Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 26. juli 1929 - Ingeniørkongressen i Tokio - Dødsfall: Ingeniør Jonas Meling - Foreningsefterretninger - Norske kommunale ingeniørveseners forening, av K. J. B. - Kontinuerlige bjelker og plater, av Halfdan Pederssen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
j W. Weibu.ll fra Stockholm samt bergingeniør B. Kjerr
qn fra Göteborg. Ennvidere direktør J. S. Edström,
ästesås, bergingeniør O. Falkmann, direktørene T. M.
:son Lindhagen og J. Ruths fra Stockholm samt dispo
:nt 4. Ericsson, Nora.
Et blikk på disse navn vil gi et sterkt inntrykk av
/ilken vekt vårt i teknisk og produktiv henseende så
utstående nabofolk tillegger denne første almindelige
Hvad blir der gjort fra norsk side for å høste nytte
y lærdom av den utfoldelse av teknisk og industriell
den og evne som denne kongress vil mønstre?
DØDSFALL
INGENIØR JONAS MELING
ifølge «Stavanger Aftenbl.» avgått ved døden, kun 47
gammel.
Jonas Meling var født i 1882 som sønn av avdøde
ubsreder Andreas Meling. Efter endt skoleutdannelse
rog han til Tyskland og blev utdannet som maskin
geniør ved den tekniske høiskole i Hannover. Han blev
teksaminert i 1905 og nedsatte sig senere solm ingeniør
sin fødeby, hvor han siden har virket, særlig som
askinteknisk konsulent og som konsulent i patentsaker,
[et han drev sitt eget patentkontor.
Ingeniør Meling var en rettskaffen og rettlinjet mann,
rekommende og hjelpsom, og hans tidlige bortgang vil
:kke sorg hos alle som har lært den bramfrie, sym
itiske mann å kjenne.
Ingeniør Meling efterlater sig hustru Birgit, født
[etland, og to små barn.
FORENINGSEFTERRETNINGER
NORSKE KOMMUNALE INGENIØRVESENERS
ORENING skal efter innbydelse av kommunen holde
itt 22. årsmøte i Kristiansand 22.—24. august. Av de
nredrag som vil bli holdt kan nevnes: Trekk av Kri
tiansands historie av stadsingeniør Breen, gassmasker
g deres anvendelse i brandvesenet av brandsjef Sontum,
nerydning av landeveier av overingeniør Barth. sneryd
ing av gater og fortaug i Oslo av avdelingsingeniør
laldorf Dahl, kommunale anlegg for luftfarttrafikken av
irektør Meisterlin, kaikonstruksjoner av jernbetong av
avneingeniør Lunde og forrustninger ved vannledninger
g deres bekjempelse av overingeniør Stabell. Videre vil
ygningssjef Munch gi imieddelelser om Akers bygnings
esens registrerings- og kontrollsystem, avdelingsinge
iør Daldorf Dahl om driftsomkostninger ved gateren
oldets biler og stadsingeniør Eriksen om Haugesunds
enholdsvesen. Endelig vil der bli behandlet en rekke
mstillinger således fra bygningskomiteen om vedtekts
estemmelser for ildfaste etasjeadskillelser og om geby
er for det kommunale byggetilsyn, fra veikohiiteen om
ontrollen med gaterenholdet og fra endel spesialkomi
eer om utkast til hy vassdragslov, om brandfunksjonæ
enes faglige utdannelse, om godtgjørelse for brandvese
lers assistanse for brand utenfor egen kommune og om
ordeling av automobilavgiften.
Föreningens formann er stadsingeniør Thesen, Trond
jem, og sekretær ingeniør K. ]. Bøckmann.
K. ]. B.
KONTINUERLIGE BJELKER
OG PLATER
Av ingeniør Halfdan Pederssen.
I N. I. F.s jernbetongforskrifter angis formler og koeffi
sienter til bruk ved beregning av bøiningsmomenter for
kontinuerlige konstruksjoner med jevnt fordelt belastning
og for 2 og flere felter av like spennvidder. — eller inntil
for største spennvidde lik 1,2 ganger minste spennvidde.
Formlene har fått en så rummelig ramme åpenbart for å
benyttes som forenklingsformler i tilfeller, hvor en eksaktere
beregning ikke er påkrevet. Man kan imidlertid med lett
het bringe samtlige momentformler over i den ennu enklere
form: M™^5 = ± — , hvori a er en ferdig utregnet
a
koeffisient, som opfyller alle for hvert enkelt tilfelle gjeldende
spesielle betingelser.
Beregningen av koeffisienten a er ganske enkel.
Eksempel — 5 felter.
Største feltmoment i et endefelt.
For den ugunstigste belastning er oplagermomentet
\ 1
Mi = - 2 g+ p —
1 \ / 19
, , A (g + P)l (2g + p)l /1K , V 1
følgehg A = = 1 15 g+ 17 —
_(.15g+17p)2 l 2 _(g + p)l2
M maks- 2 . 382 (g +p) - a
p
med c ——, d. e. p=cger da
g
2888 (1 + c)2
a = — :——
(15 + 17 c)2
Største oplagermoment over 2.
For ugunstigste belastning er
3 I \ (g +p) I2
min M2 =•— —— 122 g+ 31 p l2 = -
836 \ / a
a= 836(1 +c)
3 (22 + 31 c)
I endefeltene er momentet praktisk talt det samme
fra 5 felter til feltantall co. I annet felt tiltar momentet
kun uvesentlig fra 5 felter til uendelig mange felter. I
tredje felt har man samme moment for 5 felter som for
uendelig menge felter; for de mellemliggende feltantall
er momentet en ubetydelighet mindre. Og i fjerde felt
er momentet overalt det samme som for uendelig mange
felter. Oplagermomentet over 1 er det samme for alle
feltantall over 5. Annet oplagermoment likeså fra 6 felter.
Og tredje oplagermoment er kun uvesentlig større for 6
felter og derover, men avtar hurtig med feltenes antall,
til det er likt momentet over midtoplagerne for feltantall co.
Man regner derfor for 6 felter og derover som for felt
antall co, idet alle felter fra 4 og derover betraktes som midt
felter og alle oplagef fra 3 og derover som midtoplager.
16 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1929
’9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
