Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 14. oktober 1927 - Den polytekniske forenings 75-års dag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Også i vårt eget indre arbeidsliv har der jo nok vært
nogen bølgegang. Undertiden har våre foredrag samlet
en forholdsvis mindre skare av våre trofaste medlem
mer. Men til gjengjeld har vi også, — og det vil vi
iaften særlig minnes, — våre store dager med begge
saler fulle av interesserte medlemmer. På disse dager
er P
. F. riktig sig selv. Da går våre tanker tilbake i
tiden, og vi gleder oss over den idé som fra’ første
stund blev lagt til grunn for P
. F.s virksomhet, og som
ennu stadig er vår rettesnor. Det blev på 70-års dagen
uttalt av vår daværende formann, at det som karak
teriserer P
. F.s styrke og det som har skapt dens posi
sjon, det er det klare fremsyn hvormed grunnen blev
lagt av stifterne. Så er det. Vi skylder disse menn og
deres banebrytende arbeide meget. Vi vil derfor idag
minnes endel av våre fremtredende menn og deres
arbeide, det som vi stadig bygger videre på. Den egent
lige stifter var kjemiker ’og senere landbrukslærer Anton
Rosing. Som 25-årig mann, dengang underordnet ved
Oslo gassverk; hadde han fra utlandet erhvervet sig det
livssyn. og den oversikt som sammen med hans store
energi satte ham istand til å skape denne vår forening
og gi den et grunnlag som efter 75 års forløp peker like
sterkt fremad. Sjelden har en idé båret så rike frukter.
Rosings opofrende arbeide blev for 10 år siden vak
kert fremhoöldt av. förstearkivar Hammer ved den fest
som P
. F. holdt ved avslgringen av hans byste. Iår er
det 100 år siden han blev fgdt, og hans minne står ster
kere for oss enn nogensinne. Det beste gnske vi kan
uttrykke, det er at hans navn og hans idé må vokse
fremtidig som det. har gjort hittil. Som et tegn på vår
takknemlighet blev der ved P
. F. på 100-års dagen i
sommer lagt en krans på hans grav. ( ;
Sammen -med -Rosing ved foreningens stiftelse var 5
andre unge menn: Ingenigrlgitnant Klingenberg, grunn
legger av vannverk og brandvesen i Oslo, marineofficer
Steenstrup, stifteren av Akers mek: verksted, ingeniør
Roll, senere statens havnedirektgr, direktgr Oluf Pihl
ved Oslo gassverk, lege og botaniker Schiibeler, bestyrer
av Tøienhaven. ; e
Blandt dem som har fortsatt stifternes virksomhet
regner vi i første rekke P
. F.s æresmedlemmer: Vei
direktør Krag fra 1889, fyrdirektør Rye, veidirektør
Skougaard, stadskemiker Schmelck, direktgr Friis, direk
tgr E. A. H. Sinding, ingenigr Axel Krefting, kjemiker
Simonsen, minister, dr. Eyde ’og direktør F. Hiorth.
Bare to av disse, deherrer Krefting og Eyde lever nu.
Når vi iår ser tilbake på vårt lands forhold ved
foreningens stiftelse, vil vi bli slått over å finne enkelte
trekk som minner oss om nutiden, enten ved å fremvise
en likhet eller ved en sterk kontrast. . - |
Dengang var vårt land i ferd med å arbeide sig lang
somt og sikkert op efter en årelang tung tid som vi alle
kjenner: Folket hadde vennet sig til en meget forsiktig
levemåte og stor arbeidsomhet fra øverst til nederst.
Men under dette lå en lengsel efter å komme op til
velstand og makt og likestilling med andre land. I pakt
med denne lengsel var også Rosingsstore tanke, at
Norge skulde bli et selvhjulpet land, — at det engang
skulde nå dit, at det i hovedsaken skulde leve av sin
egen jord, av sine egne naturgivne rikdomskilder. Denne
idé blev også P
. F.s fra fgrste stund, og vi vet at våre
eldre foregangsmenn aldri har sluppet denne tanke.
Det tidsbillede vi har idag stemmer forsåvidt med
det fra 1852 som landet nu er oppe i vanskeligheter,
som er så store, at de for enkelte synes å være uover
vinnelige. Men hermed stopper vel også likheten op.
Ti vårt folk har i de senere år gjennemlevet en over
flodens tid, det har vennet sig av med vår gamle for
siktighet og vel for en stor del vennet sig av med vår
gamle arbeidsomhet. Når vi derfor nu sammenligner hin
tid med vår nuverende, da må vi sanne hvad Göthe
engang har sagt: . Å
«Alles lässt sich tragen,
nur nicht eine Reihe von guten Tagen.»
Hvor dyktig vi enn hadde arbeidet landet frem, så
har vi dog i denne tid ikke evnet å bære så megen
overflod som vi trodde å ha. Vi står derfor nu igjen
ved et tidsskille:: Den midlertidige knekk som vårt land
har fått, den må forvinnes.
For oss’i P
. F. bør veien atter være gitt: Vi løfter
vår stifters idé på nytt og på nytt. Vi binner sammen
fra alle videnskapens, teknikkens og arbeidslivets om
råder til felles virke. Og det centrale i vårt arbeide
må være, nu som dengang, at Norge må bli selvhjul
pent, at vi kan leve av vår egen jord og våre egne
naturlige rikdomskilder. — Denne idé har fått sin
nærmere utformning i vår stifters og i P
.F
.s arbeide
sådan som vi nu ser saken efter 75 års forløp. Med
nutidens forhold for øie må det dog være tillatt å
uttrykke den sådan at jordbruk og industri må gå hånd
i hånd i vårt land, og begge må hvile på teknisk, viden
skapelig grunnlag. Disse to store næringsveier må
erkjenne at der for dem begge nu er en besøkelsens
tid. De må prøve å finne hverandre i samarbeide. Når
disse .våre store neringsveier formår å finne en- god form
for dette samarbeide, da vil sikkert alle andre følge
efter. Vårt folk med sitf vidstrakte og vanskelige land
vil da vokse i styrke og i antall, og de store byrder som
nu må fordeles på få, vil kunne beres av mange flere.
Dette er den 75 år gamle idé som har levet og gjort
sin gjerning. La oss holde den hgit også i fremtiden.
I gnsket herom har jeg den æré å utbringe en skål
for Den polytekniske forening, dens stifter og dens for
tjente menn. Deres skålt - |
Derefter grep bollemesteren, direktør H. A. Mørk,
ordet, og fikk i en humørtfyllt tale med lysbilleder hur
tig den rette stemning op. j |
Formannen bragte en takk til Kongen for den in
teresse Hans Majestet altid hadde vist foreningen. Kon
gen takket, idet han uttalte at han gjerne fulgte inn
bydelsene til disse møter, hvor han fant anledning til å
sette sig inn i de saker han i embeds medfør før eller
senere blev stillet overfor. Derefter utnevnte Hans
majestet som nedenfor nærmere omtalt veidirektør
Baalsrud til ridder av St. Olav og tildelte direktør Batt
fortjenestemedaljen i gull. ; /
Formannen meddelte at for første gang vilde P
. F.
utdele prisbelønningen for fremragende elektrokjemiske
og elektrometallurgiske anlegg i Norge av fondet stiftet
av minister dr. Eyde på hans 50-årsdag. Prisbelønningen
— en sølvbolle — blev tildelt ingeniør Carl W. Søder
berg for den betydning hans «kontinunerlige elektrode»
396 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
