Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 13. januar 1928 - A/S Strømmens værksteds stålstøperi, av Sw. - Dødsfall: Ingeniør Kåre Gleditsch - Litteratur - Anmeldelse: Statens råstoffkomités publikasjon nr. 25: I. Bull, minedirektør: Elektriske hetstrådsovner, av G. E. - Anmeldelse: Statens råstoffkomité, Publ. nr. 26: Olaf Holtedahl: Fosforsyreinnholdet i den kambrosiluriske lagrekke ved Oslo, efter analyser utført av frk. H. Hougen, av P. R. S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ningen foretaes så av spesielle hjelpearbeidere, mens
formekassenes tømning utføres av andre hjelpearbeidere.
- Ved denne fullstendige omlegning av hele støperiets
”drift ved installering av nye ovner og maskiner og ikke
minst ved arbeidsfordelingen og arbeidets spesialisering
er produksjonen pr. arbeider gket ganske betydelig. Til
tross herfor er arbeidsstyrken kun uvesentlig forminsket,
idet omsetningen er gket. Med den nevnte Tropenas
-prosess blev der i almindelighet stgpt to store stgpnin
øer i uken. Alle formere og hjelpearbeidere måtte der
for delta i både støpningen og delvis i uttømningen av
det ferdigstøpte gods. Nu støpes der to ganger hver
dag. Støperiet kan levere 4—5000 tonn om året med
stykkvekt op til 20 tonn, både jern- og stålstøpegods.
Dentidligere eksport av stålstgpegods er gjenoptatt.
Der er blandt annet levert eller under arbeide flere
’skibsstevner for Burmeister og Wains verft, Kjøbenhavn.
En av disse stevner hadde en vekt av ca. 18 tonn netto.
- Anvendelse av elektriske smeltemetaller fordrer en
jevn årsproduksjon av minimum 1000 tonn, helst 1500
tonn, da utgiftene ved en lavere produksjon blir altfor
store. Den elektriske smeltning vil derfor forhåpentlig
hatilfølge at man istedenfor de mange små støperier
får nogen få. store, rasjonelt drevne stgperier. Stgperi
teknikkens -utvikling vil da hurtigere kunne ledes i det
riktige spor og muliggjøre at støpegodset ikke alene
blir billigere; men utvilsomt ogsåav høiere kvalitet.
— Som et eksempel på hvad et moderne stgperi kan
opnå av høi kvalitet kan nevnes at verkstedet har frem
stillet støpeiern med op til 67 kg/mm? bruddbelastning
ved nedbgining og op til 18 mm* nedbøining ved en
bruddbelastning av 58 kg/mm”.
- De følgende prøveresultater viser støpestålets kvalitet:
. - Diam. Tverrsnitt Strekk- Brudd- Kontrak
. Slagarbeide 2 o ; :
: mm mm grense belastning ’ sjon
10,18 kg/em* ; ; s
1036 - ) 16 201 231 2437 64
1088 » 2
1262 ) 16 201 12 65
10,18 kg/cm? ; ; ;
10736 ) 16 201 231 437 64
: 10,88 » .
1262 ) 16 201 12 65
8,38 » : A
å ) 16 201 247 453 —6O
10,88 > . .
T
a P 016 201 215 D
: 11,24 » 5 | .
Ia | 16 30r M
Også bedriftens øvrige avdelinger søkes holdt på
høiden. Ved anskaffelse av nye maskiner, ominnredning
eller ombygning av verkstedene og ved arbeidsfordelin
gens modernisering drives produksjonen op. Nevnes kan
at
i forbindelse med autømobilkarosserifabrikasjonen har
’verkstedet anskaffet moderne verktøi for sprøitelakering.
De av verkstedet leverte rutebilkarosserier har tidligere
vært omtalt her i bladet. | Sw.
DØDSFALL
- INGENIØR KARE GLEDITSCH, Gulleråsen, er død
den 31. f. m. i en alder av kun 27 år.
oc Kåre Stenersen Gleditsch var vpl. officer og byg
ningsingenigr fra N. T. H. i 1924. I idrettskretser var
han en velkjent og populer mann, som allerede i 20-års
alderen viste sine gode anlegg for skisporten ved å
ta Iste premie i Holmenkolrennet, medd. «Aftenp». ’
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701. i
BOKANMELDELSER
- Statens råstoffkomités publikasjon nr. 25: 1. Bull,
minedirektor
: Elektriske het:trådsovner. ;
I kommisjon -hos Teknisk ukeblad. Oslo 1927. 88
sider med illustrasjoner, tabeller og kurver. Heftet
kr. 4,00.
