Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 6. april 1928 - Elektrisiteten som ledd i moderne boligbygning, av Halfdan Steen-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et tusen Watt på vippe, godt utnyttet for de for
skjellige formål, gir pr. år nyttig opvarmning
’tilsva
rende 20 å 25 hl koks (i Oslo). Kalori for kalori gir
elektrisiteten langt mere nyttig varme enn brensel, til
fgrt den del av rummet hvor man opholder sig, neden
tor hodehgide. - |
- Der er en økonomisk grense for vippeabonnementet,
som er en faktor av klimatiske forhold, boligens stør
relse, antall beboere, -strøm- og brenselpris, omkostnin
ger för tjenerhjelp og ikke minst åv de mindre lett be
regnelige fordeler som hygiene, behagelighet og mindre
arbeidsbyrde. Dessuten må der ved nybygg tas hensyn
til mulige reduksjoner i byggeomkostningene og hus
planens større hensiktsmessighet. _ :
. Den procentvise elektriske opvarmning stiger, efter
som hjemmene blir mere elektrisert forgvrig, og dens
kvalitet blir bedre kjent og hgiere skattet. Det er urik
tig å bedgmme forholdet ved de direkte utgifter for
brensel og elektrisitet.. Det gkonomiske regnestykke har
mange ledd i strømmens favør, som ikke må negligeres.
Som regel kan der med fordel opvarmes helt elektrisk
til fra + 4 til + 2% C, med tilskudd av.brensel for
lavere temperaturer.
I Oslo er nu en rimelig middels innstilling av vippen,
forutsatt elektrisk kjøkken og bad: Watt = 1200 — 200
X (antall verelser’ — 1). Pikeverelset er medregnet
i antall værelser. |
Eksempel på en leilighet i Oslo
- For å gjøre saken mere håndgripelig skal der gis
et eksempel på en middels stor lw’eilighet i Oslo. - Forslag
til modernisering ergitt innen planens ramme uten
forsgk på en radikal forandring av rummenes belig
genhet, hvilket nok kunde ha vert gnskelig ved nybyg
ning, især hvad spisestuen, anretningen og kjøkkenet
angår (fig. 1).
Elektrisitets- og brenselbehovet er fastslått av den
familie som i 8 år har bebodd leiligheten, som ligger
i leiegård av mur, 4. etasje under loft. Stue og spisestue
mot nord, enkeltvinduer, gulvareal 115 m*, takhøide 3 m.
Vippekonsum 1800 W. Strømmen har sviktet bare nogen
timer i de 8 år. :
- Elektrisk apparatutstyr: Kornfyr, varmtvannsbeholder,
badebeholder 2—500 W og 1—800 W ovn, diverse ap
parater for intermiterende drift. Der fyres kun i en av
de fire koksovner. De øvrige står kolde og optar,
sammen med piper og brandmurer, betydelig gulv- og
veggplass. ’Om gårdeieren tillot det, vilde tre av ovnene
bli fjernet og brandmurene tapetsert. :
Ved utetemperatur + 207 er innetemperaturen. Stué
19* i hodehøide midt
i rummet. Her benyttes uteluk
kende brensel ved nevnte utetemperatur; varmen i ovns
hjørnet og trekken fra vinduet er generende. Spisestue
17*, varmes delvis frå stuen, delvis elektrisk. Sove
verelse 13”, 500 W ovn. Dør til spisestuen åpnes noget
før sengetid på de koldeste dager. Badet holdes lunt
fra soveverelset. Pikeverelset 18”, 800 W ovn. Kjøk
kenet 13*, tilstrekkelig arbeidstemperatur, opvarmes av
de elektriske apparater. |
Temperaturen’ reguleres til de forskjellige døgnets
tider efter behov, avhengig av hvor man opholder sig.
Ned til + 2* varmes helt elektrisk på mørke dager,
OSLO 1928
H.S-H..
til 2” på solskinsdager, da en av de elektriske ovner
flyttes til stuen. Leieboerne i 2. og-3. etasje (1. etasje
butikk) har med 1500 resp. 2000 W. høstet lignende
erfaringer og benytter også bare én av brenselovnene.
Strømmen koster kr. 324 pr. år for nevnte formål og
lys. Der er gjennemsnittlig medgått 20hl koks pr. år.
Uten elektrisitet vilde ca. 60 hl ha vært påkrevet for
samme opvarmning. Det vilde vere fordelaktig å bruke
dobbelte vinduer. De elektriske apparater fåes nu
for kr. 1250 installert. Amortisasjon + forrentning
% vedlikehold kr. 180 pr. år. Når amortisasjons
tiden utløper vil dette belgp reduseres
til vedlikeholds
omkostningene . o | ;
- Leiligheten, bygget 1916, var ved innflytning dårlig
utstyrt i .elektrisk henseende. Stigeledningene måtte
snart forsterkes, fordelingstavlen byttes med en større,
kurser legges til komfyr og bad, 6 stikkontakter tilføies
så der nu er 16. De betydelige utgifter herfor kunde
ha vært spart leieboerne, om man hadde set klarere
langs utviklingslinjene, og gårdeieren vilde ha hatt en
mere verdifull eiendom. Da bygget gikk op var der
dog ikke mange byggende folk, som undgikk den samme
skjebne. :
. Tabellen viser gulv- og veggflater som optaes av
brenselovner med murverk i leilighet fig. 1. De flater
som tapes ved piper, ovner og varmestråling er vist
ved cirkelsektorer.
Rum Gulvflater m? ’ Veggflater!) m?
Takhøide 3m Tot. +Tapt ’ Rest Tot. ’ Tapt Rest
F —
— ’ — d å . BAD
; / :
r l M
5 !
GANG KJØKKEN . PIKEV. : SØVEV.
. — ö0
W ö ’ era
LJ Np E ’/
- ö e
Mwe. ANR ; :
| €
P N
ENTREqx 6 ) I E
cc M)
_ STUE SPISEST.
| OSLO 1926
; | I H.S-H.
Fig. 1. Leilighet bygget i 1916.
Stue 2 259 2,2 23,7 490 30 40,0
Spisestue ... 240 - -2,2 21,8 40,0 90 . 31,0
Soveværelse 20,5 L7 0 18181 75 3800 7,8 30,2
Pikeværelse " 8,7 1,7 7,0 290 6,5 . 22,5
Kigkken ... 13,5 0,0 13,5 32,0 6,9 25,1
Anretning — 7,9 0,0 76 — — —
Entré ...... ”,5 0,0 T,5 — — —
Bad ......... . 4,8 0,5 43 — — — —
W. C aonovwvwv. 22 0,0 2;2 — — —
Tils. m? ... 115,0 83 106,7 1880 392 - 148,8
*) Veggflatene er ekskl. bredde av dører og vinduer
X. takhgide. Veggflater for anretn., entré, bad og
vannklosett er ikke opført, da det tapte areal her er
av mindre betydning.
6. apr’l 1928 TEKNISK UKEBLAD 137
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
