Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 7. juni 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Brochmann, Georg: De store opfinnelser. Forskning og fremskritt, II. bind, av Thv. H. - Anmeldelse: Georgi, F. og A. Schubert: Die Technik der Stanzerei, av Sw. - Anmeldelse: Hennig, Karl Wilhelm: Betriebswirtschaftslehre der Industrie, av Sw. - Mindre meddelelser - Spenningsmålinger på broer, av K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forskjellige former av vindmotorer. Også Flettners rotor
skib får sin omtale.
Bokens hovedavsnitt er betitlet «varmekraftmaskiner»
og omfatter — særdeles inngående for en populær frem
stilling å være — den veldige gruppe av motorer som
omsetter den kjelmiisk bundne varmeenergi i kull, olje og
andre brennmaterialer i bevegelsesenergi. Man følger her
utviklingen fra de første primitive «kruttmaskiner», gjen
nem den tornefulle opfinnerbane som har karakterisert
dampmaskinens utvikling —1 og. frem til våre dagers høit
utviklede damjpturbiner og dieselmotorer. Dette avsnitt
gir et innblikk i den imenneskelige erobring av materien
som er vel verdt å lese.
I etpar kortere avsnitt tilslutt behandler forf. ener
giens overføring fra sted til sted, ved mekaniske hjelpe
midler for de kortere avstander, ved elektriske motorer
og generatorer for de lengere avstanders vedkommende.
Georg Brochmann har en lett og smidig evne til å gi
den for legmannen vel nokså tørre materie en under
holdende form. Hans fremstilling vidner om en glødende
begeistring for de tankens stormenn solm. gjennem sit ar
beide har muliggjort de enor*me tekniske fremskritt vi
idag er vidne til. Der kan naturligvis gjøres innvendin
ger. På sine steder kan behandlingen synes å være vel
bredt anlagt, mens en noget mere uttømmende forklaring
eller et mere instruktivt billedmateriale kunde ønskes
på andre steder. Men materien har jo et så veldig om
fang at den subjektive vurdering av vesentlig og uvesent
lig må ha sitt spillerum.
Om 2. binds utstyr gjelder fremdeles tildels hvad
jeg uttalte i min anmeldelse av* 1. bind: Det gode papir
krever et renere trykk, ikke så mange «spisser» mellem
maskinsatsens typer. Og illustrasjonene kunde være
bedre — særlig for autotypiens vedkolmmende. Derimot
er mange av strekfigurene klare og instruktive.
Men disse innvendinger blir dog av underordnet be
tydning når man ser hen til det store oplysningsstoff
som verket faktisk bringer — og det til en efter våre
forhold meget billig pris. Som oplysningsskrift har ver
ket siikkerlig sin store misjon, og man må håpe at der
blir solgt mange eksemplarer. Thv. H.
Georgi F. og A.Schubert: Die Technik der Stanzerei,
der Pressen, Zichen und Prågen der Metalle.
6. omarbeidede, og forbedrede oplag med 267 illustra
sjoner, 1 diagram og tabeller, 282 sider. Leipzig 1929.
Dr. Max Jänecke Verlagsbuchhandlung. Bibliothek der
ges. Technik, Band 201. Heftet Rm. 10,80, i linbind
Rm. 12,30.
I det nye oplag som i de tidligere er det den praktiske
viden mere enn teori som forfatterne tilsikter. Leseren
vil da også finne et materiale anvendbart til direkte ut
nyttelse i praksis. Første avsnitt behandler råmaterialenes
egenskaper og metallenes bearbeidelse. Herefter følger
beskrivelse av stanser, stanseverktøi, fallha’mmere, spin
del- og ekscenterpresser. I de følgende kapitler behandles
trekning av metaliler, snitt- og trekkverktøi, hydrauliske
presser og disses prøvning, materialets deformering i
pressverktøiet, fallhammernes, svinghjuls- og friksjon
spindelpressenes arbeidsydelse etc. Også trådtrekning og
rørtrekning omtales og i forbindelse med föregående be
handles beregning og avvikling av flater for bestemmelse
av arbeidsmaterialets størrelse og forlm før bearbeidelsen.
Avsnitt XVIII og videre behandler ipregning og prege
anordninger, metallkapselfabrikasjon, Buchonpresser og
fremstilling av aluminiumhylser, ennvidere heltrukne stål
rør og spesialfabrikasjon av hullegemer. Fremstilling av
bordbestikk av blikk med planer av et sølvbestikkverk
sted, fremstilling av smijernvinduer, lokkmaskiner, herd
ningsanordninger, legeringer, valg og behandling av verk
tøi, spesialstål, rustfritt stål, bearbeidelse av stanse- og
pressverktøi og tilslutt om forebyggelse av ulykker i
stanseverksteder. Bokcn er rikt illustrert og forsynt med
tabeller. Til slutt vil jeg henvise til Bibliothek der ges.
