Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 9. mars 1928 - Rustfrie og syrefaste legeringer, av Bo Kalling - Standardiseringsarbeidet, av M. (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
alltid en utmerket overflate, men den mekaniske behand
ling kan gi høist varierende resultater. Imidlertid finner
man at man ved opvarmning av et stykke, hvis overflate
har vært dårlig behandlet, kan gjenvinde rustfriheten.
—
Et herdet og ved lav temperatur anløpet rent kromstål
viser i almindelighet de beste resultater. Ølkes anløp
ningstemperaturen, synker motstandskraften De rene
austenitiske stål er homogene, uanset varmebehand
lingen. | . ;
Disse stål har fått betydelig marked innen -den kje
miske industri på grunn av sin motstandsdyktighet mot
en mengde forskjellige kjemiske reagenser. Det viser
sig at. de austenitiske stål i almindelighet er de rene
kromstål avgjort overlegne
i den henseende. — Salpeter
syre angriper ikke nogen kvalitet i almindelig tempe
ratur. Saltsyre og svovelsyre angriper derimot begge
kvaliteter. Svovelsyrens angrep på kromnikkelstål kan
imidlertid helt opheves ved en meget liten tilsetning av
salpetersyre, og selv kromstål motstår svovelsyre efter
en større tilsetning av salpetersyre. Svovelsyrling an
vriper sterkt de rene kromstål, men ikke kromnikkelstål
ved vanlig temperatur. Sulfatene angriper i almindelig
het ingen av kvalitetene; kloridene angriper som oftest
kromstål noget, men ikke kromnikkelstål. Disse motstår
bl. a. koksaltopløsninger ved vanlig temperatur, altså
også havvannet. De rene kromstål angripes i meget
mindre grad av havvann enn almindelig jern. — De
organiske syrer angriper ikke de rustfrie stål, forutsatt
at de har fått en riktig overflatebhardling. — Sammen
ligner man syrefastheten hos disse rustfrie legeringer
med andre metallers, vil man snart’ bli overbevist om
deres overlegenhet på dette område. En verdifull egen
skap hos det rustfrie stål er at det ikke bare motstår
(Forts. fra nr. 8, side 75.)
Skruer, nagler, kiler, pinner o. s. v.
Så å sialleutenlandske nasjonale standardiseringskomi
téer er oprinnelig blitt grunnlagt for standardisering på
jernindustriens område alene. Derfor var standarder for
skruer, nagler osv. de første som forelå. — Forskjellige om
stendigheter har bevirket at arbeidet med disse ting hos
oss ikke har hatt den fremgang man kunde enske. I den
sertere tid har der imidlertid vist sig betydelig interesse for
å øke aktiviteten i alle de utvalg som har tilknytning til
jernindustrien, — jfr. således overingeniør H. J. Hansens
artikkel i ,,Jernindustri” for desember ifjor — og man kan
vente at denne interesse med det forste vil gi sig utslag i
form av positive foranstaltninger fra De mekaniske verkste
ders landsforenings side.
- Utvalget for skruer osv. har to ganger offentliggjort for
slag til standarder for pinneskruer og et forslag for nekkel
vidder. Når disse 2 standarder er vedtatt, er grunnlaget for
den videre standardisering av almindelige skruer lagt.
Videre har utvalget offentliggjort forslag for nagler. Alle
disse forslag kan regnes vedtatt som Norsk standard i løpet
av våren. Men det foreligger enda en mengde opgaver for
dette utvalg, som det er å håpe vil bli tatt op snarest.
Armalur og rør.
