Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 27. april 1928 - Foreningsefterretninger - P. F., av C. V. - Oslo arkitektforening og N. I. F., Oslo avdeling, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Professor Johan Nicolaysen redegjorde for sine eks
perimenter med skolebarn i Sandsvær forrige år. I disse
trakter er strumaen særlig utbredt, vesentlig på grunn
av mangel på jod i drikkevannet. ’Allerede år 1100 før
Kristus brukte kineserne jod i form av tangaske som
medisin og i hele forrige århundre bruktes jod mot
struma i Schweiz, men det var tildels blitt misbrukt og
man tok avstand fra det. Professoren karakteriserte den
herskende frykt for det joderte salt som sterkt over
drevet. Med to fiskedager i uken får vi dog mere jod
i oss enn ved bruken av jodert salt. Professorens be
handling av barn i Sandsvær hadde bragt utmerkede
resultater, og samarbeidet med skolene og myndighetene
hadde gjort det mulig, ved bruken av jodholdige choko
ladetabletter å bedre tilstanden betraktelig; denne be
handling vilde han fremdeles anbefale for barn, som
ikke alltid var så glad i fisk. Men forgvrig vilde han
på det varmeste anbefale bruken av fisk, særlig fersk
fisk i husholdningen som det beste naturlige middel til
helbredelse og forebyggelse av struma. p |
’Statsråd Oftedahl takket for den interessante oriente
ring, idet han uttalte håpet om at videnskapens arbeide
her også vilde skape en verdifull tilvekst for en av våre
viktigste næringsveier, og at den av professor Torup
uttalte fantasiplan snart måtte bli realisert. C. V.
OSLO ARKITEKTFORENING OG. N; I. F.; OSLO
AVDELING holdt fellesmøte i Humlegården den 19. april
under ledelse av Arkitektforeningens formann, regule
ringschef Hals. ; ;
Professor Otto Linton fra Stockholm holdt foredrag
om «Arkitektur blandt ingeniører».
Foredraget var på grunn av det meget diskuterte
forhold mellem ingenigrer og arkitekter imgteset med
spenning ikke minst da der efter foredraget var tillyst
diskusjon. Foredragsholderen gav sitt foredrag en
kåserimessig form som han med stor dyktighet tilpasset
det alvorlige emne. Han fremholdt at det var skadelig
å sondre så sterkt innen bygningskunsten og skape
skille mellem ingenigrer og arkitekter. Det er ikke
noget prinsipielt skille her, men arkitektene hindredes
i sitt arbeide av ufullstendig utdannelse i ingenigr
kunsten, mens ingenigrene som de teoretisk beregnende
ikke våget sig inn på stilens og estetikkens område.
Foredragsholderen mente dog at skibsingenigrene f. eks.
var nådd langt i sin gren av arkitekturen, mens vei- og
vannbyggerne lå tilbake. Arkitektene fortapte sig altfor
ofte i dekorative detaljer og i behandling av enkelte
hus og glemte de store trekk i bybilledet. Foredragets
og diskusjonens hensikt var
å klarlegge forholdet mel
lem ingenigrer og arkitekter og deres felles forhold til
bygningskunsten. |
- I en lang rekke instruktive lysbilleder viste professor
Linton, hvordan misvekster på arkitekturen tok sig ut
ved en rekke byggverker i Stockholm. Sin skarpe kritikk
gav han en spøketfull form, påviste «arkitektonisk eksem»
på fasader, en sykdom som også i arkitekturen var smitt
som når den var fremkalt ved arkitekter med større
navn. Særlig skarp var foredragsholderen i sin kritikk
av utidig anvendelse av streberpillarer hvor arkitektene
søkte å skape «spetsiga skugger» med eksempler fra
den Tekniska Högskolans bygninger i Stockholm. Fore
dragsholderen viste også i billeder, hvordan studentene
lærte å skissere sine arbeider og la fantasien få råde
fgr de gikk igang med sine bygninger og hvorledes
beregningene da ofte gav nersagt uforandrede former.
I mange tilfelle var arkitekturen et vakkert bedrageri,
og arkitektene fremholdt at selv om det var bedrageri
så måtte det være vakkert, mens ingeniørene fremholdt
at det dog var bedrageri. Som slutning på det meget
lange foredrag uttalte professoren at det sikkert vilde
høine bygningskunsten om kritiske anmeldelser av byg
ningsarbeider kunde få en bredere plass i tidsskriftene.
Han fremholdt også den tanke at meget kunde vindes
ved at ingenigrer kritiserte arkitekturen og arkitektene
kritiserte ingenigrenes byggverk. Ingenigrer og arkitek
ter burde ialfall nærme sig hinannen mere i felles
arbeide. Foredraget blev mottat med kraftig applaus.
