Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 10. mai 1929 - Norsk forbund for materialprøvning, av Olav Heggstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tuelle midler til publikasjoner av forsknings- eller prøv
ningsresultater.
11) Forandringer i disse statutter kan foretaes når
styrene i alle 3 foreninger er enig herom eller hvis enig
het ikke opnåes med to tredjedels flertall av et fellesmøte
av formann og 2 delegerte fra hver förening. Utgiftene
ved dette fellesmøte bæres med av hver förening.
Styret for forbundet består for tiden av ingeniør
IV. Gulowsen, Oslo, direktør 7?. Lorentzen, Bergen, pro
fessor O. Heggstad, Trondhjem, med den sistnevnte som
formann og ingeniør Gulowsen som varaformann. — Til
forbundets representant i det internasjonale forbund er
for årene 1929’—1931 valgt direktør Bjørnstad.
Den permanente komité for det nye internasjonale
forbund holdt sitt første møte i Ziirich den 5. januar
1928. For Norge mløtte her efter avtale mellem de 3
anstalter direktør Bjørnstad. Referat fra møtet er med
delt ;i «Teknisk ukeblad» for 4. mai f. å. Der blev på dette
møte valgt formann og 3 varaformenn for det nye inter
nasjonale forbund. Arbeidet blev opdelt i 4 hovedgrup
per, nemlig A. Metaller, B. Ikke-metalliske uorganiske
stoffer (bindemidler, sten, keramiske produkter), C> Or
ganiske stoffer og D. Spørsmål av almindelig betydning
(elastisitetsgrense, utmatting av metaller, mikroskopi,
korrosjon av metaller). Tidspunktet for den næste kon
gress blev fastsatt til juli—august 1931. Den skal holdes
i Ziirich.
Endelig blev det i Ziirich bestemt at den permanente
komités næste møte skulde holdes i Paris i juni 1928.
Dette møte blev så holdt den 21. juni. For det norske
forbund møtte her professor Heggstad.
På møtet blev programmet for kongressen i Ziirich i
1931 fastlagt i sine hovedtrekk. Man hadde på forhånd
fra de forskjellige land innhentet forslag til emner som
skulde behandles på kongressen og der var ialt bragt
ca. 200 spørsmål i forslag eller fra 40 til 60 for hver
hovedgruppe. Da det var utelukket å kunne behandle
alle disse spørsmål på en kongress besluttet man å gjøre
et passende utvalg således at ialt 34 emner kommer til
behandling, nemlig:
Gruppe A: Metaller: 1. Støpejern, 2. Mate
rialene ved høie temperaturer, 3. Utmatting, 4. Sveisning,
5. Skinner, 6. Prøvning av slagstyrke, 7. Lette metaller,
8. Betydningen av den moderne kunnskap om plastisk
deformasjon for metallprøvningen, 9. Fjærer og fjær
materialer, 10. Fremskritt innen metallografien.
Gruppe B: Ikke metalliske, uorganiske’
materi a l e r. 1. Naturlig og kunstig sten (betong),
2. Veimateniale, 3. Mørtel og betong. Jernbetongkonstruk
sjoner og massive byggverk som damanlegg, 4. Mørtel og
betong, laboratorieprøvning og lignende, 5. Alcement,
6. Cement med hydrauliske tilsetninger, trass, slagg
cement m. m-, 7. Armert betong, laboratorieforsøk og
lignende, 8. Keramiske produkter (begrenset til teglsten
og taksten).
Gruppe C: Organiske material er. 1. Al
mindelige problemer, 2. Tre, 3. Påstrykningsmidler (far
ver, fernisser o. 1.), 4. Lim og gelatin, 5. Asfalt og
bitulmen, 6. Brennmaterialer, 7. Papir og cellulose,
8. Tekstilemner.
Gruppe D. Spørsmål av almindelig
betydning. 1. Sammenhengen mellem materialprøv-
ning’ og anvendbarhet, 2. Forholdet mellem elastisitet og
plastisitet, seighet og sprøhet, 3. Slitasje, 4. Tråd, 5. Be
stemmelse av kornstørrelsen ved pulverformig materiale,
6. Ildsfarlighet og ildsikkerhet, 7. Målingenes nøiaktig
hetsgrad, 8. Optiske prøvningsmetoder også i kjemisk
henseende.
Under de her anførte grupper er der igjen en del
undergrupper, således at ialt ca. 60 spørsmål vil bli
behandlet.
Man besluttet at tiden for møtene i de 4 seksjoner
skulde fastsettes således, at det ikke, så langt det er
mulig, samtidig blir møte i flere seksjoner uten når det
gjelder rene spesialspørsmål. Derved skulde medlemmene
kunne, høre foredrag og delta i diskusjoner også i andre
seksjoner enn de de var spesielt interessert i.
Efter at antall spørsmål som skulde behandles var
begrenset på denne måte blev man enig om å anmode
alle deltagende land om å innsende foreløbige rapporter
vedrørende de spørsmål som de var imest interessert i
og som de kunde stille foredragsholdere for. Intet land
kunde innsende mere enn 20 rapporter. Fristen for inn
sendelsen av disse rapporter var satt til 30. desember
1928. — Alle disse foreløbige rapporter vil bli trykt, da
de antaes å ville inneholde verdifulle bidrag til belysning
av de forskjellige spørsmål. De vil bli trykt på et av
de 3 offisielle sprog engelsk, fransk eller tysk. Det er
imidlertid også tillatt en trykning i andre sprog, men
vedkommende land må da betale dette ekstra. Rap
portene skulde ikke være på mere enn 2000 ord og
tabeller og billedstoff måtte ikke ta mere plass enn
50 % av teksten. — Denne offentliggjørelse anser man
da også som en liten belønning for det arbeide som er
nedlagt i rapportene.
I slutten av 1929, når man har fått gjennemgått alle
foreløbige rapporter, vil så det endelige utvalg av emner
og foredragsholdere bli foretatt for kongressen i 1931,
og de utsette foredragsholdere vil da bli anmodet om å
utarbeide det endelige foredrag. Disse siste.vil bli trykt
og sendt om til de deltagere som melder sig til kongres
sen i god tid før kongressen skal holdes, så hele Imøte
tiden kan anvendes til diskusjon av de spørsmål som
kommer til behandling.
Man håper på denne måte å få et større utbytte av
kongressen enn elilers almindelig er tilfelle ved inter
nasjonale kongresser, idet som regel for mange emner
blir tatt op til behandling.
Det vilde ha vært meget ønskelig om det fra vårt
land også kunde blitt innlevert rapporter til kongressen,
men dessverre har dette ikke latt sig gjøre. Man får
imidlertid håpe, at det til næste kongress kan bli levert
bidrag også fra vårt land.
Materialprøvningen hos oss er jo sørgelig forsømt.
Den eneste statsanstalt i landet, nemlig N. T. H. mate
rialprøvningsanstalt, har de siste år hatt en gjennem
snittlig årlig bevilgning av kr. 2000—2500. Herav skal
bestrides utgifter til telefon, til kontorutgifter og trykk
saker samt porto i anledning all materialprøvning ved
anstalten, innkjøp av litt litteratur, tidsskriftabonnement,
innkjøp av materialer til ca. 120 studenters arbeide i
laboratoriet o.s.v. Til forskningsarbeide får man da selv
følgelig ikke noget tilovers. — Oslo materialprøveanstalt
192 TEKNISK UKEBLAD Nr. 19 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
