Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 2. mars 1928 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Bergens avdeling, av L. R. - Trondhjems polytekniske forening, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling maskingruppe, av N. T. P. K. - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å
kursjoner og 13 medlemsmøter, hvor der har vært holdt
foredrag og diskusjoner. Dessuten har flere komitéer
vert nedsatt i årets løp til behandling av diverse saker,
hvorav kan nevnes Spørsmålet
om appellinstans for de
tekniske voldgiftsretter, forslag om omorganisasjon av
de tekniske mellemskoler, utarbeidelse av «Haandbok for
teknisk litteratur i Bergen»;, oprettelsen av et oplysnings
kontor for små- og hjemmeindustri (den siste sak i sam
arbeide med Bergens haandverks-
og industriforening,
Bergens husflidsforening og Bergens handelsforening).
Der er ennvidere i årets løp rettet flere henvendelser av
forskjellig art til de offentlige myndigheter.
Medlemsantallet utgjorde pr. 31. desember 1927: 211,
hvorav 46 utenbys og utenlands og
1 livsvarig medlem.
Under. avdelingen står 2 faggrupper: Skibs- og skibs
måskiningeniørenes gruppe og Bygningsingenigrgruppen,
der hver for sig har holdt flere mgter med foredrag.
Etstipendium på 1000kr., skjenket avdelingen av skibs
ingeniør Maartmann, Tønsberg, blev i 1927 utdelt til
tekniker Roar Stoltz, Bergen. :
. Efterat regnskapet for 1927 var godkjent og budgett
vedtatt for 1928 gikk man. over til valg. Da ingeniør
Rivenæs bestemt frabad sig gjenvalg blev som ny for
mann valgt kjemiker Wilhelm Kahrs og som viceformann
ingeniør fohs. Blytt. Som gvrige styremedlemmer valgtes
ingenigrene Tor Lund, E. Ingemann og Fredr. Falkenberg
med deherrer C. Trumpy, Bull-Øvrevik og Ingemann-
Torp som suppleanter.
. Som représentanter til landsmøtet blev valgt deherrer
Wilheilm Kahrs, Gleditsch og Miinter og som revisorer
deherrer Santos Danielsen og C. Kindt. Som med
lemmer av lønnsutvalget blev valgt deherrer Oscar Olsen
og Hans Tveit med Justus Reimers og Sam. Alsaker som
suppleanter og som arbeidsledighetskassens kasserer og
revisor blev valgt henholdsvis ingeniørene Bj. Tresselt
og Santos Danielsen. L. R.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING holdt
møte den 22. februar. Aftenens foredragsholder var
chefen for Statsbanenes elektriske kontor, overingeniør
Schreiner og hans emne «Omkring jernbanedriften».
Han gav først en. oversikt over de nuværende hoved
typer -av lökomotiver, turbinlokomotivet, kullpulverfyrte
lokomotiver
,og andre, ennvidere de elektriske lokomo
tiver av forskjellig art, forbrenningsmotor-lokomotivet
og det Diesel-elektriske lokomotiv. Det er néttop nu en
rivende teknisk utvikling på dette område, og ingen
kunde enda si hvilke kort damplokomotivet hadde i bak
hånden. Ved de tyske Riksbaner drives f. eks. nu forsgk
med Iokomotiver med meget høie kjeltrykk, prøver som
ennu ikke er offentliggjort, men som visstnök var meget
lovende. :
Spørsmålet hvilken type av forbrenningsmotor det
var som egnet sig best til jernbanedrift, var ennu ikke
avgjort. I økonomisk henseende stillet motordriften sig
meget gunstig, men det var driftssikkerheten som ennu
kanskje lot noget tilbake å ønske. ; ;
Hvad den elektriske drift angår gjennemgikk fore
dragsholderen de mange fordeler den byr på, og kunde
fremlegge en meget interessant oversikt over de gun
stige erfaringer man nu har ved Ofotbanen, hvor trafik
ken ved ensporet bane nu kun var mulig å avvikle takket
vere den elektriske drift. Alle våre elektriske baner er
dog uforholdsmessig dyre i drift fordi kraftverkene blev
bygget i den dyre tiden. Driftsresultatene var dog meget
gunstige for alle våre elektriske baner og vilde antage
lig bli bedre og bedre. Enmannsbetjening ved elektriske
Iockomotiver var helt forsvarlig når man brukte de auto
matiske sikkerhetsföranstaltninger. Hvis Norge ved kri
gens utbrudd hadde elektrisert alle jernbanene vilde
anleggsomkostningene ha vert amortisert ved de bespa
relser man hadde hatt på kullkontoen. Konklusjon: Vi
bör nu efterhvert elektrisere en rekke av våre baner
som egner sig til det, og ialfall en av våre stambaner. —
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO 1928
Tilslutt viste foredragsholderen lysbilleder fra våre for
skjellige elektriske baner. : ;
Formannen, distriktchef Ruud, takket for det interes
sante foredrag. I den efterfglgende diskusjon ’pekte
ingenigr Gjerstad på det ugkonomiske i at baner først
bygges for dampdrift og derefter ombygges for elek
trisk, og blev heri støttet av professor /acobsen. Her
redsingenigr Ystgård hevdet at det vel var det for:
nuftigste nu å få våre stambaner elektrisert, og spurte
hvordan det i denne henseende lå an med Nordlands
banen. Til dette svarte foredragsholderen at man måtte
stadig regne med nye tekniske fremskritt på lokomotivets:
område, og at det i hvert enkelt tilfelle vilde bli et
regnestykke hvad som svarte sig best. Ingenigr Jensen
uttalte sig temmelig tvilende om det økonomisk beret
tigede i å elektrisere jernbanene. Foredragsholderen
svarte også på en rekke helt faglige spørsmål som blev
rettet til ham. : e T. K.