Formannen uttalte at det dype skisma som beklage
ligvis var opstått mellem ingenigrer og arkitekter nu
gjorde et samarbeide vanskelig. Skillet var ikke opstått
fordi våre fag har forandret sig men kanskje fordi det
var trukket for skarpe skillelinjer for arbeidsfeltene.
Tanken om nærmere samarbeide vilde sikkert bli hilst
med glede fra begge hold.
Efter en spisepause i kollegialt samvær innledet
arkitekt Eystein Michaelsen diskusjonen. Arkitekten ut
talte sin skuffelse over at botemidlet i denne sak var
bedre samarbeide mellem. ingeniører og arkitekter, et
middel som han fant forbløffende-nu i spesialiseringens
tidsalder. Efter hans syn var grunnen til at moderne
opgaver var så dårlig løst den, at ingeniøren og arki
tekten ikke var opgaven voksen hver for sig. I bygnings
faget fant han at samarbeide var utmerket men særlig
i husbygning må samarbeidet skje under arkitektenes
ledelse. :
Ingeniør Frimann Dahl hadde gledet sig over det
friske foredrag og hadde ikke trodd at nogen arkitekter
vilde føle sig støtt. Han sluttet sig på det aller varmeste
til tanken om samarbeide mellem ingeniører og arkitek
ter. — Han kom nærmere inn på spørsmålet om: skismaet
på organisasjonens område og fant at spesialiseringen
krevet at arkitekter og ingeniører sluttet sig sammen
i hver sin organisasjon. Det ligger i sakens natur at
arkitektene er de overlegne på det estetiske område like
som ingeniørene er overlegne på det konstruktive, det
teoretisk konstruktive område. Der blir intet ideelt
byggverk uten samarbeide og i husbygning bør arkitek
ten være den ledende likesom ingeniøren er selvskreven
leder på vannbygningens, havne- og industribygningens
område. |
Arkitekt Otto Scheen var stort sett enig med fore
dragsholderen men betonet at de slette eksempler vesent
lig var hentet fra det romantiske område. Vi er nu
kommet lengere og vi ser nu mere ngkternt på opgaven.
Dermåtte skilles mellem opgaver hvor den enkle kon
struktive form var det vesentlige og de opgaver hvor
der trengtes dekor. Han fremholdt sterkt betydningen
av opgavens lgsning ved fantasi og ikke bare ved kon
struktiv beregning. .
Arkitekt Arne Eide mente at det som slutter oss
sammen er kontrastforholdene, idet han betegnet arki
tektene mere som kunstnere i motsetning til konstruk
tgrene. Arkitektene burde bare ikke gå for langt fra
kunsten over til det konstruktive. Her måtte man holde
på kontrasten hvor man supplerte hinannen.
Arkitekt Henrik Nissen fremholdt at hver især burde
resignere på de forskjellige felter. Man opnådde de
beste resultater ved vekselvirkning og gjensidig støtte
i det daglige arbeide. |
Ingenigr H. Eeg-Henriksen som representerte N. I. F.
Oslo avdeling ved formannsbordet uttalte, at det var et
spesielt. forhold han vilde gjøre arkitektene opmerksom
på, til tross for at han fryktet for å bli misforstått, og
til tross for at det var flere representanter for konsulen
tene tilstede. Han fant det feilaktig at arkitektene straks
henvendte sig til en konsulent når de trengte teknisk
assistanse og dette måtte der rettes på. I disse tilfelle
fremholdt ingeniør Eeg-Henriksen som det riktigste at
arkitektene skulde henvende sig til flere byggende inge
niører og ikke binde sig til en enkelt ingeniør. Det var
klart at valget burde stå mellem flere forslag hvorved
man vilde finne bedre løsninger enn ved henvendelse til
den enkelte ingeniør som ser ensidig på opgaven. Kon
sulentene kunde tilkalles på et senere tidspunkt.
Professor Linton fremholdt at den beste mann burde
lede arbeidet enten han var ingeniør eller arkitekt. I
Norge var konkurransesystemet langt mere utviklet enn
i Sverige men konkurransene burde organiseres bedre.
Der måtte skilles mellem det vesentlige og det uvesent
lige og en forutgående idékonkurranse over de store
linjer kunde skaffes ved passende opstilling av konkur
ranseprogrammene likesom valget av jurymenn var av
meget vesentlig betydning. A
Formannen uttalte til slutt, at det ikke var hans
mening å gripe inn i diskusjonen fra formannsplassen,
27. april 1928 TEKNISK UKEBLAD 173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
