Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 10. august 1928 - Det internasjonale arbeide for forebyggelse av ulykkestilfeller, av D. Vaage
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av D. Vaage,M.N.LF.
. Mens man i de fleste land’ før verdenskrigen ikke i
nogen særlig stor utstrekning befåttet sig med forebyg
gelsen av ulykkestilfelle i industrien, har man efter kri
gen i alle industristater i større eller mindre grad fått
øinene op for viktigheten av såvidt mulig å bevare men
neskematerialet imot skader; den fgr fremherskende op
fatning, at sikkerhetsforanstaltninger til forebyggelse av
arbeidsulykker kun var å betrakte som en mer eller min
dre uundgåelig byrde for industribedriftene, holder efter
de nyere undersgkelser ikke stikk. Særlig i De forente
stater har man i de siste år drevet inngående undersg
kelser
i denne sak; og resultatet er, at «Safety First»-
arbeidet der har utviklet sig med en rivende fart, idet
man har funnet ut at dette arbeide ikke bare er å be
trakte fra et rent menneskelig synspunkt, men at det og
så lønner sig — sett fra et rent bedriftsøkonomisk stand
punkt.
Også Europas store industristater, England, Frank
rike, Italia og i særdeleshet Tyskland har i de siste år i
større og større målestokk tatt op arbeidet for den indu
strielle sikkerhet; også her kommer man mer og mer til
det resultat, at dette arbeide, hvor det blir riktig orga
nisert, ikke alene betyr en rent menneskelig men også
en økonomisk vinning for bedriftene.
I de enkelte land inngår sikkerhetsarbeidet først og
fremst som ’et viktig ledd i de forskjellige statsinstitu
sjoners gjøremål. I første rekke kommer her fabrikk
tilsynet, grubeindustriens inspeksjonsvesen, skibskontrol
len, osv. Disse myndigheters arbeide vil dog for det me
ste bestå i å påse de gjeldende forskrifter overholdt og i
utarbeidelsen av nye sikkerhetsforskrifter.. Så viktig dette
arbeide enn er, så er det dog ikke nok; der er derfor i
de fleste land dannet private organisasjoner hvis enesté
formål er forebyggelse av arb-e-icfsulykker, trafikkulyk
ker, etc. I enkelte land har også de industridrivendes or
ganisasjoner og arbeidernes forskjellige fagforbund tatt
dette arbeide op på sitt program. : : .
Omenn forholdene i de enkelte land til en viss grad
er avvikende, så er det allikevel klart, at en sådan sak
vil egne sig meget godt for et internasjonalt samarbei
de. Utveksling av erfaringer, propagandamateriale osv.,
gjensidig kjennskap til de forskjellige lands lovgivning
på dette område, gjensidig tillempning av de statistiske
bearbeidelser, etc. vil, riktig gjennemført, naturligvis be
ty en stor lettelse for arbeidet i de enkelte stater.’
Den institusjon, som var selvskreven til å opta og
organisere det internasjonåle samarbeide på dette om
råde, er Det internasjonale arbeidsbyrå i Genéve. Ifølge
Artikkel XIII i fredstraktaten til Versailles’) er denne in
ternasjonale institusjon oprettet med det formål å bidra
til bedringen av arbeidernes kår og arbeidsforholdene i
de stater, som er tilsluttet Nasjonenes forbund.. Ar
beidsbyrået, hvis styre er sammensatt av representanter
for regjeringene, arbeidsgiverne og arbeiderne, arrange
rer hvert år internasjonale konferanser, hvor aktuelle ar
beiderbeskyttelsesspørsmål tas op til behandling; det var
forutsetningen at alle medlemsstater til disse konferanser
skulde sende representanter, såvel for regjeringene, som
for arbeidsgiverne og arbeiderne. Dette er imidlertid
ikke blitt strengt gjennemført, idet arbeiderne i enkelte
land (deriblandt også Norge) dessverre har undlatt å
sende representanter til flere av konferansene.
I henhold til de for disse konferanser gjeldende reg
ler behandles de forelagte saker ito omganger. Ved før
ste gangs behandling blir saken prinsipielt prgvet og
et spørreskjema utarbeidet, som så forelegges medlems
statenes regjeringer til uttalelse; ved annen gangs be
handling, efter at regjeringens svar er innlgpet, blir så
saken optatt til endelig avgjørelse. |
) De andre fredstraktater inneholder lignende be
stemmelser. . e
DET INTERNASJONALE ARBEIDE FOR FOREBYGGELSE AV
. ULYKKESTILFELLER |
Spørsmålet om forebyggelse av arbeidsulykker er en
av hovedpostene på programmene for konferansen i 1928
og 1929. Arbeidsbyråets sikkerhetsavdeling (Safety Sec
tion) har i denne anledning utarbeidet en såkalt. «Grå
bok», hvor sakens forskjellige sider er inngående utredet.
