Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 26. august 1927 - Norges bergverksdrift i 1926, av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kan avverges. Det gleder oss å kunne konstatere, at
dette varsko har fruktet, idet det har resultert i forslag
og bevilgning til en betydelig øket opfaring i de under
drift værende gruber og dertil optagelse av,den ufull
endte grunnstoll i Nordre Vinorens felt for å forberede
og i tilfelle opta grubene i dette felt, spesielt Nye Segen
Gottes grube, som en av de mest lovende. Rentene
av verkets driftsfond er stillet til rådighet for dette
giemed. . .
I. Kobber.
Heller ikke i 1926 har nogen av landets kobber
hytter vært i drift. Ved Sulitjelmaverket er hytten ned
lagt for flere år siden og maskineriet overigrt til sel
skapets Helsingborgverk, idet den kobberrike malm som
vinnes, eksporteres sammen med eksportkisen. Ved
Røros verk arbeider en av Staten nedsatt kommisjon
med problemet å gjenoplive grube- og hyttedriften, til
hvilket giemed den gjennem Handelsdepartementet har
fått de ngdvendige pengemidler stillet til disposisjon for
forsgk med flotasjonsbehandling efter amerikanske me
toder med den sinkholdige’ malm, forsøk som efter
offentliggjorte meddelelser synes å ha gitt såpas til
fretsstillende resultater, at der ved Storvarts grube er
bygget et større forsøksanlegg for behandling av denne
grubes malm. Ved forsøkene har man fremstillet et
sinkfattig kobberkoncentrat med 13—14 % kobber og et
kobberfattig sinkkoncentrat med 30—40
% sink. Der er
tillike gjennem samme departement stillet de nødvendige
pengemidler til rådighet for elektrisk malmletning i
Rørosfeltet for å finne såvel fortsettelse av de nuvæ
rende forekomster som nye. Det er å håpe, at det ved
disse arbeider og denne støtte fra det offentliges side
må lykkes å bringe Rørosverket på fote igjen og redde
de derav avhengige distrikter tillikemed Røros bergstad
selv fra arbeidsløshetens og nødens spøkelse.
Av de andre kobberverker som der kunne være tale
om å gjenopta, fortjener særlig Amdals kobberverk å
nevnes. Likesom ved Røros er det innførelse av flota
sjonsmetodene til avlgsning av den gamle anriknings
metode som skal redde dette verk. Hvilken rent’avgjszi—
rende betydning dette vil ha i gkonomisk henseende,
tgr fremgåderav, at ved den til nedleggelsen i 1919
anvendte setsmaskin- og herdvaskning taptes minst 40,
nærmere 50 % av kobberet, ja et år endog 73 %, mens
forsøk med flotasjon kun viser et tap av 10%. Det
siste selskap hadde derfor også i full forståelse av flo
tasjonens avgjørende betydning for driftens lønnsomhet
besluttet sig til overgang dertil og til i forbindelse der
med å innføre elektrisk smeltning og bessemering for
fremstilling av bessemerkobber istedenfor eksport av
flotasjonskoneentratet, men den inntrådte depresjon og
bankenes mistillit til alt hvad der hette bergverksdrift
efter de mange inntrådte kalamiteter på området, var
for sterke og tvang selskapet til å innstille på halvveien,
et resultat som i hgieste grad må beklages og har vert
skjebnesvangert både for verket og distriktet. Mens
man ved Rygrosverket må sette elektrisk malmletning
igang for å avgjøre, om man kan påregne den nødven
dige malmtilgang for en fremtidig drift, har man ved
Ämdals verk de to hovedgruber Hoffnung og Howard
gruber i full produktiv stand med nuværende malmfor
råd beregnet tilsammen for begge gruber til 900000
tonn. Amdalsgrubenes malmer trenger dertil ikke som ved
Røros differensialflotasjonsbehandling; men kun den
enklere skumflotasjonsbehandling, da de kun fører de
edle kobberertser kobberkis og brogetkobber. Ved ver
kets nedleggelse er -Skafså kommune blitt likeså nød
lidende som Røros bergstad, idet av sognets utgifte/r
minst 24 medgår til forsorgsvesenet for arbeidsløse
grubearbeidere, og der kunde derfor være like så stor
opfordring for det offentlige til å yde Amdals verk en
lignende støtte som Røros verk for å.bevise dets leve
dyktighet og hjelpe det til gjenoptagelse av driften.
Ved Sulitjelma og Porsa gruber produsertes i 1926
18 627 tonn kobbermalm med et innhold av 1380 tonn
kobber, hvortil må legges kobberinnholdet i den fra kis
grubene produserte kobberholdige svovelkis utgjørende
efter foretatt beregning 12520 tonn, tilsammen således
13900 tonn kobber. Ved eksportsalget herav skjer et
fradrag av henh. 1,0 og 1,3,%, der utregnet andrar til
5050 tonn, hvorefter resultatet blir at våre gruber ior
sine godsers kobberinnhold på 13900 tonn kun får beta
ling for 8850 tonn, dertil også selvfølgelig fradrag for
smelte- og ekstraksjonsomkostninger. |
Vårt lands forbruk av kobber i. blokker, kabler og
plater m. m. kan år om annet anslåes til-4000 tonn til
en verdi efter nuværende notering åv 4,5—5 mill. kr.
Dette kvantum burde vi kunne fremstille selv. Med hen
syn til den kobberholdige svovelkis er vi for nærværende
henvist til å eksportere den, men våre kobbermalmer
burde vi tilgodegjøre selv med fordel og således også
forbedre vår handelsbalanse med nogen millioner kr.
Det gjelder å begynne forsiktig og gjenvinne tilliten til
oss selv. Om «muligheten for en norsk kobberproduk
sjon nu» har således bergingeniør G. Thesen i «Tids
skrift for kjemi og bergvesen» nr. 5 — 1926 gitt en utmer
ket, nøktern utredning, som viser dette. Siden da er
visstnok kobbernoteringene gått en del ned samtidig
som den norske krone op, men arbeidslønningene er
også gått endel ned såvel tariffmessig som ellers. For
å få drift-igang og skaffe sig arbeide har både Rgros
og Amdalsarbeiderne vist en resignasjon og forståelse
av situasjonens alvor og ngdvendighet som geråder dem
til ære. Men enhver start har sine vanskeligheter, og
det gjelder å hjelpe til over denne. |
I et foredrag som forf. herav holdt på det av N. I. F.
Bergingenigrenes avdeling tillyste ’diskusjonsmøte i
Oslo 24. mars f. å. angående vår bergverksdrifts van
skelige stilling, bragtes i forslag en importtoll på kob
ber som sådan hjelp for våre kobberverker. Under den
påfølgende diskusjon tok flere talere avstand fra toll,
idet de vilde foretrekke som heldigere en produksjons
premie for innenlands kobberproduksjon for de første
år, som så skulde falle bort når produksjonen var kom
met godt ivei. At en produksjonspremie i flere retnin
ger var å foretrekke fremfor toll kunde nok de fleste
vere enige om, men under statens nuværende finan
sielle vanskeligheter måtte det ansees utelukket å få
en sådan vedtatt. Møtet resulterte i følgende enstem
mige resolusjon for oversendelse til statsmaktene: <«Til
avhjelp av den øieblikkelige nød henstiller forsamlingen
til statsmaktene å yde sin
’ stgtte til bergindustrien i
form av toll, produksjonspremier, fraktnedsettelse og
lignende». Nogen toll eller produksjonspremie har stats-
324 TEKNISK UKEBLAD Nr. 34 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
