Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 8. juni 1928 - Svenska teknologföreningens årsmöte, av F. D. - Den norske kvelstoffindustris utvikling og Norsk Hydros ombygningsplaner, av Axel Aubert (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Under befaringen fikk man se en 9000 tonner gå av
stabelen, presist og elegant. — Videre foredrag av
distriktchef Löfmark og direktør for Scania Vabis, Lind
mark, om jernbaner og biler med efterfølgende diskusjon,
også et interessant emne av særlig interesse for 0oss
norske. |
Om aftenen den 19. mai holdtes stor fest med damer
i Trädgårdsföreningen — 360 tilbords — høi stemning
og mange taler, bl. a. en meget hjertelig for de nordiske
gjester som blev besvart både fra dansk, norsk og finsk
side. Den danske representant — formannen i Dansk
ingenigrforening, ingenigr Neergaard — inviterte i sin
tale til et nordisk ingeniørmøte i Kjøbenhavn i 1929,
hvilket blev møtt med varm tilslutning.
Dagen efter — den 20. mai — var der sluttelig møte
i den nordiske komité for samarbeide mellem ingenigr
foreningene og -her blev da nermere diskutert arrange
mentet med gjensidig utveksling av foredragsholdere,
likesom man fikk en forelgbig orientering om det nor
diske ingeniørmøte i Kjøbenhavn næste sommer (som
forøvrig skal holdes sammen med de nordiske natur
forskere). Videre kom man inn på spørsmålet om å la
de respektive ingeniørforeningers medlemmer få abon
nere på de forskjellige lands tekniske tidsskrifter til en
redusert pris, og sluttelig blev bergrt en del stands
spørsmål. Det viste sig herunder at ingen av de andre
land har en så fast opbygget organisasjon som vår, ei
heller er de begynt med nogen nevneverdig lønnspolitikk,
arbeidsledighetsforsikring ell. lign. — De ønsket alle
nærmere å studere våre forskjellige lover og vedtekter.
Man reiste fra møtet med en følelse av at alle de
nordiske delegerte var meget tilfreds med at samarbeidet
mellem ingeniørforeningene er innledet, og at det utvik
ler sig tilfredsstillende. Og vi forlot våre svenske venner
og verter med takknemmelighet og erkjentlighet for all den
elskverdighet og gjestfrihet der blev vist oss under dette
meget interessante møte.
F. D.
DEN NORSKE KVELSTOFFINDUSTRIS UTVIKLING OG
: NORSK HYDROS OMBYGNINGSPLANER .
Foredrag av generaldirektgr, dr. Axel Aubert ved Svenska teknologföreningens årsmøte i Gøteborg den 18. mai 1928.
Æ | (Avslutning fra nr. 22, side 221.) v
Jeg går derefter tilbake til Norsk Hydros fabrikk
anlegg og deres videreutvikling. Da Såheim kraftanlegg
på Rjukan blev tatt
i bruk i 1916, var Norsk Hydro det
ledende finma i syntetisk kvelstoff. med — som tidligere
nevnt — en produksjon på over 30000 tonn rent kvel
stoff. Imidlertid utviklet Badische Anilin & Sodafabrik
og senere det store koncern I. G. Farbenindustrie, den
såkalte Haber-Bosch prosess til fremstilling av syntetisk
kvelstoff over ammoniakk. Allerede under krigen øket
tyskerne sin produksjon meget sterkt, og I. G. Farben
industri’s produksjonskapasitet var i forrige år ca.
609000 tonn N pr. år, og antaes i næste år å ville
være 700000 tonn. Det vil si, deres produksjon er efter
hvert steget til å bli over 20 ganger så stor som Norsk
Hydros. ;
Som bekjent fremstiller de tyske fabrikker deres vann
stoffgass over kull i den senere tid ved hjelp av deres
meget billige brunkull, og dette billige utgangsprodukt
i forbindelse med den enorme produksjon: har satt dem
istand til stadig å senke salgsprisene for kvelstoff til
gjødningsstoff
og til teknisk bruk.
dan grad av renhet, som man neppe kan opnå over kull
eller koks. Den nevnte hgie grad av renhet er av over
ordentlig stor betydning fordi derved katalysatoren, som
skal forbinde vannstoffet med ren kvelstoff til am
moniakk, får en forhgiet levetid og gket effekt ’
. Anlegget på Notodden kom igang i februar dette år,
og funksjonerer i enhver henseende efter forutsetningen.
Det er basert på en produksjon av 11 tonn kvelstoff
pr. døgn under benyttelse av ca. 6000 kW likestrøm.
Selve anlegget består av 298 celler av ingenigr C. F.
Holmboes konstruksjon. Normalt anvendes 10000 Amp.
med en spenning av 720—750 Volt. Den fremstillede
ammoniakk finner anvendelse sonv sådan til fabrikasjon
av ammoniumnitrat, og Notoddens produksjon er for
tiden 20000 tonn ammoniumnitrat pr. år.
Tiltross for de overordentlig billige hestekrefter som
Hydro råder over, blev det klart at man ikke i lengden
med den gamle Birkeland’ske prosess kunde konkur
rere med Haber-Bosch prosessen over ammoniakk.
Norsk Hydro besluttet derfor i 1926 å bygge et for
søksanlegg på Notodden for fremstilling av ammoniakk
efter en lignende metode som Haber-Bosch, hvis hoved
patenter forøvrig utløp med slutten av året 1927. For
denne slags anlegg har Norsk Hydro enestående betin
gelser, idet man istedenfor å arbeide over kull baserer
metoden på elektrolytisk fremstillet vannstoff, som med
selskapets meget billige vannkraft kan produseres til en
pris, som kan konkurrere med de billigste kull, og som
uten omstendelige rensningsprosesser fåes i en Så-
I begynnelsen av 1927 blev der innledet forhandlin
ger mellem vårt selskap og I. G. Farbenindustrie, og
som det tør være bekjent gjennem pressen, ledet disse
forhandlinger ut på høsten til en overenskomst som i
forbindelse med utbytning av aksjer sikrer et sam
afbeide, såvel teknisk som kommersielt, mellem de 2
sélskaper. Norsk Hydros aksjekapital blev utvidet med
106 740 nye stamaksjer å kr. 180, således at selskapets
nuværende kapital utgjgr kr. 76 852 800. |
Våre planer går ut på efterhvert å ombygge for det
første fabrikkene på Rjukan, således at omtrent halv
parten av den disponible kraft utnyttes til fremstilling
av vannstoff og derefter ammoniakk efter, Haber-Bosch
metoden, mens inntil videre den annen halvdel fortsetter
som hittil å arbeide over lysbuemetoden. — Vårt sel
skaps samlede produksjon vil efter første utbygnings
periode stige fra vel 30 000 tonn bundet kvelstoff til vel
80 000 tonn bundet kvelstoff.
Allerede for mange år siden kjøpte selskapet en hen
siktsmessig industritomt, den ca. 50 hektar store Herøen
228 TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
