Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 25. november 1927 - Betongfremstilling, av Kristen Friis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sand og fyller vann til sanden er helt dekket. Der røres kraf
tigi15 sekunder, hvorefter karret får stå i 15 sekunder.
Vannet avheldes i et særskilt kar, idet man nøie påser at intet
av sanden følger med. Dette gjentaes inntil vannet er helt
klart. Den vaskede sand tørres og veies. Vektprosenten
av forurensninger blir da:
Vekt av uvasket sand — vekt av vasket sand.
Vekt av uvasket sand.
Forurensningene bor ikke overstige 5,0 vektprosent.
b) Undersøkelse med fortyndet saltsyre. Sterk brusning
tyder på lerinnhold.
c) Den viktigste undersøkelse er på humusinnhold. I et
gradert glass fylles 130 cmå tørr sand. Derefter påfylles 3 %
natronlut NaOH?) inntil 200 cm?. Blandingen omrystes kraf
tig og settes bort i 24 timer. Man sammenligner farven med
en farveskala. Se fig. 1.
2. Bestemmelse av materialenes volumvekter og rum
innhold i tørr og fuktig tilstand, samt hulrumberegninger.
3. Siktekurver for sand og pukk.
4. Beregning av blandingsforhold og prøvestøpninger
for bestemmelse av trykkstyrken efter 7 og 28 døgn.
Disse undersøkelser må stadig foretaes under arbeidets
gang. Hvad kontrollen forøvrig angår, skal jeg senere komme
inn herpå.
For alle disse undersøkelser som man nu mener er nød
vendige for å kunne riktig bedømme et blandingsforhold fin
nes hos oss normer kun for cementprøvning. N. I.F.s betong
og jernbetongnormer gir for den materialtekniske side gode
generelle regler efter de gamle erfaringer, men opstiller ingen
bestemte regler for forundersøkelser. Normene er imidlertid
ypperlige som grunnlag for en videre bearbeidelse på dette
felt.
» 3% NaOH fåes på ethvert apotek.
Det er først og fremst amerikanerne som må sies å ha inn
ledet den nye æra i betongfremstillingen, og da fremfor alt
professor D. Abrams, som i 1919 for første gang fremkom
med sin ,,vanncementfaktor”-teori. Denne går i korthet ut
på at sålenge betongen har en plastisk og bearbeidbar konsi
stens, er styrken av betongen for de samme materialer og samme
bearbeidningsmåte og herdningsforhold utelukkende avhengig
av forholdet mellem tilsatt vann og cement, eller den såkalte
vanneementfaktør.
««o t
a Ho å a å
ön ; en A RT ; Po
GRa o ER ; : O E SE
E p Åpr L &VJ*W% ta å ; ;
Å AT voon ] % a [R
V AEL OO eee | ee ” IRG pr LÅ
a ti A EE E E - e : eee
a å? å pr ,i,i V Le Å v 5
ee? bn A p
Fr GE vr 6R 00 A PO
ä A A $ p E
6 800
I 0 £ k e p6r A Ø5 ) pr
f, u% : jÅv”ä p,W:%åg; *"Å*”åg ,’%,;åjf
P A F Åä%»; Ø p |
Å SRR £ å 2 f P
£U A JE AED
EI IT FSRR R tRn RSe frP
M KE n A>. e, ./:*,*Za—’f»&vu_;&—v:ew T, £PE A AP P
v REP E Å A ØeA D V S p Frd
T ERa / La C”?s%å*;% ÆP R E ’ä”%?”’”ä”” ; å ”*3%%4
TEE E «Å ED å RRR A ØAP ED P
ARE )ST ARRR AE) SE tl RTDE å LED DÅ : 190P A f PNEOUR LA o E B
SEEr ARRr eRRr
LeR E RRETP Qeå;åwm :An RA S EId A n ÅD ED
A å
U SEE SED
m t ordtER ET AP RT RU EEEG Øn AkSESTA R e,
” a po ”*”f’,%%” uknn 1D PLAMa. 0,
.0T . E . . E .. Ö oSe
E E RRR ERR
A Ar kd SRRD
EE S T EE E8T ÉEE el
4EAMA Å bKE La LLE BAMM A BA
ALR T b 480 E å
?å:%ä?*fniw»*« 0 w”%äaäe*ä”%&ä, pr A wf»åäwwa»; 1
R
1RE RR > SR E EE
R iSD
SRR A E RR EER E LU VR
A SSSSNe d
v P SM
EV Å b %w,,q.,»m«wøé?&% E A £D AA k- ,?;gqu”%äg/—f”ni;%*; 8 p RMDD
DRT D
