasjonen og Arbeidsgiverforeningen, og det skyl
des for en stor del hans gavnlige virksomhet at mangen
vanskelig situasjon har Igpet så glatt av ved Hydros
store bedrifter. :
Rent faglig set var direktør Bonnevie i besiddelse av
stor innsikt og dyktighet, et imponerende fond av viden.
Hans foredrag eller innlegg i pressen om norsk salpeter
virksomhet er noget av det mest eksakte og uttømmende
som er skrevet om dette vidtrekkende emne, og han har
med stort hell arbeidet på hydroovnenes utvikling og
uttatt flere patenter herpå som har fått anvendelse ved
fabrikkene.» s
Direktør Bonnevie fant også tid til å vie det tekniske
foreningsliv interesse og arbeide. Han var med om å
stifte N. I. F. salpeterindustriens avdeling og var med
lem av dennes styre fra stiftelsen til utgangen av 1915,
det siste år som avdelingens formann.
Bonnevie var en meget vennesæl og avholdt mann,
og mange er de som vil føle et dypt savn ved hans
alt for tidlige bortgang.
ANTON ROSING
MINNEDAGEN DEN 14. AUGUST
Det var sist søndag 100 år siden Anton Rosing blev
født. Han er en av foregangsmennene fra 1850—60-
årenes Norge, blandt dem der gjorde en positiv innsats
i denne nybyggertid for vårt land. Han minnes fremfor
alt som stifter av Den polytekniske forening og en av
grunnleggerne av dennes organ, det lille tidsskrift som
blev forløperen for «Teknisk ukeblad». Han var idethele
anlagt for organisasjon, hadde utvilsomt sælsynte evner
som leder og administrator. Det hang sammen med hans
alltid våkne interesse for å dele sin kunnskap med andre,
gjøre sig nyttig ved sitt initiativ og stimulere ved sitt
vovemot. Han så de store opgaver som dengang på
mange hold ventet på å bli tatt op her hjemme, og han
søkte å samle de spredte krefter om å lgse dem så langt
mulighetene forelå og evnen rakk. Og fremfor alt hadde
han blikket oplatt for, hvad der praktisk var opnåelig.
Han var naturvidenskapsmann, navnlig kjemiker, med
’den dengang helt nye agrikulturkjemi til serfag. Derfor
blev han ganske selvsagt også grunnlegger på dette
område. Hans innsats er her epokegjgrende, ialfall av
stor og varig betydning. Så hans minne også på Aas
landbrukshøiskole ennu er levende og sannsynligvis alltid
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