Innledningsvis’ nevnes i korthet de elektriske lover,
varme og dens forplantning samt det økonomiske grunn
lag for den elektriske ovn, hvorefter forfatteren går
over til å behandle. varmetransport — konveksjon, strå
ling og ledning. I korte avsnitt behandles resultatene
av ’det engelske Food Investigation Board’s omfattende
arbeider i denne anledning, samlet i Special Report nr. 9,
utgitt i London 1922 og resultatene av forfatterens egne
undersgkelser. — Tilslutt behandles den termiske bereg
ning av en ovn, driftsresultater og fortegnelse over
benyttet litteratur.
. e ;
Den enkle teoretiske utvikling er klart og lettfattelig
utført og er ledsaget av mange gode ,illustrasjoner,
tabeller og kurver. Den vil være til stor nytte for våre
fabrikanter og alle som har interesse av den elektriske
ovn, likeså for ingenigter som befatter sig med varme
problemet. = - S :
Publikasjon nr. 25 er hermed på det beste anbefalt.
| ; = G. E.
Statens råstoffkomité, Publ. nr. 26: Olaf Holte
dahl: Fosforsyreinnholdet i den kambrosiluriske lag
rekke ved Oslo, efter analyser utfert av frk. H. Hougen.
23 sider. .Oslo 1927. Pris kr. 1,00.
I et tidligere arbeide har prof. V. M. Goldschmidt
pekt på den eiendommelighet, at fosforsyre i sediment
bergartene kun finnes i en gjennemsnittlig mengde av
ca. 0,15 & P
.O;, mens gjennemsnittstallet for jordskor
pens «silikat-sone> av H. S. Washington er beregnet til
0,30 %. — For å skaffe yderligere data ang. sediment
bergarters fosforinnhold er der innsamlet prøver fra
forskjellige deler av kambro-silurserien ved Oslo dels
av prof. Holtedahl dels av konservator A. Heintz og
disse prøver er analysert av frk. Hougen.
Gjennemsnitt for lagene fra basal-konglomeratet til
og med etasje 4b « fantes = 0,307 % P>O;, fra 4b B
til og med etasje 9 fantes = 0,073 24 P:Os. i
Taes hensyn til lagenes mektighet (henholdsvis 260
og 880 m) vil gjennemsnittsverdien for den marine lag
rekke ved Oslo være 0,126 % P+O;.
Med hensyn til forskjellen i fosforsyremengden mel
lem den lavere og høiere del av lagrekken er det natur
lig å tenke på organismers betydning for dette forhold,
men det viser sig at kun nogen. få grupper av de lav
stående havdyrs skaller: inneholder så meget at det vil
gigre sig merkbart gjeldende i en bergart inneholdende
skall-rester. For nogen lagdelte fosforitt-knoller i basal
lagene ved Ustaoset har Goldschmidt antatt at de skri
ver sig fra eldre, nu ikke opbevarte kambriske lag.
Endelig kunde man tenke sig en tredje mulighet, man
vet at kullsyreholdig vann kan oplgse ikke små mengder
av det i eruptivbergartene og jordbunnen alm. forekom
mende fosfatmineral apatit: Et slikt kalsiumfosfatholdig
vann eller havvann vil ved bergring mied kulsur kalk
gi en mulighet for en betydelig fosfat-felling. |
- Forf. diskuterer disse forskjellige muligheter og
kommer til det resultat, at den naturligste forklaring
til den nevnte forskjell i fosformengde ialfall hoved
sakelig må sgkes i de optredende organismers forskjel
lige fosforsyreinnhold. Da der nylig er offentliggjort
en stor rekke analyser av kvartere lerer fra det sydl.
Norge skulde man vente derved å få et ganske godt
billede av jordskorpens sammensetning
i moderområdet.
Middeltallet for disse analyser er 0,21 .% P»>O;.
Der synes videre grunn til å anta at fosforsyre
innholdet i primær-bergartene (i Norge) ialfall ikke
ligger over det nevnte 0,21 %. Nu ligger det antatte
middeltall for. hele den marine lagrekke: 0,126 % P+Os
adskillig under middeltallet for de norske lerer, men
her må man ta hensyn. til den svære tilsetning med
fosforsyrefattig organisk kalk som man har serlig i
lagrekkens gvre del; i så tilfelle vil man komme op
imot 0,15 % som gjennemsnittsverdi, og tar man den
’downtoniske sandsten med i beregningen med et fos
forsyreinnhold av 0,125 % kommer man meget nær mid
delverdien for den marine lagrekke, 0,126 %. At
å
13. januar 1928 TEKNISK UKEBLAD 21
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
