Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 12. april 1929 - Direktør J. Marstrand Jørgensen - Broen over Lillebælt, av H. Flensborg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sammentrengt referat av foredrag i N
Foredragsholderen meddelte innledningsvis at spørs
målet om en bro over Lillebælt var mere enn 40 år
gammelt, men først i 1924 lykkes det å få den fornødne
bevilling.
Fergefdrbindelse finnes nu mellem Fredericia ogStrib,
hvor beltet er ca. 2 kim bredt, men broen er förutsatt
bygget litt sydligere hvor avstanden kun er ca. 825 m
(fig. 1). Vanndybden er på begge sider forholdsvis nær
land 10 å 20 m og når i midten 40 m eller noget mere.
Strømhastigheten som er hyppig skiftende, er målt til
3,6 m/sek. Største målte høivann ca. 1,5 m, største lav
vann ca. 1,6 m.
Bunnforhold: Under de øvre morenedannelser finnes
yngre tertiære lag av glimmersånd og glimmerlere. Un-
BROEN OVER LILLEBÆLT
Av barusjef H. Flensborg.
I. F. Oslo avdeling den 8. mars.
der disse finnes overalt et eldre tertiært lag, Lillebælt
leren,! som er ensartet, fet og stenfri, med ca. 32 % vann,
meget finkornet, absolutt uigjennemtrengeEg for vann.
Man har, foretatt Horinger uten å komme gjennem dette
lag hvis tykkelse er ukjent. Denne lereart har en meget
stor bæreevne og ansees vel egnet for fundalmentering,
når pilarene føres nogen; meter ned i léren.
Bæltet passeres årlig av ca. 10 000 fartøier. Broen
forutsettes derfor bygget som en høibro med 33 m fri
høide. Ejfter loven av 1924 var der förutsatt en jernbane
bro som dog skulde anordnes således at man senere
kunde tilbygge en veibro hvilende på de samme pilarer.
Jernbanebroen var — med et prisnivå omtrent svarende
til det nuværende — anslått til ca. 17 mill, kr., den nevnte
ved Thunes mek. verksted avgikk ved døden den 5. april
efter lengere tids sykdom.
Johan Marstrand Jørgensen var født den 24. oktober
1871 i Oslo. Han fikk sin utdannelse som maskiningeniør
ved Trondhjems tekniske læreanstalt fra hvilken han blev
uteksaminert i 1891.
Fra barndommen av hadde dampmaskinen fanget
Marstrand Jørgensens interesse, og det var hans mål å
slå inn på denne spesialitet. Imidlertid fikk han straks
efter avsluttet skoleutdannelse ansettelse som konstruktør
ved Nylands mek. verksted som på det tidspunkt mottok
sin første bestilling på lokomotiver til Norges’ statsbaner,
og Marstrand Jørgensen kom herved inn på lokomotiv
bygningen som senere skulde bli hans hovedppgave i
DIREKTØR J. MARSTRAND JØRGENSEN
Livet. — Ilmidileftid tilbragte han årene 1903—05 ved et
par større skibsverfter i Newcastle som skibsmaskin
konstruktør. I årene 1895—99 arbeidet han igjen ved
Nylands verksted i Oslo som skibsmaskinkonstruktør.
Fra 1899 og til sin død var Marstrand Jørgensen
knyttet til Thunes mek. verksted og Hamars jernstøperi
og mek. verksted som i nogen år var forbundet gjennem
venkstedsammenslutningen Norsk maskinindustri A/S.
Han var sjef for lokomotivavdelingen hos Thune, senere
leder av verkstedet i Hamar — i en årrekke som direktør
i selskapene. Han viet herunder lokomotivbygningen et
inngående studium og en aldri sviktende interesse og han
innla sig stor fortjeneste av det høie tekniske nivå som
denne gren av vår maskinindustri har nådd. Det over
veiende antall av damplokomotiver ved våre jernbaner
er siden århundreskiftet bygget ved de nevnte verksteder
og en sammenligning mellem de moderne lokomotiver
eksempelvis på Bergensbanens høifjellstrekning eller på
Ofotbanen med de vesentlig i utlandet byggede lokolmo
tiver som kjørte på våre baner for 20—25 år siden gir
billedet av eri sterk og målbevisst utvikling som vi kan
glede oss over. — Også bygningen av de elektriske
lokomotiver for våre statsbaner blev for den mekaniske
dels vedkommende overdratt til Thunes og Hamars verk
steder, og også her nedla avdøde et meget fortjenstfullt
arbeide.
Marstrand Jørgensens innsiktsfullhet på varmekraft
maskinenes olmråde blev også benyttet i undervisnings
vesenets tjeneste. En tid var han lærer ved Skiensfjor
dens mekaniske fagskole, senere i mange år lærer ved
den tekniske aftenskole i Vaterland. Ved Norges tekniske
høiskole fungerte han også i en årrekke som censor ved
eksamen i varmekraftmaskiner og lokomotiver.
Personlig var direktør Marstrand Jørgensen en nobel,
rettlinjet og samvittighetsfull. mann — elskverdig og for
ståelsesfull i samarbeide som i omgang. En stor venne
skare vil føle et dypt savn ved hans altfor tidlige bort
gang.
j||I81H|
12. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