N. LF
, OSLO AVDELING MASKINGRUPPE hadde
møte i Haandverkerforeningen fredag 24. februar. Ing.
Eeg-Henriksen holdt minnetale over Panamakanalens
bygmester, ingeniør Göthels, som nylig er avgått ved
døden. Gruppens formann, Birger Christensen gav der
på ordet til aftenens foredragsholder, ingenigr Bo Kalling
fra Avästa Jernverks A/B, som talte om «Rustfrie og
syrefaste stållegeringer». Det interessante og instruk
tive foredrag blev mottatt med-sterkt bifall av den
tallrike forsamling, i hvilken såes en rekke kjente indu
strimenn og medlemmer P
. F. som var innbudt til møtet.
Efter foredraget rettet en rekke herrer forskjellige spørs
mål +til foredragsholderen, som denne besvarte. -
: | N. T. P
. K.
P
. F
. ; %
har i denne sesong hatt en rekke interessante møter
og møteaftenen den 28. februar dannet ingen undta
gelse herfra, der var fullt hus og utmerket stemning.
Blandt de tilstedeværende såes’ bl. a. den nederlandske
minister.
Formannen, veidirektør Baalsrud, minnedes i varme
ord avdøde fabrikkeier Kleist Gedde, foreningens mange
årige og hgit skattede medlem. :
Polyteknisk forening hadde sikret sig to utmerkede
foredragsholdere i generalsekretær Chr. Gierløff og fhv.
havnedirektør Smith, som talte om «Hollands innvinning
av ny jord som ledd i kampen mot utvandringen, og
Zuidersjøens tørrlegning». |
Første foredragsholder, hr. Gierløff, tegnet et klart
billede av det hollandske folk, Taleren fremholdt at
Holland er bebodd av et fåmelt men: overordentlig
handlekraftig folk. Det er næst Belgia Europas tettest
befolkede land, men til tross for et stort fødselsover
skudd er der praktisk talt ingen utvandring derfra på
grunn av de store arbeider som foretaes med innvinning
av ny jord. Taleren drog en sammenligning med Norge,
og påpekte de store dyrkbare strekninger vi har og den
utvandring som allikevel pågår. Sammenligningen falt
derför ikke ut til vår fordel, og taleren sluttet med å
uttale: «Gakk til Holland og bli vis>. Det var å gnske
at denne appel vilde bli fulgt her hjemme, så også våre
store og dyrkbare arealer kan bli lagt under kultur. -
Aftenens annen foredragsholder, havnedirektør Smith,
gav derefter en interessant teknisk utredning av inn
demningsspørsmålet i- Holland og det arbeide som for
tiden pågår med inndemning av Zuidersjøen, hvorved
ikke mindre enn 2240 km* jord innvinnes, det vil si til
strekkelig dyrkningsland for 200000 å 300000 men
nesker. Det gigantiske arbeide er beregnet utført. 1
løpet av ca. 30 år. .
Begge foredrag, som var illustrert av en rekke ut
merkede Iysbilleder, mottokes med sterkt bifall, hvortil
formannen i sin takketale sluttet sig. Til slutt fikk man
se en film fra Hollands folkeliv, natur og industri. C. V.
96 TEKNISK UKEBLAD Nr. 9 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
