Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 17. mai 1929 - „Kungsholm“, av Sw. - Litteratur - Meddelelser fra Norges Statsbaner nr. 2 - Meddelelser fra Veidirektøren nr. 4 - Tidsskrift for kjemi og bergvæsen nr. 4 - Anmeldelse: Sollied, P. R.: Peter Hoffnagel 1721—1781, „Fabrique og Bergværck Entrepreneur“, av C. R. - Anmeldelse: Gröber, Heinrich: H. Rietschels Leitfaden der Heiz- und Luftungstechnik, av Olaf Osvold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
finsk badstu og andre bad samt gymnastikksal med meka
niske gymnastikkapparater og hvilerum.
111. klasses passasjerrum er også meget komfortable og
hyggelige.
Besetningens rum er fordelt på forskjellige steder i båten.
Forøvrig finnes alle de for kjøkken- og proviantavdelingen
nødvendige rum og store penterier. Barber og frisørsalonger
for hver klasse, kontor, butikker og förrådsrum er anordnet
som vanlig på moderne Atlanterhavsfarere.
Ventilasjons- og opvarmningsanordningen er meget
omfatten de.
Maskineriet. De to fire-takts dobbeltvirkende 8-cylind
rete Dieselmotorer, er som nevnt bygget av Burmeister &
Wains maskin- og skibsbyggeri i Kjøbenhavn. Motorene
er direkte omkastbare og direktkoblet til propellerakslene.
Ved 100 omdreininger pr. minutt, utvikler hver motor
9000 iHK- Cylinderdiametrene er 840 mm og slaglengden
1500 mm, middeltrykk 6,5 kg/cm2. To regulatorer, type
B. & W., holder turtallet innen 10% grensen. Hver pro
pellermotor veier 760 tonn, er 17,2 m lang og 9,1 m høi.
Vevakslene som er sammensatt av to deler, er 570 mm i diam,
og veier 125 tonn. Propellene er firebladet med 5,8 m
diameter og 5,9 m stigning. Materialet er manganbronse.
Propellakslens diameter er 520 mm.
Brenseloljen er opbevart i dobbeltbunnen. En. del av
dobbeltbunnen under maskinrummet anvendes for fersk
vann og smøreolje. For kjøling av hovedmotorenes stempler
anvendes smøreolje, av denne cirkulerer 250 tonn pr. time.
Cylinderkjølevannet leveres av en 30 eHK elektrisk dreven
centrifugalpumpe for hver motor.
Av hjelpemaskiner kan nevnes 3 Dieselgeneratorer og
3 Dieselkompressorer. Dieselmotorene som driver ASEA
likestrømsgeneratorer, har 3 cylindrer med 550 mm diam.,
1000 mm slag. Hver generator utvikler 450 kW ved 230 V
og 175 omdr./min.
Luftkompressordieselmotorene er 4 cylindret med 550
mm diam, og 1000 mm slag, omdr./min. 160. De er for
synt med svinghjul og direkte koblet til kompressorene,
som er av tre-trinstypen med 860—775—172 mm diameter
og 400 mm slag. Alle disse 6 motorer er levert av Göta
verken.
I særskilte rum er opstillet 2 oljefyrte skotske kjeler,
hver på 130 m2 heteflate.
Der finnes særskilte verkstedrum for hovedmaskineriet
og hjelpemaskinrummet. Fartøiets frysemaskineri består
av to vertikale CO2 maskiner med dobbeltvirkende Nie
meyer kompressorer, drevne av 45 eHK motorer. Kjøle
rummene for last og forråd har et samlet volum av over
6650 m 3.
Ved fartprøven som utførtes utenfor Göteborg, opnåddes
følgende middelverdier av farten = 17,72—18,4 og 17,61
knop. Vibrasjonerl kunne ikke konstateres og i kahytten
merkedes ikke engang at motorene var i gang. Sw.
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur kan an
skaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Norges Statsbaner nr. 2
(april 1929) er utkommet med følgende innhold:
Den förestående jernbanebygning (Nordlandsbanen,
forts.). Baneinspektør H. Rabstad: Om korreksjon av
kurver i gamle jernbanespor. Ingeniør S. Haag: Son
dérboring i lere. Jernbaneanleggenes cirkulaersamling.
Amerikansk tunhelbygning. Litteratur.
Meddelelser fra Veidirektøren nr. 4
(april 1929) er utkommet med følgende innhold:
Den påtenkte ferjeforbindelse Horten—Moss. Over
ing. Th. Riis: Asfaltarbeider i 1928. Produksjon og
omsetning av mineraloljer (foredrag av dir. G. Askvik).