LK AM a R R 0 w,w»évse 44 wngf;,wéæ%äouåef*’ P RER
RRd
A L : A ,éeva—w%åénr%ä" > U £ LA
A Å p ge%,w’é”e”gåemäew” 3E A R E
Fr RRT SEVE r bĻg;ff S A bR RSS en PP
RR N e T
e e URr R RRR A Å B 1 S A 84 K SRERRRT
ETRr 1Å S A
FTL MAU - G FSA SR A E BERSPSA ER A p A
TRI ADR yr
10 SEE SEE
A ..z?—:x:x.,- EE AEA EJ " k V”’v?ä, LT DEE öR Pr v SASHEd AAL E ot v EØ EP OR KER L
T U ER RR A A
£VR
A DT A 4L T E SR RR Å ERSRRr o E RRE 2
if*’ LLA R p E p R E
SDM SDM a; - v -*vvi/;—%f;lå&;åå;*w;a V :g.»:aæ’ä’f*z* BÅ DdREÅki a a V bME Å p (/M%ZM’?(X:du;%;?%h%%;-&Wå(w
EE AN RRRRRTSNDR rrr enn $rlBRSVRA MV
B2 eSpr 1v ; SS R RRRåer t br $ F RRR rSEEA SE m G KMÅØ RER L
g,xai”æéqif’fä,éiAa,:«Xr STU å ; ; SS å . o Å KE A å EE
EE SpDLUUES
RM S e KRR E ESSOØK ELEAA T 7 % p ER p 1 ; Ka
eTRC TEDISR ’3«!’ DTSSA DT P 30 - | |
VRL
RED E R AAA LA V å : ko j P p æ
HE
ARLT RRRr tkda
oE N bödra 2 å Ø | |
VERR ER E 1 (,*/*’«»**y ER ar % ; 2
VRIr SSA DE AE ”G TL D NRRRAS & 4 - D - ; å ’
SMF SEESTda TD A SRSSTRE OT SSA RI AA v ; ? Å E ! : ! ]
eL ä*g»;”*ww:i*e% WE - | p ,
EKKAPRRtM a r 1
TRG tie RIP DMUP L eo e p 5 b å i a ; /
a e .?Äf/åf”q»’*fuåw:;n,ffw*?fgå—% - RR i p å | p å ; |
35 e l å V a 81 LSR EE D T A ER EKP t” RR OBS ED ES SE
AA Å 4
S r /.;fw” *Df;’ ’bbvcy Er ,*”:"’"x,a aq"f;;;qué*;%x,»n;z. E s Br or HSR ,.,v__f;,;,*:;_-*". KÅ H %
& —%4 5 e lMÅ BE DD
A A å RK E S
>A A AE RE BAKETSST 4 in e e Å & eTT LA
a S00 LRU A E
E e å BT EØS EAAKER ASDP AR , ARD SRR AEEV 3 e K R
8 LAU Err Bk t åtå å z&wh»ggä"éfgz’:?’f&-"? Å. BMDS 2PP DD E
pT t V å RKR STAN Ear R 1 ,(,.4;:;%% éli%%” få%*%”ä’?z £Lm R ST AER a >FeD eR E
b A I LE EgNe AE £ A . SRD
V ţ ea
BLMa s o A .,,%. Z ,%*%iå*gm*g%; ?’å;’æ;,;;v%” &1BARRSR RG øäå» ; Åé KK ER
F RRR RI å S PRR ARrRT K t#s*t!dr»DD Å 2800 ERRTSRR tE% UR R RRR
R-E A p ”;»;.,f*r”gf’»"wva,g*’%,ff”% 0 RE E S
E A A E Æ ?i**;éä(”*’f,f”’&”"”?&’»%?hz”äå % EAM E |åå2LE0 D nt E N
RRR RSTeT.BR LR R & eDP eIE E lI RKEM, A D FI SSRAESRSSSE Va VR a N Aee D p RK
P
ee å EE R Æ 3,—;,/—;*;&;,;,.%&?3«,39: KER SA PE O RRR
eF RÖESÖ 1 RRR AA se ER R
Bo ARE å kE
ARE A $ A R e D EE
A ET ARR STAS AS
R ARRSRR OP RR A STE SI R zsf;;’ Å. B PDT MD Å T RLa t
eee Å A R R Å :wäå’å v A *fc;!,.”,,—»vu:”fe?(;aå. ØT E F e E
; p F ! s ID AER e % å ,..(,.&A%—;% A E Ekee
r Å A eRSr 7
eee anV VRP uk kEo A REP AL ED R T——P l BU TS E]
N PRD TR N UEEa STED
r eee IL E N MI äs E TE __’,z’,:_a.j;..;—’åmé%’!- J L._,:;;,#ME,)» Sa : å 7’ WK" Sa
: e M V
A RR YEoGInA AR B RDDSR ERR LEY LL BS RRR E
; : : v EK RSP IP 6 ndd RK "’-,’y/
A. B. C. D. E.
Lysgul. Sterk gul. Gulrød, Lys brunrød. Mørk brunrød.
— V V el
God sand. Brukbar til mindre Ubrukbar. Meget slett sand.
viktige arbeider.
Det bemerkes at den i fig.
1 viste farveskala mangler den gule nyanse, fordi trykningsomkostningene for 3 farvet trykk vilde bli for store.
Ved å gå over skalaen med en svak gul farve eller gul blyant vil man få de riktige nyanser inn, således som ovenfor angitt.)
Fig. 1. Prøvning av sand på organiske forurensninger.
500 /gm"’ . . :
V d
d
d
|
å N k Préver l utført her. Jad Cement
’%_ , Skalvik sand
Shro pilk (3omsmasse v
"s ernformer fou toem
N Å
: ä——
v D L
s å
å
N
X
| ää.ä
111 | | ;
” 04 O 06 07 08 o 9 40 ” 2 43 ,” 15
vann
Fig. 2. Trykkstyrkens avhengighet av cement (volum).
562 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
