Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 30. november 1928 - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hjul. ?) Hvordan maskineriets pris og plassbehöv i et
gitt tilfelle således vil variere med rørdiametrene, vil
formentlig turbinkonstruktøren være den nærmeste til å
gjøre rede for.
Må man nu således ved bestemmelsen av den økono
miske rørdiameter ta hensyn til både rørgate og kraft
stasjon (evtl. også fjernledninger), så vil antagelig det
letteste også h.»er være å tegne op den samlete e-funksjon
i d å
som kurve og bestemme ä% grafisk.
4. Angaaende Q, 0g Qn.
I det foregående er anleggets årlige arbeidsydelse A
uttrykt ved den midlere effekt, nemlig ved produktet av
midlere vannføring og midlere nettofall:
A =CQmn(H—h)T—CQmn In LT. (Jfr. lign. la.)
Konstanten c avhenger av måleenhet og virkningsgrad.
Den siste betraktes i det følgende som konstant.
De midlere falltap h, og 1,, L=h, må beregnes av
en tilsvarende vannfgring, som er betegnet med Q, hvor
det gjelder organer som til enhver tid tar den hele vann
fgring Q (tunler og overvannskanaler), og som er kalt
q, hvor vannfgringen kan bli fordelt på flere løp, som
hvert fører en viss mindre del q (rørledninger og even
tuelt undervannskanaler). -
a. For det årlige energitap f. eks. i en driftstunnel
har man:
T
a=chhmT=cItht
0
Innføres h = c Q?”, så fås
T
Cc’QmQh2T=cc’lQ3dt
0
T
. SQa
Ö
eller Qi* = — —
Qmn T
(22)
. Har man på grunnlag av sammenligning med andre
lignende anlegg nogenlunde rede på hvordan belastnin
gen og følgelig også vannforbruket vil fordele sig over
døgnet og året, så kan der tegnes op en kurve med
tiden som abscisse og Q 3 som ordinat og integralet be
stemmes ved arealberegning (planimeter). Forlmentlig
vilde det være tilstrekkelig å undersøke enkelte karak
teristiske døgn.
I «Teknisk ukeblad> nr. 11, 1920 (Sertrykk nr. 5) har
soveringenigr Aastad med litt andre betegnelser angitt
formelen )
?) Maskinenes nødvendige svingmoment er under ellers
’ like forhold tilnærmelsesvis proporsjonalt med z 1%2
for rørledningen. Jfr. bl. a. Ludin.
3) . Gjelder kun tilnærmet for kanaler, da vanndybden
varierer.
hvilket jo vil si det samme, og han fant at man ved
elektrisitetsforsyningsanlegg, hvor der er en forholdsvis
jevn overgang fra en belastning til en annen tilnermet
kunde sette !
Qh = VQm ___Qm
+2QEu_a_ks*
(22 a)
b. Hvis vannføringen til enhver tid i f. eks. n paral
lelle rørledninger betegnes med q, —q,-———04a,, Så
blir det årlige arbeidstap i de enkelte ledninger:
T_T å T
a = cc"quadt; a2=cc"jq23dt’; M ancc"an3dt
20 0 . 0
Summen av disse tap er i likhet med ovenfor
a=cCQn ha T=CC” Qm Qu? T, hvorav følger
T T o T
1
n? = ö__TU ? dt+’fq23,dt+ ....+an3dtJ (23)
m 0 0 O
Angående vannføringen q i de enkelte rør, så er å
merke at man under driften vil sgke å fordele belast
ningen på det antall maskiner som gir den beste virk
ningsgrad (det minste vannforbruk). Dette fgrer til at Q
ved mindre belastninger blir fordelt på færre rør, hvor-
for q, i almindelighet blir større enn &"
å n
Med hensyn til eventuell reserveledning, så bør for
mentlig også denne som oftest medregnes i n, da’ det
vel som regel ved toppbelastning vil lønne sig å sette
også «reserven» i drift på grunn av det reduserte fall
tap. Dette er imidlertid noget som må overveies i det
enkelte tilfelle.
Kan man nu sette op en kurve for den totale vann
føring Q, så må man da for eventuelt å kunne beregne
parentesen i formel (23) på de forskjellige tidspunkter
fordele Q på et visst antall rør efter beste skjønn og
på grunnlag herav beregne størrelsen av de enkelte
integraler. 4) Det beste vilde imidlertid selvsagt være
om man hadde til rådighet tilstrekkelig statistikk fra
anlegg i drift.
Forøvrig anfører overingeniør Aastad at man tilnær
met kan sette :
Ö Qm + Qmaks,
IE (23 a)
en formel som i virkeligheten tør tilfredsstille behovet
temmelig bra i de fleste almindelige tilfelle. Noget mere
enn en tilnærmet verdi kan man så allikevel ikke finne,
aller minst for nye anlegg. i
4) Er der en ledning for hvert aggregat, kan man her
under tenke sig at ledning nr. 1 eventuelt er i stadig
drift, og at nr. 2, 3 o.s.v. slåes på efter tur ved
økende belastning, således at ledning nr. n kun er
i drift hver gang man nærmer sig toppbelastning.
At maskinene i virkeligheten kan bli satt i gang i
en mere vilkårlig orden spiller i denne forbindelse
ingen rolle.
Litt mere kompliserte kan forholdene bli hvis der
er flere turbiner på hver ledning. :
(Fortsettes.)
ø
Q-—anmakst1+Q23 Le
; Qmakst1+taz+–––-+Qntn
30. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 481
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