Technik, bind 221 «Der Schnitte- und Stanzenbau» og
bind 217 «Die Blechbearbeitungstechnik» som supplerer
«Die Technik der Stanzerei». Sw.
Hennig, Karl Wilhelm: Betriebswirtschaitslehre
der Industrie.
167 sider med 57 illustrasjoner i teksten og 6 tillegg.
Berlin 1928, Julius Springer. Pris heftet Rm. 11,00 og
innbundet Rm. 12,50.
Det er ingen lett opgave å skrive en bok som passer
såvel for en teknisk høiskole som for det praktiske liv,
en bok som kan være en fører for den der studerer
industri, teknikk og rettsvidenskap og som samtidig kan
understøtte den industriledende i hans reorganisasjons
arbeide. Det må sies å ha lykkes professor Hennig i
foreliggende bok. Det rikholdige material som her er
sahilet, vil med nødvendighetens vekt presse sig inn på
den våkne bedriftsleder. Betriebswirtschaftslehre der In
dustrie omfatter følgende hovedavsnitt: I. Einfuhrung. —
II. Die Leitung. — III. Arbeitnehmerangelegenheiten. —
IV. Einkauf. — V. Verkauf. — VI. Lagerwesen. — VII.
Fertigung. — VIII. Rechnungswesen. Rasjonaliseringen
må om den skal bære frukt omfatte alle bedriftens om
råder. Om utlandet har tatt avdeling for avdeling i den
tid rasjonaliseringen var i sin vorden, er der ingen grunn
til, nu når det ferdige material står til disposisjon, å for
søke innført nogen spesiell norsk rasjonalisering, der
atter skal utprøves avdeling for avdeling. Foreliggende
bok vil være en god støtte i det påbegynte rasjonali
seringsarbeide. Siv.
MINDRE MEDDELELSER
SPENNINGSMÅLINGER PÅ BROER. På den nye
bro over Elben ved Hamburg har man anbragt en anord
ning, som tillåter å kontrollere belastningsspenningene i
enkelte brodeler ved direkte målinger. Metoden beror
på at tonehøiden hos en utspent stålstreng er avhengig
av den stramning som optrer i den. På de steder av broen
som skal kontrolleres anbringes en stålstreng mellem to
faste punkter. Ved en bestemt spenning gir strengen en
bestemt tone, som iikke forandrer sig så lenge festepunk
tenes avstand forblir uforandret. Men så snart der inn
trær forandring i strekk- eller trykkspenningen i staven
av brofagverket, forandrer også avstanden mellem de to
festepunkter sig og dermed spenningen i stålstrengen
samt tonehøiden. På grunn herav kan spenningens for
andring beregnes. På broen ved Hamburg finnes 20 så
danne målesteder på punkter som særlig påvirkes av en
ytre belastning. De faste punkter er anbragt og stren
gene innspent allerede før monteringen, så at gjennem
tonens forandring efter moteringen de av egenvekten hos
broen forårsakede spenninger, kan bestemmes. Måle
stedene står under stadig kontroll, hvilket er av betyd
ning spesielt da den tilfeldige belastning ved trafikken
har tendens til å vokse. Man har allerede funnet at i
flere konstruksjonsdeler i virkeligheten hersker andre
spenninger enn de som blev beregnet teoretisk. lakt
tagelsene av strengenes toner skjer i en central, hvorfra
en elektrisk ledning fører til hvert målested. Disse kan
efter tur innikobles med en linjevelger og man opfanger
tonen Imied telefon eller i høitaler. Stålstrengen på måle
stedet bringes til å lyde ved en elektromagnetisk anord
ning og bestemmelsen av tonehøiden skjer ved sammen
ligning for hver streng med en normalstreng, som gir
den rette tone i ubelastet tilstand. Av forskjellen i tone
høiden kan spenningen avleses direkte på en skala; til
høiere tone svarer strekk, til lavere tone trykk. Tempera
turforandringer innvirker ikke, hvis den betreffende del
av broen og strengen er av samme material, i tootsatt
tilfelle kreves en korreksjon. Metoden kan naturligvis
også tillempes for en allerede ferdig bro ved å innbygge
målesteder med strenger, avsperre trafikken og spenne
strengene således at de i broens ubelastede tilstand gir
samme tone. Siden kjører man vogner med kjent last
over broen, så at man kan beregne tilleggsspenningene
gjennem dem og iaktta forandringene i tonehøiden. Man
7.juni 1929 TEKNISK UKEBLAD 241
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
