Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 22. mars 1929 - Markedsbrev fra New York, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Over 24 500000 biler er nu registrert og i bruk i
U. S. A., nemlig 21 468 596 passasjerbiler og 3123 774
lastebiler. Næsten en fjerdedel av disse innbyttes årlig
for nye modeller, så at over 4 000000 biler trenges årlig
alene til innenlandske replaseringer. Når man også tar
i betraktning at U. S. A.s befolkning fremdeles vokser og
at eksporten av biler er i stadig stigende, så kan man
forstå at automobilindustrien fremdeles har en glimrende
fremtid foran sig. Eksporten av biler beløp sig i 1928
til over 850 000, d. v. s. ca. 18% av årsproduksjonen, og
vil i de kommende år utvilsomt vokse tid det mange
dobbelte. Antallet av biler i bruk i U. S. A. er fordoblet
siden 1922, idet der ved utgangen av det år var registrert
kun 12 238 375 biler.
Den relative stilling av de forskjellige fabrikanter
utviste ingen radikal forandring som følge av årets
hårde konkurranse. En av de små fabrikanter opga kam
pen i årets løp, nemlig «Velie». De andre hadde i sin
helhet et utmerket år. Registrasjonen (eller detadjsalgene)
av de mest kjente ’merker i de første ti måneder av året
gjengies her:
Derefter kom de mindre selskaper i følgende orden:
Graham Paige, Packard, Hupmobile, Reo, Chandler,
Marmon, Franklin, Auburn, Peerless, Jordan, Gardner,
Stutz, Moon, Steams-Knight, Elcar etc. I den ovenstående
liste er to forskjellige merker plassert sammen i tallene
for Willys-Overland, Hudson-Essex og Oakland-Pontiac,
fordi disse to merker selges gjennem de sa’mme forhand
lere og under samme salgsdireksjon fra de respektive
fabrikker. Hvis hvert merke blev betraktet for sig vilde
Buick kommei i 3. plass, Pontiac i 4., Essex i 5., Whippet
(Överland) i 6. og Chrysler i 7. plass. Betraktes total
produksjonen av de forskjellige selskaper kommer Gene
ral Motors i 1., Ford i 2. og Chrysler i 3. plass. Detalj
salgene i de første eleve måneder for disse tre selskaper
gjengis her:
General Motors Corps, tilsammen 1 260 360 (Chevro
let 756 362, Buick 187 131, Pontiac 176 595, OldsJmobile
70 996, Oakland 32 876, Lasalle 19 117 og Cadillac 17 283).
Ford Motors Corp. tilsammen 428 875 (Ford 423 101
og Lincoln 5 774).
Chrysler Motors tilsammen 315 753 (Dodge 139 601,
Chrysler 138 426, Plymouth 25 471 og De Soto 12 255).
De to siste Chrysler-merker er nye, idet Plymouth
(4 cylindre) kom ut i juni og De Soto (6 cylindre) kom
ut i august. Omkring 1. april iår kommer General Motors
tit ’med en ny 8-cylindret bil som skal hete «Viking».
Omtrent samtidig vil Marmon komme ut med en mindre
8-cylindret bil som skal kalles «Roosevelt». Stutz kom
ved begynnelsen av året ut med en stor 8-cylindret bl!
som fikk navnet «Black Hawik». Andre nyheter ved års
skiftet var en 6-cylindret Chevrolet, en større Pontiac
bil, en ny Dodge Bros, bil, nye modeller i Hudson-Essex,
Willys-Overland o.s.v. Adskillige prisreduksjoner fam
også sted, spesielt i Dodge- og Hudson-Essex-bilene.
Konkurransen i 1929 vil derfor om ’mulig bli ennu skar
pere enn før. De største forøkelser i salg synes iår å
skulde falle på Ford og på Chryslers produkter. Fords
produksjon er nu over 7000 biler pr. dag. Av nye kom
binasjoner kan nevnes at Hupmobile nylig har overtatt
Chandler.
I de fleste av de øvrige industrier var 1928 et middels
godt år. I cellulose- og papirindustrien begynner der å
bli adskillig overproduksjon, spesielt av avispapir. For
hele året beregnes totalproduksjonen av papir til ca.
