Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 24. august 1928 - Den norske ingeniørforenings årsberetning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. Æresmedlemmer korresponderende medlemmer og
livsvarige medlemmer.
Som livsvarige medlemmer har hovedstyret utnevnt:
ingeniør W. R. Pihl, ingeniør Axel Krefting og ingeniør
Erik Gude, samtlige medlemmer av Oslo avdeling.
5. Engagements- og oplysningskontoret.
Kontoret har offentlig bevilling til å drive engage
mentsvirksomhet, dog ined den begrensning at formid
lingen kun må gjelde medlemmer av N. I.. F. Forenin
gens generalsekreter er I. t. bestyrer av’ kontoret. Der
hitsettes en statistikk fra kontorets virksomhet: - —
’Antall : Antall
Herav Herav
anmeldte ; anmeldte
ledige 0412 - besatte
ansøkere - stillinger
I tidsrummet juli—desember 1927 anmeldtes 50 ledige
stillinger og besattes 25 og i tidsrummet januar—ijuli
1928 anmeldtes 64 og besattes 47.-
Som det vil fremgå av foranstående tabell har antall
ansgkereide senere år dreiet sig om 200 å 250. Av
disse har ca, 150 vært ledige. I dette forhold er der i
det siste år inntrådt en forandring, idet der nu ved
kontoret er anmeldt ca. 160 ansøkere og av disse er
kun 60—70 helt ledige. Der er således inntrådt en på
viselig endring til det bedre. Dette henger naturligvis
sammen med en øket virksomhet innen vårt bedriftsliv
idethele; det er jo så at når de dårlige tider melder
sig’er det ingeniørene — særlig da anleggsingeniørene
—
som før nogen andre må gå; men så er det også de
første som der er bruk for ved nye anlegg eller utvi
delse og modernisering av gamle bedrifter.
Ved siden av den egentlige stillingsformidling er
vårt kontor også et oplysningskontor
for de ingeniører
som sgker arbeide i utlandet.. Gjennem henvendelse til
eldre og yngre ingenigrer ute i verden sgker man å
skaffe tilveie så ngkterne og sikre oplysninger om for
holdene som mulig. Våre sendemenn .og konsuler har
også i mange tilfelle gitt oss verdifulle oplysninger. En
ganske kort oversikt over forholdene i de land-hvortil
norske ingeniører fortrinsvis søker hen turde kanskje
være av interesseé. -
Hovedinteressen knytter sig til Amerika og da i’ fgrste
rekke til U. S. A. Som bekjent blev den reduksjon i den
norske innvandringskvota som har vært foreslått
av de
amerikanske myndigheter ikke vedtatt iår. De mange
uttalelser vi har fra U. S. A. om utsiktene ’for norske
ingenigrer berer tydelig preg av at tidene nå er mindre
gode enn de seneste år, dog ikke verre enn at folk
derborte praktisk talt alle har arbeide. President
valget iår bidrar også til å gjgre forholdene noget
19912292 550385 105 56 28
1922—23 ......... 238 115 113 80
1998 M 5 221 107 > 106 68
199425 20000940 - 147 73 37
1925—26 =......... 238 152 / 114 . 86
1926—27 ......... 238 162 119 69
1097 99524 212 159 114 72
usikre. Forøvrig er meddelelsene nokså forskjellige fra
de forskjellige steder. Dårligst er forholdene for inge
niører i Veststatene, best i Midtstatene. I en meget
interessant artikkel av vår kjente landsmann, ingeniør
Håkon J. Hoff i Norwegian—American Technital Jour
nals februarhefte gir han et lyst billede av norske inge
nigrers utsikter i U. S. A. Han uttaler at de på en
fortrinlig måte hevder sig i konkurransen, men mener
at de nok for tiden er underbetalte; hans uttalelse gjel
der særlig «structural engineers».
Fra Kanada går oplysningene ut på at forholdene
der nu er ganske gode. Bygnings- og elektroingeniører
vil kunne gjøre regning på arbeide. Både lønninger og
leveomkostninger er noget lavere enn i U. S. A.
Der har blandt norske ingeniører i den senere tid
vært voksende interesse for Brasilia, hvortil der i det
siste års tid er utvandret 8 å 10 ingeniører. Ellers går
utvandingen til Sydamerika vesentlig til Argentina; i
Chile har også en del funnet arbeide. ; -
I Tyrkiet—Lilleasien har nu 20 norske ingeniører —
vesentlig med praksis fra jernbanebygning i Norge —
ansettelse ved Angorabanens stikning og bygning.
Vi er for tiden gjennem Utenriksdepartementet i kon
takt med myndighetene i et annet av landene i den nære
orient og har håp om også der å få anbragt norske
ingeniører. I Russland har vi gjentagne ganger forsøkt
å få inn våre folk; men som forholdene for tiden arter
sig er der ingen muligheter. :
I de fleste koloniland er der vanskeligheter ved å
komme inn, idet moderlandenes borgere blir gitt for
trinsrett. -
— Hvad utsiktene her hjemme angår synes vi å gå
bedre tider imøte med større efterspørsel efter inge
næører. Et forhold skal dog pekes på som kan få ganske
stor betydning: Hvis tidene i U. S. A. skulde påtagelig
forverres er det sannsynlig at en stor del av de mange
i de senere år utvandrede ingeniører vil komme tilbake
igjen, idet de jo lettere vil kunne komme over en van
skelig tid her, hvor de harslegt og venner; dette vil
selvsagt bety større konkurranse her hjemme.
Kontoret forsøker også når leilighet bydes å få inge
niører inn i brancher, hvor man tidligere ikke har be
nyttet ingeniører, men hvor vi mener at de har en op
gave. Der nevnes således forsikringsvirksomhet, bank
virksomhet. handels- og agenturvirksomhet m. v.
Kontoret vil også iår gi uttrykk for foreningens er
kjentlighet mot norske ingeniører i utlandet for den
store hjelpsomhet og den kollegiale optreden som. de
alltid viser mot nyutvandrede ingeniører som søker
deres’ bistand. . ”
6. Teknisk ukeblad:
Som N. I. F.s representanter i bladstyret har fungert
overingeniør H. Tønnessen og ingeniør Njål Kolbens
tvedt. Vicepresidenten, f. t. ingeniør Gunnar Randers,
er dessuten selvskrevet medlem av bladstyret. Vara
mann er trafikkchef Kr. Løken.
" I bladets representantskapsmøte 16. april 1928 blev
vedtatt regnskap for 1927 og budgett for 1928.
330 TEKNISK UKE BLAD Nr. 34 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
