Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 7. oktober 1927 - De tekniske mellemskoler, av Jacob Moe - Litteratur - Anmeldelse: L’industria italiana del freddo, av K. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling - Personalia - Brandingeniør Harald Sontum - Som driftsbestyrer ved Svolvær elektrisitetsverk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE TEKNISKE MELLEMSKOLER
De to artikler i T. U. nr. 37 under denne overskrift
har jeg lest med megen interesse. For det første bør
der pekes på følgende: Jeg forstår den første artikkel
så, at deherrer direktører Kobberstad og Lorentzen for
langer absolutt tillit til sakkunnskapen, d. v. s. i dette
tilfelle pedagogene. De alene vet, hvorledes skolene bgr
ordnes. I den annen artikkel skriver redaksjonen, at
heromhandlede problem kan ikke løses av skolene
alene. Jeg tør derfor anta, at det ikke kan være
så rent galt, om også jeg mener dette siste. å
. Det er mig ikke klart, hvad det er i mine uttalelser
i T. U. nr. 33, som de to herrer direktører finner å
være «en sådan -nedsettende ytring om sakkunnskapen».
I anledning av at T. U.s redaksjon i bladets nr. 28 ut
taler, at en ny plan vil støte på praktiske vanskelig
heter, skriver jeg, at dén eneste virkelige vanskelighet,
jeg kan se, er motstand fra endel pedagogers side. Er
dette nedsettende for pedagogene? Videre har jeg sagt,
at mange av pedagogene vil ha guttene til behandling
(for teknisk undervisning) med det samme, de kommer
ut av barneskolen. Er dette nedsettende for pedagogene?
Det er mulig at det er min feil, men jeg forstår virkelig
ikke, hvad de to herrer er blitt fortørnet over, og jeg
skal derfor inntil videre se bort fra den skal vi si
eiendommelige tone, i hvilken de to herrer behandler
min ringhet. S
Det forekommer mig, at redaksjonens bemerkninger
støtter mine. Den «gjentar», at en revisjon av disse
spørsmål sikkerlig vil være på sin plass. Men hvorfor
da søke å kvele de ytringer, som i den hensikt frem
kommer, ved å karakterisere dem som snevre og en
sidige? Jeg har fremholdt, hvad jeg mener i øieblikket
er viktig. Kunde nu ikke andre gi puff i andre retninger,
hvis de mener, at min er skjev? Men jeg synes der bør
gjøres noget. La oss ikke bare preke om, at saken må
taes op i sin hele bredde, og så la den ligge.
Jeg kan forsikre både deherrer mellemskoledirektører
og redaksjonen om, at der er behov for forbedringer
ved disse skoler. «Ingen vet bedre, hvor skoen trykker,
énn den, som har den på». Og jeg er av dem, som i
Idenne forbindelse har skoen på.
> Med’ hensyn til realiteten fremholder- redaksjonen, at
ikke alle behøver 5 års læretid i verksted (4 år er for
resten også godkjent). Hvorvidt hver enkelt strengt tatt
behøver denne læretid kan naturligvis avhenge av mange
ting. Men ingen har skade av det, og det er efter min
menings ganske nødvendig, i ethvert fall for maskin
linjens vedkommende, å stille krav. om sådan læretid som
betingelse for optagelse. Ellers blir nytten av verk
stedpraksisen illusorisk som nu.
Den videre diskusjon om disse ting må henvises til
de komiteer, som forhåpentlig snart blir opnevnt: Kun
må jeg få lov å peke på, hvad redaksjonen skriver om
«Kjennskap til arbeidsmetoder og organisasjon i verk
stedet» og «manuelt rutinerte fagarbeidere». Du store
verden, hvor godt det vilde være, om vi nu snart kunde
komme bort fra dette stadige krav om bare «kjennskap
til» arbeidet, og få teknikere som virkelig kan utføre
arbeidet. Dette med arbeidsmetoder og organisasjon er
da forresten egentlig ingeniørenes sak.
