Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. september 1927 - Oversikt over N. I. F.s betongkomités arbeide, av B. F. Halvorsen - Stentre-belegg, av H. Musculus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Henschieen selv med betong, utsatt for forskjellige ag
gressiver.
Der er innledet samarbeide med den på initiativ av
Kungl. Vattenfallsstyrelsen, Stockholm, nedsatte betong
komité, som er tilsvarende vår. Vi har således fått
anledning til å delta i den svenske komites forsgk ved
Lilla Edets kraftstasjon. Disse forsøk er meget bredt
ånlagt, idet der er støpt ialt 94 forskjellige prøvelegemer
i dertil konstruerte kar. Disse prøvelegemer utsettes for
4 å 6 m vanntrykk, og vanngjennemgang, kalkutskillelse
etc. noteres. Der er også samarbeide igangsatt m. h. t.
vannanalyser, beskrivelser av betongskader etc. — Ko
miteen har korrespondert med de ledende institusjoner
i Amerika og Europa på betongforskningens område
angående skader på betong.
2. Tilsetnings- og påstrykningsmidler.
Med hensyn til «Tilsetnings- og påstrykningsmidler
tor betong» er der som bekjent i de senere år kommet
på markedet en mangfoldighet av disse preparater. Så
vel sådanne som kan virke kjemisk med cementens kalk
innhold som av stoffer, som virker poreutfyllende og
derved skaffer en tettere og mere motstandsdyktig be
tong. Det faktum at disse preparater har fått en meget
stor utbredelse, tyder på at der er et behov tilstede,
men det er også utvilsomt at mange av disse temmelig
kostbare stoffer må kunne erstattes med billigere mate
rialer. Det synes derfor påkrevet, at komiteen søker å
skaffe en oversikt over de forskjellige preparaters verdi,
deres sammensetning og virkemåte.
Spørsmålet henger jo også nøie sammen med post 1,
idet det særlig er til betongarbeider utsatt for ensidig
vanntrykk, at disse tilsetnings- og påstrykningsmidler
særlig anbefales og anvendes. Der finnes jo allerede en
anseelig litteratur bare på dette område. Dr. Richard
Griin omtaler således i sin bok: «Der Beton» ikke
mindre enn 48 forskjellige tilsetninger og påstryknings
midler. .Hertil kommer de metoder som går ut på å gi
betongen en helt ny overflate som kanonpuss, de for
skjellige stålbetongpatenter etc. |
Bortset fra de før nevnte forsøk med tilsetnin’g av
trass, molere, sika etc., har komiteen ennu ikke igang
sat nogen direkte forsgk angående tilsetnings- og på
strykningsmidler. Det er i det hele kun nogen få av
disse preparater innenfor de forskjellige grupper man
kan gjøre forsøk med. Å prøve alle vilde føre for langt.
Komiteen vil dog bli delaktig i de forsgk med påstryk
ningsmidler, som Bergens elektrisitetsverk ved ingenigr
Bonde i lengere tid har drevet blandt annet ved Svarte
vandsdammen i Samnanger, og den vil få meddelelse
om resultater av forsgk, som utfgres ved flere anlegg
av A/S Norske tjereprodukter.
3. Betong i sjøvann.
Programmets post 3: «Betong i sjøvann» og klar
leggelsen av årsakene til betongens tering og botemidler
herfor er i og for sig en meget stor opgave. Der fore
ligger på dette område en særdeles omfattende litteratur,
og der er såvel i Europa som i Amerika utført en mengde
forsøk i stor stil. På de internasjonale sjøfartskongres
ser er fremlagt et stort materiale, uten at det dog kan
sies at spørsmålet ennu er klarlagt. .
Spørsmålet om anvendelse av andre cementer enn
Portland cement i sjøvann, har stadig vært fremme til
diskusjon i fagpressen. Jern-Portland cement fremheves
således som mere motstandsdyktig i sjøvann på grunn
av sit ringere kalkinnhold. De nye smeltecementer, som
også menes å skulle stå bedre i sjøvann enn Portland
cement, er jo ennu forholdsvis nye, så man kan neppe
si, at man har hatt lang nok erfaring med disse. :
Danskene har med hensyn til betong i sjøvann ned
lagt et stort forskningsarbeide, særlig har forhenværende
distriktingeniør Poulsen vært en foregangsmann med
sitt arbeide med undersøkelser over tilsetning av trass
og molere til Portlandcement. Efter hans anvisning har
Slemmestad nu forsgksvis lavet en molerecement bestå
ende av 75 Jo Portlandcement og 25960 molere. For
håpentlig vil der fra fabrikkens side bli igangsatt forsgk
med denne cement. Havnevesenet har bestilt et parti til
Vardg molo til forsgk der. Likeledes til sammenligning
et parti jern-Portlandcement.
Komiteen har foreløbig innskrenket sig til innsamling
av opgaver og erfaringer hertillands og fra’ utlandet.
Der ’er således innkommet en rekke verdifulle rapporter
fra Havnevesenets distriktingenigrer. Komiteen vil i sam
arbeide med Havnevesenet senere igangsette endel labo
ratorieforsgk og muligens også forsgk i marken ved de
anlegg Havnevesenet har under utfgrelse bl. a. ved Vardg
og i Berlevåg. |
4. Betongfremstilling.
Hvad endelig den siste post på komiteens program:
«Betongfremstilling> angår, er det komiteens mening
herunder å fremkomme med positive forslag for beton
gens utfgrelse og behandling under de forskjellige for
hold og eventuelt forslag om tilsetningsmidler, påstryk
ningsmidler etc. s |
De forskjellige nu i utlandet meget anvendte metoder
tor forhåndsberegning av betongens styrke og betong
blandinger vil bli behandlet, og man vil søke å frem
komme med et for norske materialer og forhold brukbart
forslag. I tilslutning hertil vil bli foreslått regler for
materialprøvning og kontroll såvel på byggeplassen som
ved prøveanstalten.
Jeg vil tillate mig på Betongkomiteens vegne å takke
for den hjelp, vi hittil har fått; men vi må be om videre
bistand for å søke saken fremmet.
STENTRE-BELEGG
I «Teknisk ukeblad» for 20. mai d. å. fremsetter
disponent Gram-Knutsen forslag om at der utarbeides
forskrifter for fremstilling av stentrebelegg i likhet med
Den norske ingeniørforenings forskrifter til fremstilling
av jernbetong og betongkonstruksjoner. Da vi gjennem
lengere tid har arbeidet med stentrebelegg skal vi i til
slutning til hr. Gram-Knutsens forslag fremkomme med
endel bemerkninger, idet vi helt slutter oss til dette.
M. h. t. magnesitten som det vitale stoff i stentre er
det ikke nok at den må være riktig brent, den må ikke
være for gammel, men heller ikke for fersk før anven
delsen, ti alder og lagringsforhold spiller en stor rolle
9. september 1927 TEKNISK UKEBLAD 347
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