-. Et omfattende forslag for lepdiametre, trykktrin og for
bindelsesmål for flenser er offentliggjort i ,,Norges industri”
nr. 7—8 for iår. Alle fagfolk vil vere klar over betydningen
.av en standardisering på dette område. De tyske normer
åv 1882 og 1900 som har vunnet slik utbredelse, strekker
ikke tilidag. På den ene side har vi de stadig bedre material
kvaliteter som efterhvert utvikles og som gjør de gamle
normer lite rasjonelle, på den annen side utvidelsen av dam
pens anvendelsesområde til stadig heiere trykk. ;
’ At man hos oss ikke kan gå til utarbeidelse av en sær
skilt norsk standard på dette område, sier sig selv. Det
eneste vi kan ha interesse av, er å slutte oss til den mest
STANDARDISERINGSARBEIDET
KORT OVERSIKT OVER DE IGANGVÆRENDE ARBEIDERS STILLING
Jern og stål.
internasjonale standard. Det har lykkes den schweiziske
standardiseringskomité i samråd med andre lands komitéer
å utarbeide en standard som synes å skulle vinne tilslutning
iallfall fra alle land med metrisk målesystem. For en så
utstrakt tilslutning kreves det naturligvis at.det schweiziske
forslag er overbevisende i teknisk henseende. Betraktet
som løsningen
av en ingeniøropgave, må man også medgi
at schweizerne her har utført et mesterverk. - ;
Foruten de nevnte forslag vil der i nærmeste fremtid bli
offentliggjort endel forslag omhandlende kloakklednings
utstyr, — dessuten er forslag for symboler, cementrer og
kumrammer og -lokk under utarbeidelse.
Transmissjoner. .
Tross at standardiseringen av transmisjonselementene var
en av de første opgaver Standardiseringskomitéen tok op,.
har dette arbeide hatt liten fremgang. Det synes som bru
ken av transmisjoner stadig innskrenkes. Dette tør være
en årsak til at arbeidet er blitt omfattet med liten interesse..
Det er nedsatt et større utvalg som skal fremkomme
med forslag til materialkvaliteter og prøvningsbestemmelser
for jern og stål. Dette har nedsatt arbeidsutvalg for støpe
jern, for valset jern og for smidd og støpt stål. -
Mens utvalget av valset jern, i betraktning av at de aller
siste års utvikling på dette område synes å ville føre til
endringer i nugjeldende opfatninger, har funnet det hen
siktsmessig å se tiden an, er de 2 andre utvalg i full gang
med utarbeidelse av forslag. a Å
Skibsbygning. ;
. En utførlig redegjørelse for dette utvalgs arbeide vil
finnes i Teknisk ukeblad nr. 4 for iår.
opløsningenes korrosjon, men også deres erosjon. Dette
Sjør dem særlig skikket til f. eks. propeller og turbin
skovler, hvor det hovedsakelig er erosjon som angriper
stålet. 3 .
Foruten de stål som er beskrevet her, finnes en rekke
spesielle ståltyper, hvor dog bestandig hovedparten av
legeringstilsetningen utgjøres av krom. Av andre verdi
fulle tilsetninger kan nevnes foruten molybden, også kisel
og kobber. e .
Prisen på rustfritt stål er jo ennu relativt hgi, ialfall
t sammenligning med jern, så nogen mere almindelig
overgang fra vanlig til rustfritt jern, kan ennu ikke
ventes, f. eks. til broer og skib: Men der finnes mange
områder, hvor det arbeide man nedlegger i det ferdige
produkt er så stort, at råmaterialets pris spiller mindre
rolle, og i sådanne tilfelle stiller forholdene sig gun
stigere for det rustfrie materiale. Hvor spørsmålet er
om å erstatte andre metaller enn jern, kan ofte det
rustfrie stål være billigere enn de anvendte- metaller.
Hvis man dertil legger de rustfrie ståls mange glimrende
egenskaper, så har man forklaringen på det hastig
økende marked. Imidlertid må man håpe at de stadig
økende avsetningsmuligheter vil medføre at fremstil
lingsomkostningene blir billigere, så disse verdifulle
legeringer kan få innpass også på områder, hvor ennu
prisen stiller sig hindrende. . Å
- De der måtte ønske det kan få det fullstendige fore
drag i særtrykk ved henvendelse til firmaet Th. Smith-
Christensen, Oslo.
Referat av den til foredraget knyttede diskusjon vil
bli inntatt i et senere nr. ) F.
9, mars 1928 TEKNISK UKEBLAD 103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