Dessuten er ikke bare manuell rutine tilstrekkelig
til å utføre alle de i de mekaniske og elektrotekniske
bedrifter forefallende arbeider på fullt tilfredsstillende
måte. Der skal sandelig tenkende og beslutningsdyktige
hjerner til. o ;
! S Jacob Moe.
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
L’industria italiana del freddo.
Anno’l, nr. 1, Milano.
Y
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S OSLO 1927
Dette månedstidsskrift er et officielt organ for bl. a.
den italienske centralorganisasjonskomité for den 5. inter
nasjonale frysekongress og internasjonale fryseutstilling
som blev holdt i Rom fra 19. til 29. september dette
år. Tidsskriftet som utkommer
i Milano (via Marsala, 8)
kommer til å behandle alle videnskapelige spgrsmål i
sammenheng med fryseindustrien innen fysikk, kjemi,
biologi og hygiene. Videre alle de materialer som an
vendes innen nevnte industri som frysemaskiner og isoler
ringsmaterialer. Dessuten skal behandles de almindelige
anvendelser av frysemetoder ved opbevaring av nærings
midler, ved landbruksindustrier, istilvirkning og i den
kjemiske industri. Endelig skal behandles transport
anordninger til lands og vanns. Tidsskriftet teller blandt
sine medarbeidere Italiens første spesialister på dette
område. Det er også organ for den italienske forsøks
stasjon for fryseteknikk. i K.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. L F. OSLO AVDELING holdt møte den 23.- sep
tember under ledelse av formannen, ing. A. Wille. Afte
nens foredragsholder var dr. philos. Anton Mohr som
holdt et meget interessant foredrag om: Hvad betinger
Amerikas høie prisnivå? | É
Efterpå var der selskapelig samvær.
Avdelingen holdt månedsmøte den.30. under ledelse
av formannen, ing. A. Wille. Overing. O. Elverum gav
en’ redegjgrelse for forhandlingene ved foreningens re
presentantskapsmøte iår — og der knyttet sig hertil en
lengere, både livlig og varm debatt om foreningens
virksomhet, dens gkonomi o.s.v. Efterpå selskapelig
samver. - ;
PERSONALIA
A
BRANDINGENIØR HARALD SONTUM er overens
stemmende med brandstyrets innstilling ansatt som chef
for Bergens brandkorps efter avdøde brandchef Rolland.
Der var 9 ansøkere til stillingen.
Den nye brandchef er sønn av avdøde havneingeniør
Sontum. Efter åha avsluttet sin ingenigrutdannelse gikk
han for 11 år siden inn i Bergens brandkorps som
assistent.
Hr. Sontum har flere ganger tidligere for kortere
eller lengere tid fungert som brandchet.
SOM DRIFTSBESTYRER VED SVOLVÆR ELEK
TRISITETSVERK er ansatt ingenigr Kjeld Langfeldt,
som siden 1923 har vert driftsbestyrer ved Eidefoss
kraftanlegg i Vågå, Gudbrandsdalen. .
na N o a
neV Kå
A AN ) np l
1r ” ,Å;Å,/.V, N ; y le N
l 3 AA Ea E
- Rn d
RT R BØK a 22 A Ä."t*’”l
;,;’rä-l SD
DS t n
öo 2 DR 3 R
5747 * å mn A
å 121 —r-:.’;,:’»f::.’—;ø«, . sodb
HEr "%’*. 31 pr A
154731 oon r Å A
154520 nee RM 00
122347 DSPPP , 2 A
15704 an BØ v
;’ 122150 V egr n
g 541151 n i :
Ttr r 7 E L6 a i
U RERP e sa
2a0 R RRR 2n 2
10
: R -E Ensa hd
e
2117 E s 5 AM et )
11 A f L IV Ndr
1507 RRR - SE
20 ARE nd
300 PEE Er
122 00
394 TEKNISK UKEBLAD Nr. 40 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
