Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 25. november 1927 - Betongfremstilling, av Kristen Friis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ren er bestenimende for trykkstyrken også frem gjennem
tiden. Den gamle påstand at en våt betong med tiden tar
igjen en plastisk eller jordfuktig betong i trykkstyrke ’er
falsk (se også hefte nr. 34, 1927 av ~Bauingenieur”, artik
kel av Dr. Wéisberger, Barcelona). Man kan altså si at vann
cementfaktoren er å betrakte som en av betongens viktigste
arveanlegg. Før jeg går videre i omtalen av Abrams måte
for betongberegningen, blir det nødvendig å se litt på mate
rialenes kornsammensetning, den såkalte finhetsmodul etc.
De første som opsatte den såkalte idealkurve for en
betongblanding var amerikanerne Fuller og Thomsen, som
allerede i 1907 utførte en omfattende forsøksrekke for å
komme til den .heldigst’e kornsammensetning.
Fullerkurven er vist i fig. 4. Det bemerkes at denne
kurve også inneholder cementtilsetningen, altså den samlede
tørrstoffblanding. Som abceisse er opsatt kornstørrelsen og
som ordinat gjennemgangen resp. resten på de forskjellige
sikter i vektprocent. Kurven sammensetter sig av en rett
linje fra største kornstørrelse til et punkt varierende fra 26 %
til 282/, %, avhengig av materialets art. For kornstørrelse
under 10 % av maksimalstørrelsen har kurven en eliptisk
form ned mot 0 ved 7%. | i
Fullerkurvens riktighet er blitt bekreftet gjennem en
utallighet av praktiske forsøk og også gjennem rent mate
matiske beregninger. (Se ing. Vieser: ,,Der Aufbau des
Betons”.) Den fremstiller stort sett den kurve som forbin
der minimum av hulrum med minimum av overflate og som
for en plastisk blanding gir den minste vanntilsetning, altså
høieste trykkstyrke. Den er tillike den i forhold til trykk
styrken mest okonomiske blanding. I almindelighet vil da
også naturlig nok en blanding av materialene efter Fuller
kurven vise den hoieste volumvekt, altså også den relativt
tetteste blanding. Alle disse forhold henger naturlig sammen.
Ang. spørsmålet om å opnå en helt vanntett betong, kan
man si at en lav vanncementfaktor, altså en riktig kornsam
mensetning, ialfall er en grunnleggende betingelse. Ytter
ligere tetthet kan opnåes ad forskjellige veier, først og fremst
ved en riktig efterbehandling av betongen. Det vil imidlertid
føre for langt nu å komme inn på dette spørsmål. (Se Merkle:
»Wasserundurchlåssigkeit von Beton”.
Jeg har på abcissen samtidig avsatt den i Amerika alm.
anvendte siktesats for materialundersokelser, den såkalte
»Tylersats””. Den består av 9 sikter benevnt nr. 100, nr. 50,
nr. 30, nr. 16, nr. 8, nr. 4, 3/;” og 3/,” og 114”. Hversikts
maskevidde er den dobbelte av den foregående. Det er selv
sagt likegyldig hvilken siktesats som anvendes, når man op
stiller resultatet grafisk. Vi må få normert en siktesats
hertillands i mm. |
— Amerikanetne benytter for sine betongberegninger den
såkalte finhetsmodul, som er summen av vektprosentene
grovere enn hver sikt — altså resten på hver sikt — dividert
med 100. Alle 9 sikter må da alltid taes med. Finhetsmodu
len blir altså et uttrykk for materialets siktekurve omenn
ikke et helt entydig uttrykk, idet forskjellige materialer kan
ha samme finhetsmodul. Forholdet mellem F. M. og trykk
styrke er vist i fig. 5. Forsøk har vist at materialer med sam
me finhetsmodul og forøvrig samme form og overflatekarak
teristikk krever tilnærmet samme mengde vanin for å gi
samme konsistens, og følgelig vil gi betong av samme styrke.
Irykstyrke.
Å’J/wa
: 300’4:%072’ ’
200 .– .
a . SS ,
S 6U
% /50 . . j
| A” | N
——E— : rglmf :
%00 en ,,t’ O ORAvte O
Blondinger!blardinger. * od ”bearbaidet.
S
K Q m -’/ g ; >
MM E
2.0 4,5 5.0 5.50 6.0 S.50
Finhetsmodul.
Fig. 5. Trykkstyrkens avhengighet av finhetsmodulen.
* (Efter Abrams: Design of conerete mixtures.)
TET E
][S |
. -
TUAAA s
Ö Ra V . ER -
e n I E
> s ’ÅØ’ a - -E : Forskjellige sondsorter. p
& ”T T
a /3
HU
FD E p ’
0067 2 | /0 20 V e e D £
Kornstørrelse i mm.
Fig. 6. Forholdet mellem kornsammensetning, trykkstyrke og vekt, (Efter Griin: Der Beton.)
464 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