10 0’00 000 tonn, en forøkelse av 3 % over 1927. Cellulose
og tremasseproduksjonen lå omkring 1 % lavere enn i
1927. Prisene var gjennemgående mindre tilfredsstil
lende. — I tekstilindustrien bedret forholdene sig noget
i annet halvår, men industrien lider ennu under over-
produksjon. Kunstig silke («rayon») vinner stadig større
innpass og i forskjellige brancher, som f. eks. dame
undertøi, har det næsten helt fortrengt bomullsvarer. —
Olje-(petroleums-)industrien såvelso’m gummiindustrien
lider også under overproduksjon omenn forholdene i
1928 var betydelig bedre enn i de nærmest föregående
år. Utsiktene tyder på fortsatt bedring i 1929. — Tre
last- og lær-industriene hadde et ganske godt år i 1928
og utsiktene er lovende. Der skulde bli et godt marked
her i 1929 for skandinaviske huder av passende kvali
teter. — Jernbanene hadde mere frakt og gjennemgående
et bedre år enn årene forut, men lider under for megen
statskontroll. Skibsfarten tok litt opsving i fjoråret men
har ennu ikke etablert sigpå en lønnende basis. Aviasjons
industrien tok et stort opsving, men går ennu i sine
barnesko. — Kullindustrien hadde et meget dårlig år,
vesentlig på grunn av ovenproduksjon. — Radio-fabri
kantene hadde et utmerket år.
Prisindeksen for en gros vareprisene har vist liten
forandring i årets løp, som utvist av nedenstående tabell
utarbeidet av Arbeidsdepartémentet i Washington.
1928 Fødevarer [Klær Brensel Totalt
(Gjennemsnittaprisen for 1926 = 100.)
Verdien av landets eksport var ifjor den høieste for
noget år siden 1920 og oversteg $ 5 000 000000. — Im
porten var omkring 2 % mindre enn i 1927 og beløp sig
til ca. $ 4 100000000. Den gunstige handelsbalanse over
steg derfor fjoråret med $900 000 000. Av totaleksporten
utgjorde ferdigfabrikerte varer $ 2259 386 000, delvis fa
brikerte varer $ 716 512 000, ferdige (spiselige) fødevarer
$ 467 033000, uferdige (rå) fødevarer $ 293 487 000 og
råmaterialer til bruk i fabrikasjon $ L 293264000. Av
totalimporten utgjorde ferdigfabrikerte varer $ 906916000,
delvis fabrikerte varer $ 762 622 000, ferdige fødevarer
$ 405 496 000, rå fødevarer $ 549 542 000 og råmaterialer
$ 1 466 544 000.
Arbeidsmarkedef var meget rolig uten nogen streiker
eller andre forstyrelser av betydning. Efter de første
3—4 måneder var der ingen arbeidsløshet. Arbeidsløn
ningene holdt sig vesentlig uforandret.
I statsøkonomisk retning bragte 1928 videre skatte
lettelser og en videre forminskelse av statsgjelden på
over $ 680 000000. Finansmarkedet var meget aktivt.
Ny-finansieringer beløp sig til $ 9 691 611 499, av hvilke
$ 8 115000 000 var for innenlandsk regning og ca.
$ 1 576 000 000 for utenlandsk regning. Akjespekulasjo
nen på børsene var også meget aktiv over hele landet,
og spesielt på New York Stock Exchange som er den
største av 12—45| børser herover. Resultatet av all denne
aktivitet blev en gradvis stramning i pengemarkedet inn
til lånerentene (for «demand loans») i desember gikk op
til 12 % for en kort tid. Renten for «demand» (eller
«call») lån varierte i årets løp mellem 5 å 12 %, og for
«time» lån ’mellem 6 å 8%. Disse er usedvanlig høie
lånerenter. En av de bidragende faktorer til det stramme
pengemarked var et tap av gull i årets løp på over
$ 400 000000, d. v. s. gulleksporten oversteg gullimpor
ten med dette beløp. Rediskonteringsraten har holdt sig
på 5 % siden sist juni.
I 1929 blir sannsynligvis pengemarkedet den avgjø
rende) faktor i forretningslivet. Hvis der blir tilstrekkelig
ledig kapital og rimelige lånerenter så skulde der bli en
fortsettelse av de gode tider fra 1928. Og utsiktene er
lovende, ialfall for de første seks måneder.
1. Chevrolet 722 229 7. Chrysler ... 131 440
2. Ford 356 513 8. Dodge ... 128792
3. Willys Överland 210264 9. Nash ... 102 912
4. Hudson Essex 205 000 10. Studebaker ... ... 97 153
5. Oakland-Pontiac 204 733 11. Oldsmobile ... ... 67 387
6. Buick 176 282 12. Durant ... 64 689
Januar ... 98,5 96,7 90,8 80,8 96,3
Februar ... 97,7 96,6 91,0 81,1 96,4
Mars ... 98,0 96,5 91,0 80,8 96,0
April ... 99,5 96,5 92,5 80,8 97,4
Mai ... 101,2 96,6 93:,5 81,8 98,6
Juni ... 100,3 96,3 93,9 82,1 97,6
Juli ... 102,3 96,8 94,4 82,8 98,3
August ... 104,1 96,3 94,6 84,6 99,9
September ... ... 106,9 95,6 94,7 85,1 100,1
Oktober ... 102,3 96,1 95,0 84,9 97,8
November ... ... 400,1 96,1 96,0 84,4 96,7
Desember ... ... 98,0 96,1 96,8 83,5 96,7
120 TEKNISK UKEBLAD Nr. 12 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
