Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 28. juni 1929 - Ofotbanens elektriske drift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr-26
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR. M. N. I. F.
28. JUNI 1929
INNHOLD:
Ofotbanens elektriske drift. Bergavdelingen ved Norges tekniske høiskole. Det 4. nordiske elektroteknikermøte. - Direktør Sigurd Kloumann.
Harald Boes fond. Kykkelsrud-innstillingen som teknisk-saklig dokument. Norske elektrisitetsverken 28. årsmøte. Personalia. Forenings
efterretninger. Notiser.
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllinillllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll11111111111111111111111111111111111111 l
OFOTBANENS ELEKTRISKE DRIFT
NÅR FÅR BANEN ENERGI FRA NORSK KRAFTSTASJON?
Ofotbanen mellem Narvik og riksgrensen blev
som bekjent besluttet av Stortinget .i 1898 og den blev
åpnet for drift i 1903. Banens hovedformål er som be
kjent å transportere jernmalm fra de veldige jernmalm
gruber i det nordlige Sverige tilhørende det svenske
Luossavaara-Kiirunavaara A/B som i den anledning i
1898 i avsluttet en kontrakt med den norske stat.
krysser jernbanen omtrent midt mellem Narvik og riks
grensen. Vassdraget angis uten større reguleringsforan
staltninger og ved en forholdsvis billig utbygning å
kunne gil ca. 40 mill. kWh pr. år, hvilket er utilstrekkelig
for banens og bolagets behov fretnover, og der vil også
bli adskillig kraft disponibel for byen og distriktet.
Ca. 20 km i vest for Sildvikvann ligger Håkvik
vassdraget hvor kraftstasjon kan utbygges 4 å 5
km fra centrum av Narvik by. Dette vassdrag eies av
Narvik kommune og kan avgi et lignende energikvantum
som Sildvikvassdraget.
Ifølge denne kontrakt skulde den norske stat anlegge
og drive jernbanen, ’men det svenske selskap skulde be
tale utgiftene med banens drift og vedlikehold samt for
rente anleggskapitalen med 3,8 pct. pr. år. Senere er
der hertil knyttet en rekke tilleggsoverenskom.f/ar, hvori
også er inntatt bestemmelser om visse tonnasjeavgifter
for transport av malm utover fastsatt minimumskvantum.
Dessuten skal selskapet dekke omkostningene ved senere
forandringer og forbedringer som forøker jernbanens
kapitalverdi. — Kontrakten er uopsigelig fra selskapets
side inntil anleggskapitalen er fullt amortisert.
Noget lengere i syd, ved Skjomenfjordens sydende,
har et privat selskap erhvervet vannrettigheter i K j å r
davassdragel; selskapet har også gitt tilbud på
kraftlevering til jernbanen, byen og distriktet. Av dette
vassdrag vilde man kunne påregne) en ydelse av 70 å 80
mill. kWh pr. år. Her föreligger også muligheter for ut
nyttelse av tilstøtende vassdrag hvorved en veldig for
økelse av kraftmengden er mulig.
I 1920 besluttet Stortinget at Ofotbanen skulde om
bygges til elektrisk drift. Selskapet tilpliktedes å for
rente den i elektriseringen nedlagte kapital og å amorti
sere den i løpet av 20 år.
Det kraftprojekt so!m i den siste tid er kommet i
forgrunnen, er imidlertid en utbygning av Nygård
vassdraget på nordsiden av Rombaksfjorden. Dette
vassdrag eies også av Narvik kommune som for et år
siden erhvervet Stortingets tillåtelse til å foreta regule
r.inger i vassdraget. Kraftstasjonen for dette anlegg vil
bli beliggende 8 å 10 km fraj banen, på den annen side
av fjorden, og anlegget vil kunne levere ca. 80 mill. kWh
pr. år. Malmbolaget har tilbudt Narvik kommune å
finansiere denne utbygning med inntil 6,6 mill. kr.
Ombygningen av den ca. 42 km lange bane blev fuld
ført i 1923. Istedenefor straks å ta op til løsning spørs
målet om| utbygning av en passende norsk kraftkilde for
drift av vår del av banen, traff statsmyndighetene en
foreløbig ordning med leie av elektrisk energi fra de
svenske statsbaners enfase-anlegg ved Porjus. Denne
kontrakt er opsigelig fra norsk side med ett års varsel,
når man kan skaffe den fornødne energi fra norsk
kraftkilde. Den forutsetter levering av inntil 20 ’mill.
kWh pr. år.
Vi skal ikke gå nærmere inn på disse og ’mulige
andre kraftprojekter i distriktet som har vært bragt på
bane, vi skal heller ikke her ta standpunkt til hvorvidt
en stats-, kommunal eller privat kraftutbygning i dette
tilfelle vil være det mest hensiktsvarende. Vi har kun
villet nevne de alternativer som har vært under over.
veiel.se.
Tanken på å utbygge en passende kraftkilde på norsk
side har imidlertid vært under overveielse helt siden
spørsmålet om eletrisk drift av denne bane kom op. At
ikke denne opgave ennu er løst av våre statsmyndigheter
vidner om en sørgelig evneløshet, når det gjelder å
fremme vårt produktive liv ved foranstaltninger som er
oplagt nasjonaløkonomisk fordelaktige. Ofotbanen går
jo nemlig gjennem et dristrikt hvor en rekke vassdrag
av tilstrekkelig kapasitet såvel for denne banens drift
so!m for forsyning av Narvik) by og det omkringliggende
distrikt i overskuelig fremtid ligger så å si kloss op til
banens trace, og som kan utbygges med rimelige om
kostninger. Vi nevner de viktigste av dem:
Den i årene 1920—23 utførte ombygning av banen
til elektrisk driift med senere utvidelser har kostet 10 å
11 mill. kr. Herav faller* ikke mindre enn ca. 4 mill. kr.
på den ved kraftleien fra Porjus nødvendiggjorte for
lengelse av høispenningsledningen (80000 Volt) over
grensen og ned til Narvik — inkl, tilhørende under
stasjoner.
Angående eventuell anvendelse av norsk kraftkilde
blev der) i 1920 truffet følgende avtale: Bolaget er for
pliktet til å godkjenne anvendelse av norsk kraftkilde
såsnart der kan skaffes energi fra et norsk kraftanlegg.
Sildvikvassdraget som for en vesentlig del
eies av staten og hvis hovedmagasin er Sildvikvannet,
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