Overing. J. Sund: Snesikjermer langs veiene i Vest
fold. Ing A. Rønning: Grafisk beregning av rute-
vogners akseltrykk. Samarbeide mellem jernbaner og
biler. Vei- og bilstatistikk fra forskjellige land.
Mindre middelelser. Litteratur.
Tidsskrift for kjemi og bergvæsen nr. 4
(april 1929) er utkommet med følgende innhold:
Otto Jerwell: Melkesyren i organismen og dens for
hold til muskelarbeidet. Kjell Lund: Trekk av den
moderne flotasjon. Prof. dr. Erling Schreiner (døds
fall). Forsøk ved svenske gruber med større lufttrykk
ved maskinboring. Litteratur. Foreningsefterretnin
ger. Notiser.
BOKANMELDELSER
Sollied, P
. R., ingeniør: Peter Hoffnagel 7727—
7787, „Fabrique og Bergværck Entrepreneur“.
En industrifantast fra merkantilislmens dager.
Det er ikke mange utenfor våre industrihistorikeres
kreds, som kjenner til, at skaperen av den bekjente
Herrebø-fajance het Peter Hoffnagel. Det var nemlig
denne, som på sin eiendom Herrebø ved Fredrikshald
anla Herrebø fajancefabrikk. Forf. gir oss i sin bro
sjyre en interessant beskrivelse av denne merkelige og i
mange henseender godt utrustede manns levnetsløp og
virke. Driften av hans store landeiendom kunde ikke
lenge tilfredsstille hans virksomme natur og han kastet
sig derfor nokså snart inn i industriell vinksolmhet, idet
han først oprettet Herrebøfabrikken og derefter anla en
lignende fabrikk ved Kjøbenhavn. Da han så måtte for
late disse virksomheter, kastet han sig inn i bergverks
foretagender og det kan i den forbindelse noteres, at han
i 1771 foreslog oprettelse av et offentlig skjerpekontor
for Norge, et forslag som dog ikke falt i god jord hos
Oberbergamtet på Kongsberg og Hoffnagels attråede
stilling som «mineralinspektør» sønnenfjells ved dette
kontor blev der ikke noget av. Av de bergverksforeta
gender, som han fikk igång, kan nevnes et «Geverkskap»
for drift av et kobber-, bliy- og sølvverk i Bamle, videre
drift av Glittenberg grube i Hiterdal, smeltehytte for
fremstilling av smaltefarver av Imalmen fra de da nyop
dagede Skutterud koboltgruber på Modum, og en tid
var han også ansatt ved Hassel jernverk på Eiker og
vissnok også ved Konnerud bly- og sølvverk ved Dram
men. Hans mange industrielle tiltak bragte ham dog
atter og atter skuffelser og grunnen var nok hans høist
utilstrøkkelige teknisk-økonomiske innsikter.
Ethvert bidrag til å utvide kjennskapet til vår indu
strihistorie må hilses med glede og forf. har i denne
brochyre gitt oss et ganske interessant bidrag fra dan
sketiden vedkommende særlig vår sønnenfjelske berg
industri. C. R.
Gröber, Heinrich, prof. dr. ing.: H. Rietschels
Leitfaden der Heiz- lind Luftungstechnik.
8. forbedrede utgave: 319 sider, 308 tekstillustrasjo
ner, 26 talltabeller og 10 hjelpetabeller. Prisinnb. Rm. 36.,
Julius Springers forlag, Berlin 1928.
Siden prof. Rietschel i 1893 utgav sin «Leitfaden», er
der på varme- og ventilasjonsteknikkens område skjedd
mange og store fremskritt, som har foranlediget gjen
tatte omarbeidelser og utyiidelser av dette verk. Efter
prof. Rietschels død overtok dr. Brabbée nybearbeidelsen
av verket, og nu har dr. Gröber som hans efterfølger i
professorstillingen ved den tekniske høiskole i Berlin
overtatt bearbeidelsen av det nye B’. oplag.
Det foreliggende verk er utarbeidet i 3 hoveddeler.
Første del beskriver utførlig de forskjellige öpvarmnings
systemer, og ventilasjonsmåter. Denne del er helt om
arbeidet siden forrige utgave i 1924. Et helt nytt avsnitt
er medtatt o’m opvarmningens og ventilasjonens hygie
niske betydning, utarbeidet av prof. dr. med. J. Biirgers
leder av det hygieniske institutt ved universitetet i Königs
berg. Annen del er viet beregninger og understøttes
17. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 209
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
