Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 1. juni 1928 - Teknisk innsikt i den offentlige administrasjon - Den norske kvelstoffindustris utvikling og Norsk Hydros ombygningsplaner, av Axel Aubert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN NORSKE KVELSTOFFINDUSTRIS UTVIKLING OG
NORSK HYDROS OMBYGNINGSPLANER
Foredrag av generaldirektgr Axel Aubert ved Svenska teknologföreningens årsmgte i Ggteborg den 18. mai 1928.
Som bekjent er kvelstoff en viktig bestanddel
av alle
eggehvitestoffer og av en rekke stoffvekselprodukter, og
er dermed en absolutt nødvendighet for alt organisk liv.
Dyrelivet er i sitt behov for kvelstofforbindelser — egge
hvitestoffer — avhengig av plantenes eggehviteprodu
serende virksomhet, og efterhvert som den dyrkede jord
utarmes for kvelstoff, må dette stoff tilføres. ;
Med hensyn til tilgang på kvelstoff så er der nok
å ta av, ti som bekjent inneholder atmosferen trefjerde
deler av’ sitt volum av kvelstoff. Professor Kristian
Birkeland har regnet ut, at der over hver km? av jordens
overflate forefinnes over 8 mill. tonn kvelstoff. Foruten
i atmosferen har vi også betydelige mengder kvelstoff
i bundet form - særlig i Chilisalpeter, og i de fossile
brennstoffer kull, torv etc.
Det ligger utenfor rammen av mitt foredrag å gå
inn på den binding av -atmosfærisk kvelstoff som fore
går f. eks. ved de såkalte knollbakteriers virksomhet.
Når jeg idetheletatt har omtalt såvidt utførtlig det
bundne kvelstoff som regner ned «fra himlen», så er det
fordi en vesentlig del av dette kvelstoff er dannet ved
de elektriske utladninger i atmosfæren, og det er nettop
elektriske utladninger som i sin tid blev tatt i kvelstoff
industriens tjeneste i Norge. ÅS
Allerede i 1770 lykkedes det den engelske kjemiker
Priestley å fremstille kvelstoffoksyder ved å la elektriske
gnister: slå gjennem luft, og
i 1781 -iakttok Cavendish
at vannstoff som brente i overskytende luft ikke gav
rent vann efter kondensasjon, men salpetersyreholdig
vann. I 1892 optok Sir William Crookes de elektriske
eksperimenter og de fortsattes i 1897 av Ramsay og
Lord Rayleight som i sitt laboratorium nådde et utbytte
motsvarende 480 kg salpetersyre pr. kW/år. På denne
tid var teknikken også nådd så langt frem, at man for
alvor kunde begynne å tenke- på en industriell virksom
het. Bradley og Lovejoy var de förste som forsgkte dette
i et anleg& ved Niagara Falls. Fabrikken gikk imidler
tid ikke og det blev nordmennene Birkeland og Eyde
som fgrst gjennemfgrte kvelstoffbindingen ved lysbue
prosessen i teknisk storbedrift.
Der foreligger en rekke beregninger over de mengder
bundet kvelstoff som hvert år gjennem nedbør tilføres
jorden fra atmosfæren. Beregningene er naturligvis
usikre på grunn av manglende undersøkelser på for
skjellige steder av jorden, men man kan muligens anslå
mengden til fra 3—lo kg bundet kvelstoff pr. hektar pr.
år. Arrhenius har anslått totalkvantumet til ca. 400 mill.
tonn bundet kvelstoff pr. år, i sannhet en imponerende
mengde i forhold til de kvelstoffmengder, som men
neskene gjennem syntetisk kvelstoffgjødning tilfører
jorden (i siste gjødningsår ca: 1,6 mill. tonn). Men
vi skal huske, at det meste av de mengder bundet kvel
stoff, som regner ned fra skyene ikke nettop treffer den
opdyrkede jord og ikke alltid på den tid da våre marker
og kulturplanter trenger den. En meget stor del av det
går direkte eller indirekte i havet, hvor det forgvrig ’og
så kommer til nytte.
Kristian Birkeland var professor i fysikk ved univer
sitetet i Oslo. Han begynte som matematikker, men gikk
efterhånden over til de matematisk-fysiske problemer,
og hans vesentligste videnskapelige arbeide blev tilslutt
studiet av nordlys-fenomenene. Det var et uerstattelig
tap både for vårt land og for videnskapen, at denne
geniale forsker døde allerede før han blev 50 år.
til de ting man skal stelle med vel må antaes å være
av den største- betydning. -. ;
» Når disse synsmåter bringes på bane, møtes man
imidlertid stadig med innvendinger som at ingenigrene
mangler sans for det formelle, at de ikke egner sig for
det administrative arbeide o.s.v. -
Disse innvendinger er «lik i lasten> som kun hemmer
en sund og tidsmessig tilpasning innen vårt offentlige
liv. liv. Med disse fordommer snur man bare tingen
på hodet, ti den ungdom som rekrutterer ingenigrutdan
nelsen er selvsagt ikke av dårligere materiale enn den
som f. eks. studerer jus, og ingenigren har heller ikke
mindre gode fundamentforutsetninger enn juristen, tvert
om. Men utdannelsen er kun en riktignok meget
vigtig del av det hele. Efter den kommer den prak
tiske skolering erfaringen. Og når ingenigrene sy
sternatisk holdes utenfor en sfere innen den offentlige
administrasjon som burde by et naturlig og tidsmessig
virkefelt for deres kvalifikasjoner, så unddrar man dem
jo en av de beste anledninger til å tilegne sig den «formelle
evne» og også den administrative rutine som skattes i
det offentlige liv. e ;
Samfundet gjør her synd mot sig selv. Det har med
store ofre reist en teknisk høiskole som kan skaffe det
nettop det funksjonærmateriale som tidsforholdene og
utviklingen gjør til det best egnede for en rekke viktige
funksjoner i samfundsorganismen. — Men det tar kun
delvis konsekvensene av sitt eget verdifulle tiltak på
dette område. M | ;
For å opnå det best mulige resultat må samfundet
ikke slå sig til ro med at en engang hevdvunnen praksis
er den best mulige. Efterhvert som forholdene og tids
kravene skifter kreves der ny innstilling — også på
dette område. Legevidenskapen har ved mgisommelig
og -omhyggelig vidénskapelig arbeide funnet at det ikke
er nok for det menneskelige legeme at det blir tilført
en viss mengde næringsstoff av tilstrekkelig kalorisk
næringsverdi. Den må også inneholde visse stoffer
— vitaminer som de med et- felles navn kalles —
hvis legemets funksjoner skal holdes iorden. |
På analog måte må samfundet alltid holde skarpt øie
med sammensetningen av den arbeidskraft som tilføres
dets forskjellige organer; det må påse at de forskjellige
elementer hvorav den administrative organisme er sam
mensatt er tilstede i riktig avveiede mengder, avpasset
efter utviklingens gang og tidens behov. |
218 TEKNISK UKEBLAD Nr. 22 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
