Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 28. september 1928 - Omkring „Germ process oil“, av Sverre Launy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skaper enn mineraloljer, når det gjelder smøreevne, på
grunn av et naturlig innhold’ av. «germ», mens man. nu
også kan forbedre en mineralolje i samme -retning ved
å tilsette den en passende mengde «germ». Det fremgår
ikke tydelig for uinnviede: hvad dette «germ» er; det er
derfor her på sin plass å oplyse om at «germ» i det
foreliggende tilfelle er identisk med fri.fettsyre.
Hvorvidt fettsyrene er fremstillet av. ngitralfett ved
saponifikasjon,
.Twitchell-spaltning, eller enzym-virkning
«efc., må det antaes at deres virkninger i en mineralolje
er de samme, idet de forskjellige fettsyrer er vel defi
nerte forbindelser med såvel kjemisk som fysisk helt
konstante egenskaper. Navnet «Germ prosess», der er
overført til å gjelde den fullt ferdige mineraloljeblanding,
betegner muligens på hvilken måte de inngående fett
syrer er fremstillet (enzym-virkning); det sier oss intet
om fremstilling eller kvalitet av den i blandingen alt
overveiende del, nemlig mineraloljen, der raffineres helt
uavhengig efter mietoder som»intet ’har med enzym
virkning å bestille. Fremstillingen av en «germ-olje»
består i at der til en almindelig raffinert mineralolje rett
og slett tilblandes en viss mengde fettsyre. Har man for
gie at «germ» betyr fettsyre, vil disse oljers evne til å
danne stabile film under smøringenh vere lettere for
klarlig. s
Som nevnt av dr. Gram under diskusjonen, er fett
syrers evne til å nedsette overflatespenningen ved mine
raloljer kjent fra før. Ved siden herav virker de sterkt
reduserende på overflatefriksjonen, i motsetning til det
av: dr. Ingebrechtsen eksempelvis nevnte p-kresol, der
virker nedsettende på overflatespenningen uten merkbart
å minske friksjonen. Foredragsholderen mener at«germ»s
virkning beror på en viss elektromagnetisk orientering
mot glideflaten, en evne der er spesifikt fremherskende
ved «germ»-molokylene. Det ligger her meget nær å
anta at denne orientering mot glideflaten skyldes fett
syrenes egenskaper som syrer, idet.disse jo må antaes
å ha en viss affinitet til metallveggen, eller til det oksyd
lag som dekker denne. Denne affinitet hjelper til ved
dannelsen av oljefilmen, idet fettsyrene drives ut til veg
gen og danner det berørende skikt.
Fettsyrerie betegnes i almindelighet som «svake»
syrer; men denne betegnelse
er helt relativ,: nemlig
overfor de stofier man populært kaller «sterke» syrer,
9: mineralsyrene. Rent praktisk set er fettsyrene agres
sive nok, deres evne til målbart å løse visse metaller er
vel kjent. Eksempelvis undgår man anvendelsen av jern
beholdere ved deres fremstilling. Spesielt stiger fett
syrenes opløsende evne under nærvær av surstoff, hvilket
tyder på at metallets løsning skjer over en primær dan
nelse av oksyder, og disses videre løsning av syren.
. Surstoff finnes alltid tilstede i en olje i form av op
løst luft, idet såvel fete oljer som mineraloljer formår
å opløse optil flere procent luft. Er der i mine-ralolje
først dannet metallsåper, er det en kjent sak at disse,
spesielt hvor de er dannet av metaller med flere oksyda
sjonstrinn (jern, mangan, ’kobber, bly etc.), lett virker
katalyserende på en oksydasjon av selve .mineraloljen,
med påfglgende dannelse av ulgslige stoffer (slam, as
falt etc.) I tilfelle av katalyse er selve mengden av de
tilstedeverende såper av underordnet betydning; hoved
spørsmålet er alltid hvorvidt de er tilstede eller ikke.
De forskjellige fettsyrers evne til ’å danne såper turde
vare lite kjent, spesielt hvor det som i det her forelig
gende tilfelle dreier sig om syrene i et system av olje;
men det er innlysende at av to oljer, hvorav den ene
er en velraffinert, ngitral mineralolje (syretall’ 0,25 cm?
N/100 g), og den annen olje består av samme mineral
olje tilsatt I Z fettsyre (syretall 3,7 cm3? N/100 g), må
den siste oljes egenskaper være mere agressive enn den
førstes. . | a ;
Fra egen praksis vil jeg her nevne et par grove, rent
kvalitative eksemplet: En legering av 95% syrefri
spindelolje og 5 % faste, fettsyrer viste sig vedhenstand
i ca. 10 døgn ved 30* C. i messingkar å forandre farve
fra lys gul til dyp grøn, påviselig på grunn av -oplgste
kobbersåper. — En prøve av nøitral spindelolje ophetet
2 dggn ved 80” C. med rent jernblikk viste sig praktisk
talt uforandret, mensjernblikket var merkbart oksydert.
Den samme olje tilsatt 1% fettsyre viste efter samme
behandling tydelig mørkfarvning, mens jernblikket viste
en vesentlig blank overflate. — En blyplate bar efter
4 døgns henstand i sistnevnte olje tydelig merke av kor
rosjon, likeledes karakterisert ved oksydfri overflate.
Ved de tilfeller i praksis hvor smøreoljen under sin
cirkulasjon kommer i kontakt med vann (turbin-smøring),
og hvor man av den grunn forlanger liten eller ingen
emulgerbarhet med vann, er det lite sannsynlig at en
«genmb-olje vil værel å foretrekke, idet det jo er en kjent
sak at man, hvor man ønsker en øket emulfgerbarhet
med vann (div. tekstiloljer), tilsetter fe-ttsyre’ for å opnå
dette. Det lyder iøvrig paradoksalt at en nedsettelse av
overflatespenningen kan skje uten at emulsjonsevnen
økes.
Det har av foredragsholderen vært hevdet at «germ»-
oljene har vært anvendt i alle slags maskiner uten «bry
som» såpedannelse. I denne forbindelse vilde en opgave
over såpedannelsen og dannelsen av uløselige stoffer
sammenlignet med de tilsvarende tall for en parallell
undersøkt mineralolje ha vært på sin plass. Like viktig
vilde være en bestemmelse av smøreevnen ved en «germ>-
olje efter lengere tids anvendelse i praksis, idet det for
forbrukeren ikke er nok at oljen smører godt, den må
også beholde sin smøreevne uforandret, med andre ord
vere varig. Før dette er bragt på det rene er en be
dømmelse av oljens smøredrøihet i det uvisse.
Konklusjonen av de her nevnte data er kort og godt
at mineralske smøreoljer der er legert med fettsyre be
vislig har en nedsatt overflatefriksjon, mens der samtidig
er meget sterke grunner til å anta at oljens levetid for
kortes, fordi oljen ved tilsetningen er blitt mere reaktiv.
Man har ved smøring valget mellem på -den ene side
en ren, velraffinert mineralolje, der riktignok ikke redu
serer overflatefriksjonen så sterkt, men er meget stabil
i drift, og på den annen side en olje med sure, tildels
korroderende egenskaper, der reduserer overflatefriksjo
nen sålenge den holder sig stabil.
En grafisk fremstilling av friksjonskoeffisientens
variasjon, hvor smøringstiden inngår som abscisse, vilde
her gi verdifulle oplysninger.
Vallø, 13. september 1928.
28. september 1928 TEKNISK UKEBLAD
i
389
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