Gråbokens første kapitel inneholder et utdrag av de for
skjellige lands lovbestemmelser vedrgrende arbeidsulyk
ker og deres forebyggelse. I dens annet kapitel omtales
det av private institusjoner drevne forebyggelsesarbeide.
I tredje kapitel finner man en kortere utredning av sa
kens videnskapelige side sett fra teknisk, psykologisk og
statistisk standpunkt. Bokens :siste kapitel behandler en
rekke spesielle spgrsmål som f. .eks. forebyggelse av
ulykkestilfeller ved kobling av jernbanevogner, vektsan
givelser på tunge fraktkolli som skal sendes med skib,
fastsettelse av en maksimal vekt for fraktkolli (spesielt
sekker) som ved lasting og lossing må bæres på ryggen
og endelig sikkerhetsforanstaltninger for havnearbeidere.
Det var selvfølgelig umulig på én gang å opta til be
handling alle arter av bedrifter, hvor ulykker kan fore
komme. Man har derfor denne gang innskrenket sig til
å behandle forebyggelse av ulykker i rene industribe
drifter under forelgbig tilsidesettelse av bergverksdriften,
skibsfarten, ete. Når undtas de i Gråbokens siste kapi
tel behandlede spesielle spørsmål er også transportvese
net denne gang blitt satt tilside. -
Det i forbindelse-
med «Gråboken» utarbeidede utkast
til et spørreskjema til regjeringene omhandler først
spørsmålet om et utvidet internasjonalt samarbeide for å
opnå ensartethet i medlemsstatenes ulykkesstatistikk og
.om optagelse av et sterkere forskningsarbeide angående
ulykkesårsaker, midler til forebyggelse av bedriftsulyk
ker, osv. Det berører dessuten spørsmålet om samarbeide
i de enkelte land mellem myndighetene, arbeidsgiverne,
arbeiderne, undervisningsanstaltene
og andre organisa
" sjoner i det øiemed å høine bedriftssikkerheten; der stil
les i denne forbindelse spgrsmål om man. vil uttale sig
for at arbeidsgiverne i første rekke skal ansees ansvar
lige for sikkerhetsarbeidet (gjennem bedre innretning og
vedlikehold av sine bedrifter) og om man skal henvise
til, at også arbeiderne selv kan og må bidra til opnåel
sen av større sikkerhet i industrien. :
(Det skulde synes å vere en meget viktig opgave for
arbeidernes faglige organisasjoner gjennem propaganda
i tale og skrift å virke opdragende på arbeidermassene
og innprente dem sansen for viktigheten av å undgå ar
beidsulykker. Gjennem påpasselighet og iakttagelse av
de foreskrevne sikkerhetsregler, riktig anvendelse av de
forskjellige beskyttelsesinnretninger, osv. kan hver enkelt
arbeider uten tvil bidra meget til å forminske antallet av
bedriftsulykker. | ; |
I overensstemmelse med «Gråboken»s fjerde kapitel in
neholder utkastet til spgrreskjema videre et spgrsmål an
gående innfgrelse av automatiske koblinger for jernbane
vogner. Her står vi overfor et meget viktig spgrsmål,
som imidlertid ikke vil bli lett å lgse, da de dermed for
bundne utgifter vil falle meget tunge, selv om det vel
neppé er tvil om, at innførelsen av automatiske koblin
ger for alle jernbaner i lengden vilde lønne sig. Der
foreslåes derfor også foreløbig kun, at man skal, sam
menkalie en konferanse av sakkyndige for å få spørs
målets tekniske side utredet.
Utkastet omhandler tilslutt spørsmålene om obliga
torisk vektangivelse på tunge fraktkolli, som sendes med
skib, om internasjonal fastsettelse av en maksimal vekt
for sekker, som ved lasting og lossing må beres av
arbeidere, om vedtagelse av en internasjonal overens
komst angående forebyggelse av ulykker ved laste- og
lossearbeide og om vedtagelse av en overenskomst
angående forbud mot handel med. og eksport av
sådanne maskiner, som ikke er utstyrt med de i fabrika
sjonslandet foreskrevne sikkerhetsinnretninger.
10. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 317
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
