Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 12. juli 1929 - Trondhjems tekniske mellemskole - Vår tids problem, av Kr. Enger - Turbinene ved Perak River kraftanlegg, Malaya, av C. Woxholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
men som kom til å bli beuyttet av Trondhjems gamle
gassverk, og i 1890-årene makeskiftet med Trondhjéms
kommune med tomten i Munkegaten, hvor skolens nu
værende bygning står.
Skolen kommer i godt naboskap, idet Videnskapernes
selskap, Trondhjems handelsgymnasium og Trondhjems
fagskole grupperer sig om tomten.
Forstanderskapets formann er for tiden direktør
. Høeg og skolens direktør, ingeniør H. 0. Christiansen.
VÅR TIDS PROBLEM
I alle civiliserte land er der en viss motsetning tilstede
lellem arbeidsgivere på den ene side og arbeidere (og
funksjonærer) på den annen side. Dette økonomiske
motsetningsforhold vil naturligvis alltid bestå.
Arbeidsgiverne vil fremholde, at lønningene må holdes
såvidt nede, at produksjonen blir tilstrekkelig billig og
dermed produktene. Arbeiderne vil fremholde, at løn
ningene må holdes såvidt oppe, at kjøpeevnen hos folk
blir tilstrekkelig til at produktene kan omsettes.
Begge parter har naturligvis til en viss grad rett.
Forholdet vil innstille sig på det beste for hele samfun
det, hvis ikke ensidige interessehensyn ved uheldige
naktmidler får en skadelig innflytelse på den naturlige
ikevektstilstand.
I de fleste civiliserte land er produksjonen av nød
vendighetsartikler fullt tilstrekkelig til at ingen behøver
å lide nød, dette til tross for at der samtidig kan herske
arbeidsløshet — periodisk endog stor arbeidsløshet. —-
Arbeidsløshet er, såsnart den blir av merkbart omfang,
et socialt onde, som de forskjellige samfund søker midler
Av C. Woxholt, ingeniør m.n.i. f., Manchester.
Dette anlegg utbygges av Perak River Hydro Elec
tric Power Company under tilsyn av konsulentfirmaet
Rendel, Palmer & Tritton, London, so’m samarbeider med
Vattenbygnadsbyrån i Stockholm. Spesifikasjonen var
utarbeidet av nevnte firmaer. Konsesjonen, som blev
underskrevet av Sultanen av Perak og de forenede Ma
layiske staters regjering høsten 1925, er på 80 år med
rett til overtagelse av staten om 50 år, mot full godtgjø
relse.
Turbinene for Perak, som er de største hittil bygget
i Storbritannia, blev kontrahert hos det kjente firma
Sir W. G. Armstrong Whitworth & Co., Ltd., London,
Manchester og Newcastle on Tyne. Der blev foreløbig
installert 3 vertikale Francisturbiner, hver på 12500—
15 000 HK og 94 omdreininger pr. minutt, idet fallhøiden
varierer fra 16,4 til 18,3 m. Under usedvanlig flom har
det hendt at undervannet steg helt op til kote 190. Men
som man vil se av fig. 1. ligger turbinens center på
kote 149,5, og det blev derfor nødvendig å beskytte sig
mot bakvannet. Istedenfor å gjøre bygningen sterk nok
til å opta dette ekstra yttre trykk valgte man å slippe
vannet inn, mot til gjengjeld å forsyne turbinene med
TURBINENE VED PERAK RIVER KRAFTANLEGG. MALAYA
klinkede platesjakter som rekker helt op til kote 170,
hvor de tætter mot vinkeljernsringer forankret i betongen.
Dette sees best i fig. 2 som viser en turbinopstilling i
verkstedet.
Fra inntaksluken, som er 5,5 X 6,5 m, ledes vannet
gjennem et klinket turbinrør av 5 m diameter øverst og
4,6 m nederst, og platetykkelse fra 8 til 13 mm ned til
turbintrommen. Forbindelsen mellem rør og tromme er
gjort til en viss grad ekspanderende, idet den består av
ulikebenede vinkeljerns flenser som klinkes sammen langs
den yttre rand m,ed et 1" mellemlegg.
Turbintrommen har en innløpsdiameter av 4,6 m og
er en platespiral med platetykkelse varierende fra 13 til
8 mm med dobbelt klinkning i langskjøtene. Den blev
forsynt med ekstra kraftige forankringer, da bare det
underste parti, op til omtrent midt på trommen, skal
støpes inn i betongen. Trommen skal, efter montering
og dikking på stedet, prøvetrykkes med et trykk av ca.
3kg pr. cm2. Herunder er den kun oplagt på et antall
mellemfundamenter, men boltet ned med en rekke 2"
ankerbolter. Man kan således komme til praktisk talt
alle skjøter for efterdikking, og alle platekanter er enten
til å bekjempe. Om midlene er der imidlertid imeget delte
’meninger. Midlet til å opheve en for stor arbeidsløshet
er ennu ikke funnet og det naturligvis fordi det ikke kan
finnes. Det blir en serie sammenhengende faktorer, som
måtte justeres efter tidens fordringer, om man vilde op
heve endel av årsakene til den overhåndtagende arbeids
løshet.
De samfundborgere som tjener godt, mener at skal
tene må ned. De samfundsborgere som har liten inntekt,
stemmer for at skattene skal gå op. En viss middelvei
er naturligvis riktig til enhver tid.
Der er imidlertid en «skatt» som alle burde enes om
å få ned, det er foreningskontingenten. Den «skatt» som
flere og flere av samfundsborgerne nu årlig betaler i
fagforeningskontingent, har nu forlengst overskredet det
rimelige maksimum, når man er opmerksom på, at pen
gene Prukes til underhold av en funksjonærstab i upro
duktivt propagandaøiemed. Denne «skatt» er ikke nogen
gjensidig-forsikringsavgift lenger, men et onde, en byrde,
en fast årsavgift til underhold av institusjoner, som mot
arbeider samfundsorganene i disses bestrebelser henimot
det beste for alle samfundsborgere. Nye lover til ordning
av dette forhold kommer snart. Lover med maksimtums
bestemmelser for fagforeningskontingenter, og offentlig
kontroll med hvad pengene bruk.es til. Den overhånd
tagende skattesvikt i mange kommuner peker også i den
retning, at Staten må regulere de private sammenslut
ningers rett til å pålegge samfundsborgerne «skatter».
Den enkelte samfundborger står her helt forsvarsløs like
overfor «organisasjonen».
Fremtiden vil vise oss dette. Der blir kamp, men det
rette — det samfundsbevarende — vil seire.
Kr. Enger,
M. N. I. F.
!86 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
