Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 3. august 1928 - Sorpedammen (slutning) - Grosskraftwerk Klingenberg, av G. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvorved også her en omdannelse av den frie kalk til
kulsur kalk muliggjøres. Besiktigelsesstollen er til
gjengelig fra begge sider og ’dessuten fra bunnløpene.
Det sekundære dreneringssystem består av en neden
til 2,5 oventil 1,5 m tykk, fåst sammenvalset. stenfylling
inntil betongveggen. I flukt med de i 50 m avstand an
ordnede dilatasjonstuger fører 2 m brede grøfter utsjak
tet til fjell og fylt i 2 m høide med sten og grus. Bun
nen er klædd med betong. Gjennem disse grøfter som
fører tvers gjennem damfyllingen får lekasjevannet fritt
avløp til en overhvelvet gangbar kanal, som er ført
langs hele damfoten. I denne kanal kan avløpet fra
hver enkelt dreneringsgrøft kontrolleres. ;
Bunnløp. Tapningen skjer gjennem 2 overhvelvete ka
naler, en på hver side av dalen. Disse ligger så langt
til siden, at de fullstendig kan nedsprenges i térrenget,
hvorved man ikke får nogen gjennemgående kanal i
selve fyllingen. Kanalens vegger stgpes kompakt til
fjellskjeringens sider og overhvelves. På hvelvet hin
drer tverribber mulig vannstrømning langs kanalen,
som forgvrig også blir effektivt avskåret av tettnings
kjernen. På vannsiden får stollen en innvendig 1 stens
klinkerforblending med to puss-skikt 24 cm tykke. —
Gjennem tetningskjernen føres fra hver stoll 2 stk. rør
125 m Ø. Disse mures inn i dertil utsparede åpninger i
klinkermurverk utført i enkelte skiver pusset hver for sig
(fig. 8). |
Ventilkamret er anordnet på luftsiden med to sluse
ventiler i hvert rør. .
GROSSKRAFTWERK
«Zeitschrift des Vereines Deutscher Ingenieure> behand
ler i et spesialhefte for desember 1927 Berlins elektri
sitetsforsyning med spesielt henblikk på det i titelen
nevnte stor-kraftverk som blev satt i drift våren 1927.
Berliner Städtische Elektrizitätswerke Aktiengesell
schaft, som forsyner Berlin med elektrisk kraft stod ved
utgangen av 1924 foran en opgave hvis løsning vilde ha
vidtrekkende konsekvenser. Fra 1923 var belastningen
steget fra 142 000 kW til 209000 kW, mens den samlede
driftsferdige kapasitet i alle Berliner-verkene kun var
198 000 kW. Problemet var da å tilfredsstille dette vold-
iss le m
I:’-"
Q _’;" ;’.-.—’—..’. TleT :
;l ola en e - uar
ll SS ho
. e: q ] I
TÅd x_...* ÄX:’ rt 2266 2,50
—mn’o 2. Ftr . —x-—s...__u___ æ
E a e e r P 99,0 574 Z Å 50-et 2e9 ta L DFTE |/20
r n
R säsr % s —. Q_ 415053 —%
227 N ILR A " "l ; 24
e—? 7 27 milelnZ vaaar
S | VMMNN s 1
W».o .’*»:o:’o"’.,"" n omb- f”".—”’;’,’..-.’ u_å_._-o’_’. 06 _-_*g,"..,’;;?. ! /
si ar LeA IRR
’ TT LA
MHortisontalsnit. /M>/: 200 :
. J.
kn ee sesar eF
3 o_’L%’-Ta.’ :e” e _"c’!’—’ i
’. toö in e s tRR V v L e N
J :3’. A’siP
å t 0 bta _.’.f";’.—"-.’-".!;_é*: o
ST
å nEn PIKSE % & vqa - "’*.."’.-—v-.,. i oa
s ..._o’-’Sar N ä C Kme N;—..—.l 74
=0 |IM STS em
PT | ;
| 7TVWVES=S v
TID L TOe
N STE å/0
| ar RI
AR t 3 eee E A
JEr «o te P
AS c | |
- ’ä hjr oa toR
Fig. 8. Lengdesnitt gjennem bunnløp og ventilkammer.
Interessant er anordningen av tappestollen. Denne
er delt i 2 helt adskilte kanaler, en nedre kanal for tap
ning, resp. for turbinrørene helt adskilt fra ventilkam
ret ved klinkeravmuring, hvorigjennem tapperørene er
ført; og en gvre gang for betjening av ventilene. Ven
tilkamret er dessuten tilgjengelig fra inspeksjonsgangen
i betongkjernen. Den venstre stoll tjener som bunnløp;
gjennem den høire føres 2 rør til kraftstasjonen. Foran
hunnløpene anordnes inntakstårn som kan avstenges, så
bunnløpene blir tilgjengelige ved 12—15 m vanndybde i
bassenget, for om påkrevet å kunne utveksle eller repa
rere ventilen nærmest dammen uten hel tapning av ma
gasinet. !
Overløpet.
er anordnet utenfor dammen langs hgire dalside med en
kronelengde på 80 m med avlgp til en i fjellet ned
sprengt og utbetongert kanal, der fortsettes i et be
tongert kaskadelgp ned over dalskråningen til elven. Si
tuasjonsplanen fig. 9 viser damanleggets disposisjon.
Tilslutt skal nevnes, at der er foretatt inngående stu
dier av undergrunnens beskaffenhet, og betenkning over
de geologiske forhold er innhentet fra en av Tysklands
første eksperter
på området, den nylig avdøde professor
dr. Leppla. |
Bygningsarbeidet blev påbegynt i mai måned 1927 og
forutsettes fullført i løpet av 5 år.
å
KLINGENBERG F
somt økende behov: ved leiet eller egen kraft. Efter
nøie overveielse valgte man den løsning å fremstille kraf
ten for den største dels vedkommende i egne verker. Som
første skritt i denne retning blev bygningen av kraftver
ket Klingenberg besluttet. Det første spadetak blev tatt.
15. september 1925 og allerede 19. desember 1926 blev
anlegget for første gang satt i drift med 30000 kW og
fra våren 1927 har det vært i full drift. >
Anlegget som er den største kraftstasjon i Europa er
en triumf for den tyske teknikk og ingeniørvidenskap og
danner en merkepel i bygningen av kraftstasjoner i Tysk-
-0 Ö ’
. ER
3 Ra?ullr’:’ngs.- 1-3
; | å Bassia 3 Å ;
LÅ Eli "a& i
| UEM | s»
9&% 28
Ka £ ö eR
HE raftkvark å m u
LEMa å ] & A
; ) : å må S& kaskade
K> å :
Ja N Å |V ;
SVI VMa SN
’ [A_ _.,,,-"s&f Å
A N SNM
ANr OO
A Er A RR AX]
MDea eeeAnar ven n et A e EeE r H
i ———————
> =
F D DTT nM LED
—— , Overkjø
V
N A MF ATTn e l :
E Ae
;&” > -
EJ
. ) Å -..-.,._gx:*m;re
/ % |
& &I .
. S |
- Srundrids av dam. Ne
._;3 .
Fig. 9,
3. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 307
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
