Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 7. desember 1928 - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. Rørledninger av jern:
a Strekninger hvor styrken ikke er
utnyttet:
_[Hnetto + Hnetto ?” (D) ]DG : ICa
2 ar ” ANARL
oov ”I ”
dn 0,248 k; &nd L qp? 0;248 k, c, nd 5i (14)
b. Strekninger hvor godstykkelsen
bestemmes av p: A
Hyetto ; E_l .l;d+ d0 D7 4 Hnetto . 9’ (D) D6
dn P oc -d dn — 2,48k, nc L
2,02
k;n
Det kan nevnes at de ledd som her er falt bort, også
spiller en uvesentlig rolle i de tilsvarende ligninger
under II. ;
Skal man dernæst bestemme de tverrsnitt som vil gi
det største procentvise overskudd i forhold til den ned
lagte kapital, så vil ligningene kompliseres noget derved
at man ved siden av årsutgiftene også får inn uttrykk
for byggeomkostningene. Saken kan imidlertid fremstil
les i korthet på følgende måte: ;
Betegnes den samlete anleggskapital med K, så skal
Ak,-—S
—— = maks
K
A”
(Ak —s’) K—K”(Aks
s—sl
- )K-K
S /
K—S,KKZ (Ak
—K’A S—Z—
k + K -
”JI =
= 0
Grensepris = —S’ k ———K/
A (k;, —k) 24)
’ 18 = = — —
p AM ARK Ö” (
Denne grensepris kan bestemmes tilnærmet forholds
vis lett, idet man jo så nogenlunde vil kjenne de endelige
verdier både av ydelsen A og av kapitalen K. Den
deriverte av A med hensyn til tverrsnittet kan også
bestemmes, jfr. foran, og likeså den deriverte av K.
(Eventuelt grafisk). |
Ligningene 6, 7’, 10’, 14’ og 18’ blir i dette tilfelle
å korrigere derhen at der i stedet for S; innfgres
A
red Sl Ä
TR(SY"S)
(24 a)
Her er først og fremst av interesse å legge merke
til at grenseprisen efter lign. (24) er lavere enn pro
duksjonsprisen («middelprisen») k = %, således at tverr-
snittene efter lign. (24) og (24a) blir noget mindre
enn efter ligningene i avsnitt II. For de tverrsnitt hvor
grenseprisen %:% lign. (1), er nemlig «grensekapi-
KK ; | p :
talen» å >Ä’ hvilket betinger en lavere grensepris efter
(18”)
lign. (24), idet nemlig forholdet ä% da blir > 1. Det
bemerkes at såvel grenseprisen %som grensekapitalen %
stiger med tverrsnittet, hvilket vil innses ved betraktning
av fig. I (se Teknisk ukeblad nr. 47). — At tverrsnittene
bestemt efter avsnitt II har en grensekapital som er
større enn det gjennemsnittlige kapitalutlegg f. eks.
pr. kWh, fremgår av følgende: De årlige driftsutgifter S
kan deles op i en del D som kan ansees for konstant,
og en annen del’ som utgjør en viss procent av kapitalen,
således at man kan sette %
p
S=D-+ —
: +100K
Når S = å, så er altså da
o A” A
p p
s p e
100K - + 100 K
M o A
eller K,—K+100 Dd: K
M A pÅ A
Hvis der projekteres på grunnlag av lign. (24) og
(24a) med sikte på størst mulig procentvis overskudd, ;
så har dette også den fordel at der i tilfelle vil trenges -*
litt mindre byggekapital. På den annenside- vil denne å
«linje» føre til at de billigste kraftkilder vil bli mindre 5
utnyttet enn de dyrere, hvilket generelt set ikke gir den -
mest rasjonelle utnyttelse av vannkraften.
Imidlertid kan det vel antagelig sies om alle de lig-
ninger som er anført her i avsnittet III, at de i alminde
lighet vil være av fortrinsvis teoretisk interesse. I virke
ligheten vil det som regel spille en helt underordnet rolle :
for et anleggs lønnsomhet enten man regner efter disse :
siste ligninger eller efter dem som er utviklet i avsnitt 1, — ’ -.
og når det gjelder det praktiske behov, er der da neppe |
tilstrekkelig grunn til å trekke et mere eller mindre ube- .
stemt og kanskje variabelt overskudd inn i beregningen. |
Det vil jo nemlig her i regelen bare dreie sig om tem- |
melig betydningsløse differenser i energimengden — i -
mange tilfelle så små at det kan bli et spgrsmål om ;
tverrsnittene i det hele tatt kan beregnes så nøie, i
betraktning av at man opererer med såpass usikre fak- .j’;
torer som f. eks. den antatte nyttbare vannfgring. Ser
man praktisk på det, så er det jo også klart at hvis et
verk arbeider med de lavest mulige produksjonsomkost- - ä
ninger pr. kWh, så har man dermed også et i og for
sig meget godt grunnlag med hensyn til det å kunne s
opnå overskudd. Hvis derfor et projekt tilfredsstiller de
ligninger som er utviklet i avsnitt H, så kan man vel i
virkeligheten alltid sies å vere in salvo.
- I denne forbindelse bør erindres at der her overhodet .
egentlig bare er tale om en enkelt av de faktorer som -
er av betydning for rentabiliteten, nemlig om anleggets .
samlete virkningsgrad. Den opgave som .er behandlet
her, bgr i det hele tatt, for å undgå forvirring, helst -
ikke blandes sammen med f. eks. den ting å fastlegge ;
492 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
