Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 22. februar 1929 - „Sikkerhet først“-bevegelsen - Spørsmålet bane—bil for personbefordring i og omkring våre byer, av Finn Svenkerud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Innledning.
I OG OMKRING VÅRE BYER
Av Finn Svenkerud m. n. i. f.
For personbefordring i og omkring våre byer står
følgende kommunkasjonsmidler til vår disposisjon:
1. Elektriske baner, a) med eget banelegeme. Høi-,
undergrunns- eller forstadsbane, b) uten eget bant
legeme. Sporvei.
2. Busser. a) Autobuss med mekanisk eller elektrisk
kraftoverføring, b) Akkumulatorbuss.
3. Skinneløse baner. Trolleybuss.
4. Jernbaner med bensin-, damp- eller elektrisk drift.
Disse siste vil jeg her ikke behandle. Jernbanenes
opgave er nemlig først og fremst fjerntrafikken, dernæst
lokaltrafikken over noget lengre avstander. Da’ jern
banene hos oss sjelden disponerer eget enkeltspor for
lokaltrafikken, enn si dobbeltspor, blir lokaltogene svært
bundet av de øvrige tog. Dette sammen med den relativt
lange stoppestedavstand og med at en jernbanereise
alltid er forbundet ’med en viss gang fra hjem til stasjon
og fra bystasjan til arbeidssted, gjør at de først nevnte
befordringsmidler i en langt større grad forstår å op
arbeide sin trafikk. Dette viser også forholdene i Oslo,
hvor f. eks. Ekebergbanens og Bærumsbanens trafikk er.
langt større enn Smålensbanens og Vestbanens på de
tilsvarende jernbanestrekninger (Oslo 0—Ljan og V—
Lysaker).
For ytterligere å foreta en meget påkrevet beskjæring
av alt det stoff som föreligger, vil jeg også undlate å
behandle den under 2 a) nevnte akkumulatorbuss og 3)
trolleybussen. Med hensyn til den første av disse så fin
nes det, såvidt mig bekjent, bare nogen få akkumulator
busslinjer i verden (et par i Italia, Lyon og Southend on
Sea, et badested i England). Akkumulatorbussen har
ubestridelig visse fordeler fremfor bensinbussen, likesom
den teoretisk er billigere i drift. Men ved voksende vogn
vekt, økende hastighet og vanskeligere tracé, stiger bat
teriets vekt uforholdsmessig meget i forhold til egen- og
nyttevekten. Det er derfor neppe trolig at akkumulator-
I.
SPØRSMÅLET BANE—BIL FOR PERSONBEFORDRING
vogner nogen gang vil få nogen betydning som samferd
selsmidler i og omkring våre byer, seiv om vi har megen
og billig elektrisk kraft.
Trolleybussen oplever i denne tid en renessanse i Eng
land, hvor den ene sporvei efter den annen nedlegges
og erstattes med skinneløse sporvogner. Som regel gjel
der det svakt trafikerte linjer hvor skinnene er utslitt.
Meget omtalt i litteraturen er forholdene i Wolwerhamp
ton. Her koster vognkm for sporveien ca. 18 % mere
enn for trolleybussen og ca. 9 % mere enn en autobuss
km. På den annen side befordrer sporveien pr. vognkm
ca. 3 ganger så mange passasjerer som trolleybussen og
ca. 4 ganger så mange som autobussen. Pr. passasjer
er altså sporveien billigst, til tross for at gammelt spor
veismateriell sammenlignes med nytt bussmateriell.
Trolleybussens anvendelsesområde ligger åpenbart
mellem sporveiens og autobussens. Undersøkelser fore
tatt av Victor Topping, Canada, og direktør P. M.
Montiju, Holland 1) viser at dette anvendelsesområde er
realtivt lite, og bortset fra England som også her er
noget for sig seiv, synes praksis å vise at dette område
heller blir mindre enn større eftersom tiden går. Det
er derfor neppe sannsynlig at trolleybussen vil få nogen
større anvendelse hos oss, så meget mere som den to
polete kontaktledning med to særskilte strømavtagere
utvilsomt vil bety en mindre driftssikkerhet i vårt barske
klima.
Det er en almindelig antagelse at sporvognen av idag
er omtrent som sporvognen for både 10 og 20 år siden.
Det kunde derfor være fristende å gå litt inn på den
bemerkelsesverdige tekniske utvikling som sporvognen
m. m. har undergått i de senere år. Jeg skal dog inn
skrenke mig til å henvise til tabell 1 og 2, som gir ende!
motordata og vogndata for ’moderne sporvogner.
0 E. R. J. 1923. Vol. 62, s. 289 henholdsvis V T 1926,
s. 817.
kolorerte, ofte artistisk utførte plakater anbringes iøine
fallende på de steder hvor man ikke kan undgå å se dem.
Man møter dem så å si på alle livets veier, i fabrikkene,
i stasjoner og ventehaller, ombord i dampbåtene, hvor
automobiltrafikken koncentrerer sig eller krysser jern
baner o.s.v. Også pressen, filmen, brosjyrer ’m. m. tas
i bevegelsens tjeneste.
I det møte som efter Fabrikktilsynets initiativ blev
holdt den 20. ds. var der arrangert en utstilling av
materiale som på utmerket Imåte belyste de amerikanske
metoder på dette område og der blev holdt en rekke
belysende foredrag.
Apropos bevegelsens navn: Med sin evne til å lave
korte og fyndige slagord har amerikanerne med vanlig
treffsikkerhet kalt denne bevegelse «Safety first». Snart-
sagt hvor man ferdes i U. S. A. støter man på en eller
annen anvendelse av dette amerikanske lynblink. Med
ekte norsk sprogengstelighet har Sjefinspektøren for
Fabrikktilsynet i sin innbydelse til det forannevnte møte
tatt pippen av det amerikanske lyn ved å oversette det
til: «Ta-vare-på-helsen»-bevegelsen. Dette seksstavelses
tre-bindestreks uhyre av et navn er jo helt missvisende.
Det påminner bare om at man må hente doktoren når
man har influensa eller holde diét når man har vondt i
maven. Av lynet er der ingenting igjen. Folk vil ikke
komme til å bruke det, iman faller tilbake på det ameri
kanske («Safety first» — og vårt sprog er blitt et engelsk
ord rikere.
La oss forsøke å snakke norsk i Norge og kalle det
«Sikkerhet først», det treffer midt i blinken.
72 TEKNISK UKEBLAD Nr. 8 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
