Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 6. april 1928 - Elektrisiteten som ledd i moderne boligbygning, av Halfdan Steen-Hansen - En fotogrammetrisk undersøkelse, av J. Arneberg (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
— fallsjakt for tøi er også praktisk, hvor man ennu legger Og så nogen spørsmål til husbyggere: Er det ikke
å -bryggerhus i kjeller). I mange hus som nu bygges vil nu på tide
åta hensyn til elektrisitetens anvendelse for
" Å’f.,.rs’å’åanne apparater før eller senere installeres. og det opvarmning ved å utelate brenselovner med murverk,
»må da kunne gjøres bekvemt og uten omkostninger som <som man med sikkerhet må gå ut fra ikke vil-bli be
tg o . ( . ;
&cc skyldes mangel på rimelig fremsyn. nyttet? Det samme gjelder komfyr og badeovn for bren
> Ved nybygg må fordelingsanlegget utfgres ikke alene sel eller gass. Og hvorfor da oplegge gassrgr? I det
for dagens behov, men også med henblikk på fremtiden. = store hus hvor forfatteren bor, står over 50
% av bren
ä .Spar ikke på ledningskursenes antall og dimensjonering, | selovnene kolde, og der er kjøkkener og bad for elek
-3”: * separat for lys og teknisk bruk. Komfyr og andre større - trisitet. Dette er ingen undtagelse. . -
;3» apparater bgr ha sine egne kurser. Installer et rikelig Som det nu er, blir husene dyrere og mindre praktisk
åj;;;;lfantall stikkontakter og andre tilkoblingspunkter, korrekt innredet, enn man med rimelighet skulde kunne for
”; " plasert, blandt annet for ovner ved vinduene. lange. ;
. > Et godt elektrisk anlegg og utstyr kan der legges — V . |
> nokså mange penger i, før det blir uøkonomisk. -Om ’ :
å der kan undveres pike så spares der ca. kr. 1600 pr. år. Det å sgke nye og bedre former for hjemmenes ytre
åf; - Dette er ikke sjelden mulig, iser i grensetilfeller, hvor —er prisverdig nok. Men kravet til fasaden må ikke virke
: oselv en mindre reduksjon av arbeidsbyrden vil tillate forringende på husets praktiske anlegg og beboelighet.
g det. Den sparte sum amortiserer og forrenter apparater | Rasjonalisering av arbeidsrummenes utformning er av
og andre hjelpemidler til en anskaffelsespris av kr. 12000, - Stor betydning i vår tid. Alle krav må tilgodesees, der
g; -men selv det mest komplette utstyr koster kun en brøk- må finnes en generalnevner for den mest fordelaktige
del herav. Hvor man ikke kan gi avkall på hjelp, kan ut- - løsning av alle problemer, og denne må finnes ved
" giftene herfor ikke sjelden reduseres betydelig. Og hvor - samarbeide fra første stund mellem byggherre, arkitekt
_ ; husmoren bærer byrdene alene, vil den mere økonomiske "og ingeniør. Husmødrene bør også kunne tilegne sig
%5 " og sanitære drift sammen med arbeidsbesparelsene gi ’ betingelsene for å kunne gi råd og da særlig med hen-
godt utbytte på mange måter. syn til sine egne arbeidsrum.
EN FOTOGRAMMETRISK UNDERSØKELSE
Av direktør dr. J. Arneberg, Trondhjem.
Vi nøier oss med å betrakte abscissene
Vi har fra tidligere:
o a t xX
Xr
eee
b a—
xX
(Avslutning fra nr. 13, side 131.)
Herav ved derivasjon av X m. h. p. x
dX a.t a
dx ob (a—>x)?
- Betegnes feilavlesningen på fotografiet med Ax
altså tilsvarende feil i siktet for abscissen A X:
är r äat a ses
blir
mr Forutsettes som nevnt Ax — — mmfår vi for
en . B ) 100 os :
endel opgitte siktlengder de i tabell II viste feil. * >
’ Som det sees vil i de’tte. tilfelle -sikt på inntil 3 km
——
ha forholdsvis liten feil (ca. 10 m). | ;
ä: Vi går så til stasjon S,. Det gjelder først å fastsette
j = dennes beliggenhet i kartet. Fra S, er som nevnt siktet
BESTEMMELSE AV PLANE FLATERS KONTUR OG AREAL VED HJELP AV ET FOTOGRAFI AV SAMME
Før vi går til næste stasjon vil vi undersøke hvor ’ til de andre stasjoner S, og S, samt til fastpunktene
lange sikt man kan tillate sig eller m. a. o. undersgke -A,B, L o.s.v. Og likedan selvfølgelig fra stasjonene
forbindelsen mellem siktets lengde og feilen i samme S, og S,. Tegnes nu på et gjennemsiktig papir stråle
på grunn av feilavlesning i koordinatene på fotografiet. ’bundten S, (S,, A, B,-L o.s.v.) og forskyves denne med
sitt toppunkt 32 langs den i kartet allerede inntegnede
linje S, S, inntil de andre linjer går gjennem de til
hørende punkter i kartet vil beliggenheten av punkt S,
meget lett og meget nøiaktig kunne fastsettes.
Så begynner i S, den samme beregning som i S.
Vi avleser på fotografiet (II,, se fig. 4) koordinatene for
pr a «.g*géä MU
£ Sn l E P >
HR N
RSN STRERäa NBIAANOKNN M e rta - ; L
eee DP ARDE SE
lte A mn æ — år—»%*i»*:i**:z*fu:*»
S A 3 . . & *&&?&&*:_»,Ls Msr R
I . A
An nrm ——— E 20 E
£.
”MT; i 3 : AA A
å ; -V Na g å - ; ee A M eR
M ; - eSa .ot
A e * ; ” + å j F E T eT RRAI N
å A $ å P x
Y N
R ; å | å er E eee t R
j s Ä trd R S T ev r t i.,q’*:
: R Mr ] eEn = l
BØ i - 3 - v T T ØaAHE Ø S ARoV E EE
NNåER E eA E
p E ea ne VR
AAA— ee a
å A : E E v wä TLRQ’ a Q’=:x
å å Lr IP LLA A
N
Fig, 4. Billede 114, tatt fra Så.
6. april 1928 139
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
